Håndplager, veiviser

Hva fører til smerter?

• I hendene er det knokler og mange ledd. Det finnes et nettverk av muskler, sener og leddbånd, og det finnes mange nervetråder. Alle disse strukturene kan ved sykdom forårsake smerter
• Årsaken finnes som regel der smerten eller symptomet er lokalisert, men smerter fra håndledd kan stråle opp mot albuen
• I de fleste tilfeller er det for helsepersonell enkelt å stille riktig diagnose ved utspørring og undersøkelse av hånden. Fordi årsaken ofte er kjent, og plagene i mange tilfeller går fort over, oppsøker de færreste lege

Vanlige årsaker

• Senebetennelser i håndleddet
  • Oppstår ofte som følge av akutt eller gjentatt overbelastning
  • Smerter opptrer særlig ved bruk av hånden og fører til nedsatt funksjon i hånden
• Slitasjeforandringer i fingerledd (artrose)
  • Opptrer vanligvis hos eldre mennesker eller personer som har hatt store yrkesmessige belastninger på fingrene
  • Typiske foreligger hovne ledd som er ømme når de klemmes på, og de har nedsatt bevegelighet. Smerter kommer ved belastning. Oftest i de ytterste leddene i fingrene (Heberdenske knuter)
  • Eksempel slitasje i tommelen
• Karpaltunnelsyndrom
  • Skyldes at medianusnerven klemmes ved håndleddet, sjeldnere i albuen eller i armhulen
  • Gir smerter, prikking og nummenhetsfornemmelse på håndflatesiden av hånden og ut i tommelfinger, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren. Over tid oppstår svekket muskulatur
  • Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden
• Dupuytrens kontraktur
  • Tilstanden øker med alderen og er 5-10 ganger hyppigere blant menn enn kvinner
  • Er en sammentrekning, eller såkalt kontraktur, av senedrag i håndflaten og fingrene, som etter hvert gjør det umulig å strekke ut hånden og fingrene. Hånden blir knyttet, slik at du ikke kan åpne den
• Springfinger (triggerfinger)
  • Triggerfinger skyldes en irritasjon og opphovning av bøyesenen til én av fingrene, noe som medfører at senen (fingeren) "henger seg opp" i bøyd stilling
  • Tilstanden har fått sin betegnelse etter den posisjonen fingeren vanligvis er i, nemlig avtrekkerposisjon. Ofte klarer ikke fingeren å rette seg ut selv, men ved hjelp av press fra den andre hånden, vil fingeren brått "løsne"
• Leddbetennelse (revmatoid artritt)
  • Kronisk betennelsessykdom i kroppens små ledd, det vil si i hender og føtter spesielt
  • Rammer 1-2 prosent av befolkningen, hyppigst blant kvinner
  • Tilstanden starter snikende i de ytterste leddene, kan så flytte seg til leddene innenfor. Gjerne likt på de to hendene. Leddene er hovne, varme, smertefulle og har nedsatt bevegelighet. Morgenstivhet er typisk
• Beinbrudd
  • En lang rekke ulike beinbrudd kan oppstå i hånden
  • Feilstilling etter skade
  • Lokalisert ømhet på bruddsted

