Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Dårlig ånde, veiviser: Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Tannråte og betennelse i tannkjøttet
    • Skyldes dårlig tannhygiene som følge av mangelfull tannbørsting, betennelse i tannkjøttet og tannfestet
    • Ved forråtnelse dannes illeluktende svovelforbindelser av bakterier i tannkjøttlommer eller i belegg på tungen
    • Symptomer er dårlig ånde og tannkjøtt som blør lett ved tannpuss. Tannkjøttet blir svullent, glinsende, mørkerødt og lettblødende
  • Akutt halsbetennelse med pusspropper kan gi ubehagelig smak og lukt
    • Ved akutte smerter i halsen, dårlig allmenntilstand og feber bør man oppsøke lege mtp. vurdering av bakteriell halsbetennelse som kan kreve behandling med antibiotika
  • Kronisk bihulebetennelse, sinusitt
    • Langvarige bihuleplager kan gi dårlig ånde
    • Typisk for tilstanden foreligger grønt, seigt snørr, trykk og ømhet over bihulene, ofte nesetetthet, ømhet over bihulene
  • Munntørrhet som bivirkning av visse legemidler
    • En del legemidler kan føre til munntørrhet som gjør at personen er mer utsatt for å få dårlig ånde. Det gjelder spesielt legemidler som brukes i behandlingen av depresjon og andre mentale lidelser
    • Det kan også være blodtrykksmedisin, vanndrivende tabletter, beroligende midler eller sovemedisin
  • Vedvarende dårlig ånde ved forstørrede mandler, langvarige eller tilbakevendende mandelsteiner og fravær av tann- eller tannkjøttsykdommer, kan kreve behandling hos lege
    • Noen pasienter har dype sprekker (krypter) i mandlene uten at det er betennelse
    • I kryptene kan det samle seg døde slimhinneceller, kalk og annet materiale, som over tid kan danne mandelsteiner eller såkalte detrituspropper. På engelsk heter disse "tonsilloliths" eller "tonsil stones"
    • På mandelsteinene fester det seg munnbakterier og danner en såkalt biofilm. En del av bakteriene produserer illeluktende flyktige svovelforbindelser som gir dårlig lukt. Fjerning av varige mandelsteiner kan bidra til å redusere svovelforbindelser og dermed bedre lukten  
Annonse

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

  • Dårlig ånde uten bestemt årsak
    • Alle har av og til dårlig ånde, særlig om morgenen
    • Lungene skiller ut flyktige stoffer fra mat eller drikke som du har inntatt
      • Hvitløk
      • Alkohol
      • Fettrik kost reagerer noen på
      • Meieriprodukter kan gi søtsur ånde
    • Røykere er mer utsatte
    • Vegetarianere er mindre utsatte
  • Munntørrhet
    • Kan medføre dårlig ånde
    • Kan forebygges til en viss grad ved å drikke rikelig med vann utover dagen og å skylle munnen regelmessig med vann eller saltvann
  • Forbigående forstørrede mandler eller -mandelsteiner etter akutt halsbetennelse
    • Det er ikke uvanlig med forstørrede mandler i noen uker etter en akutt mandelbetennelse (tonsillitt)
    • I mandelsprekkene kan det dannes et hvitt belegg, og hvite propper med ubehagelig smak kan løsne
  • Frembrudd av visdomstann
    • Ved frembrudd av visdomstann kan det oppstå en betennelsesreaksjon som forårsaker dårlig ånde hos yngre mennesker
  • Sult og slanking
    • Jo lengre tid som har gått siden du har spist, jo større risiko er det for dårlig ånde ("sultånde")
    • Sult kan gi dårlig ånde på grunn av endring i stoffskiftet til bakterier i magetarmkanalen
    • Slike tilstander kan også føre til ketonemi med økt konsentrasjon av nedbrytningsprodukter (ketonlegemer) i blodet og i utåndingsluften - gir en karakteristisk lukt
Annonse