Sjeldnere årsaker

• Skade på ulnaris-nerven
  • Skyldes som regel klem eller støt mot nerven på baksiden av albuen, eventuelt ved skade i håndleddet eller trykk mot nerven på lillefingersiden av håndleddet (sykkelrytter)
  • Du får smerter og nummenhet i ringfingeren og lillefingeren, og de små håndmusklene inne i hånden kan svekkes
• Skade på radialis-nerven
  • Skyldes trykk mot radialisnerven ved midtre bakre del av overarmsbeinet (humerus), eventuelt nerveskade ved overarmsbrudd, eventuelt etter at skulderen har vært ute av ledd
  • Skaden skjer hyppigst under dyp søvn i alkoholpåvirket tilstand ved at overarmen blir utsatt for trykk mot baksiden
  • Strekkefunksjonen i håndledd og fingrer er lammet
• Lokalt smertesyndrom (refleksdystrofi)
  • Kan oppstå etter en skade, f.eks. et underarmsbrudd
  • Symptomene er en kombinasjon av tegn på svekket muskulatur, svekket følesans og endringer i huden
  • Smerte er det mest karakteristiske enkeltsymptom og står ofte ikke i forhold til den utløsende skaden
  • Smerten beskrives typisk som vedvarende, brennende og provoseres av bevegelse eller stress. Smerten kan forflytte seg ut i hånden og fingrene
• Diabetes type 1 og diabetes type 2
  • Kan langt ut i forløpet utvikle nerveskader som hemmer håndfunksjonen
• Seneavrivning
  • Er sjelden i hånden
  • Gir feilstilling, nedsatt aktiv bevegelse og nedsatt kraft i det leddet som rammes av skaden
• Infeksjoner i huden
  • Gir rødhet, ømhet, hevelse, smerter og nedsatt funksjon
• Svulster
  • Dersom den er utgått fra beinvev, kan du ofte kjenne den
  • I sener kan en svulst gi funksjonssvikt og følbar hevelse
  • Ganglion er en rund, "geléholdig", godartet "svulst" 0,5-2,0 cm i diameter utgått fra leddkapsel eller seneskjede

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hva består plagene i?
  1. Smerter
  2. Hevelse/kul
  3. Krokete finger
  4. Leddsmerter/stive ledd
  5. Hovne ledd
  6. Betennelse, infeksjon
  7. Prikking, dovenhetsfølelse i hånden
• Hvor er plagene lokalisert?
  1. I fingrene
  2. I hånden
  3. I håndleddet
  4. Vanskelig å lokalisere
• Er plagene/forandringene i begge hendene?
  • Ja
  • Nei, bare venstre
  • Nei, bare høyre
• Hvor lenge har du hatt plagene?
  • I dager
  • I uker
  • I måneder
• Har du hatt liknende plager før?
  • Ja, en gang
  • Ja, flere ganger
  • Nei
• Hvilke bevegelser utløser smerter?
  1. Strekke ut fingre
  2. Knyte hånden
  3. Vridning innover i håndleddet
  4. Vridning utover i håndleddet
  5. Strekke håndleddet oppover
  6. Bøye håndleddet nedover
• Andre symptomer?
  1. Plagsomt/smertefullt å bruke hånden
  2. Smerter, stivhet, hevelse i leddene
  3. Smerter, stivhet, hevelse i andre ledd enn i hendene
  4. Nattsmerter
  5. Morgenstivhet i ledd
  6. Finger som "henger seg opp" (springfinger), vanskelig å strekke ut
  7. Nummenhet eller prikking i hånden eller fingrene
  8. Infeksjonstegn - rødt, varmt, hovent, smertefullt
  9. Sår
• Mulig årsak?
  1. Skade
  2. Overbelastning
  3. Andre i familien med liknende plager
• Konsekvenser?
  1. Kan ikke utføre arbeidet mitt
  2. Kan ikke delta i idrett
  3. Kan ikke vri, f.eks. en tue
  4. Kan ikke løfte

Legeundersøkelsen

• Legen vil foreta en grundig undersøkelse av hånden og bedømme eventuelle kuler og hevelser, bevegelighet i ledd, kraft i sener og muskler, eventuell følesans, se etter tegn på muskelsvinn
• Det kan være aktuelt å utføre bestemte tester på funksjonen til bestemte sener og nerver

Andre undersøkelser

• Er ofte ikke nødvendig, men i jakten på eventuell underliggende sykdom kan ulike blodprøver være aktuelle

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Avhenger av hvilken diagnose som stilles. De fleste tilstander lar seg behandle av fastlegen
• Røntgen kan unntaksvis være til nytte