Sjeldne årsaker

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Dårlig ånde . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Porter SR, Scully C. Oral malodour (halitosis). BMJ 2006; 333: 632-5. PubMed
  2. Scully C, Felix DH. Oral medicine - update for the dental practitioner: oral malodour. Br Dent J 2005; 199: 498-500. PubMed
  3. Wu J, Cannon RD, Ji P, Farella M, Mei L. Halitosis: prevalence, risk factors, sources, measurement and treatment – a review of the literature. Aust Dent J. 2020 Mar;65(1):4-11. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  4. Kini VV, Pereira R, Padhye A, et al. Diagnosis and Treatment of Halitosis: An Overview. J Contemp Dent 2012;2(3):89-95. PubMed
  5. Rosenberg M, Knaan T, Cohen D. Association among bad breath, body mass index, and alcohol intake. J Dent Res. 2007;86:997-1000. PubMed
  6. Porter SR, Fedele S. Halitosis. BMJ Best Practice, last updated Nov 2017. bestpractice.bmj.com
  7. Villa A, Bruch JM. Bad breath. UpToDate, last updated May 06, 2021. UpToDate
  8. Tsuneishi M, Yamamoto T, Kokeguchi S, Tamaki N, Fukui K, Watanabe T. Composition of the bacterial flora in tonsilloliths. Microbes Infect. 2006 Aug;8(9-10):2384-9. doi: 10.1016/j.micinf.2006.04.023. Epub 2006 Jun 30. PMID: 16859950 PubMed
  9. Stoodley P, Debeer D, Longwell M, Nistico L, Hall-Stoodley L, Wenig B, Krespi YP. Tonsillolith: not just a stone but a living biofilm. Otolaryngol Head Neck Surg. 2009 Sep;141(3):316-21. doi: 10.1016/j.otohns.2009.05.019. PMID: 19716006 PubMed
  10. Kumbargere Nagraj S, Eachempati P, Uma E. Interventions for managing halitosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 12. Art. No.: CD012213. DOI: 10.1002/14651858.CD012213.pub2. PMID: 31825092 PubMed
  11. Ademovski SE, Persson GR, Winkel E, et al. The short-term treatment effects on the microbiota at the dorsum of the tongue in intra-oral halitosis patients - a randomized clinical trial. Clin Oral Investig. 2013;17:463-473. PubMed
  12. Kuo YW, Yen M, Fetzer S, et al. Toothbrushing versus toothbrushing plus tongue cleaning in reducing halitosis and tongue coating: a systematic review and meta-analysis. Nurs Res. 2013;62:422-429. PubMed
  13. Blom T, Slot DE, Quirynen M, et al. The effect of mouthrinses on oral malodor: a systematic review. Int J Dent Hyg. 2012;10:209-222. PubMed
  14. McCullough MJ, Farah CS. The role of alcohol in oral carcinogenesis with particular reference to alcohol-containing mouthwashes. Aust Dent J 2008; 53: 302. PMID 19133944
  15. Thrane PS, Young A, Jonski G, Rølla G. A new mouthrinse combining zinc and chlorhexidine in low concentrations provides superior efficacy against halitosis compared to existing formulations: a double-blind clinical study. J Clin Dent 2007; 18: 82-6. pmid:17913002 PubMed
  16. Hu D, Zhang YP, Petrone M, Volpe AR, DeVizio W, Giniger M. Clinical effectiveness of a triclosan/copolymer/sodium fluoride dentifrice in controlling oral malodour: a 3 week clinical trial. Oral Dis 2005; 11: 51-3. PubMed
  17. Niles HP, Hunter C, Vazquez J, Williams MI, Cummins D. The clinical comparison of a triclosan/copolymer/sodium fluoride dentifrice vs a breath-freshening dentifrice in reducing breath odor overnight: a crossover study. Oral Dis 2005; 11: 54-6. PubMed
  18. Wylleman A, Vuylsteke F, Dekeyser C, Teughels W, Quirynen M, Laleman I. Alternative therapies in controlling oral malodour: a systematic review published online ahead of print, 2020 Nov 23. J Breath Res. 2020;10.1088/1752-7163/abcd2b. PMID: 33227726 PubMed
  19. Dadamio J, Van Tournout M, Teughels W, et al. Efficacy of different mouthrinse formulations in reducing oral malodour: a randomized clinical trial. J Clin Periodontol. 2013;40:505-513. PubMed
Annonse
Annonse