Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Hofte-, bekken- og lyskesmerter

Hofte-, bekken- og lyskesmerter kan oppstå fra en lang rekke tilstander i hoften og fra skader andre steder som stråler til hoften.

Hoften og bekkenet
Vedvarende smerter som ikke går tilbake ved avlastning, eller intense plager, bør undersøkes av lege.

Sist oppdatert:

22. mars 2026

Hva er hofte-, bekken- og lyskesmerter?

  • Hofte-, bekken- og lyskesmerter kan oppstå fra en lang rekke tilstander i hoften og fra skader andre steder som stråler til hoften
  • Slike smertetilstander kan også gi utstrålende smerter til andre områder
  • Fremre hoftesmerter er vanligst, bakre hoftesmerter er minst vanlig
Annonse

Forekomst

  • Allmennleger må regelmessig forholde seg til hofte-, bekken- og lyskesmerter, vanligvis flere ganger hver måned
  • En studie fra USA rapporterte at 14 prosent av personer over 60 år opplevde hoftesmerter i løpet av de foregående seks ukene. Tilstanden var vanligere blant kvinner, men dette er blant annet knyttet til at kvinner lever lengre enn menn
  • Blant idrettsutøvere er hoftesmerter vanligst blant ballettdansere (44 prosent), fotballspillere (13 prosent) og løpere (11 prosent). Blant løpere rapporteres hofte- eller bekkenskader hos 2-11 prosent. I svenske materialer er det vist at lyskesmerter utgjør mellom 5-13 prosent av alle fotballskader hos menn, cirka 4 prosent hos kvinner

Hva kan årsaken være?

Fremre hoftesmerter, gradvis eller spontan start

  • Hofteartrose, "slitasjegikt"
    • Er den vanligste årsaken
    • Forekommer først og fremst blant eldre, utvikler seg gradvist
    • Smerter ved bevegelse, stivhet i hofteleddet, økt ubehag ved vektbelastning
  • Bruskskader i hofteleddet - femoroacetabular innklemming (FAI)
    • Femoroacetabulær innklemming oppstår i grenseflaten mellom øvre del av lårbeinet eller kanten på hofteskålen (proksimale femur og kanten på acetabulum)
    • Forekommer helst hos yngre og fysisk aktive personer
      • Pasientene klager over smerter fortil og lateralt i hoften ofte i form av plutselige, stikkende smerter ved bevegelser, ev. ledsaget av et klikk og følelse av låsning
    • Utvikler seg ofte over lang tid (år) før tilstanden brått forverrer seg
      • Med tiden kan det gå over i mer vedvarende og kroniske smerter, nedsatt bevegelighet og ev. tidlig utvikling av hofteleddsartrose
  • Beinbrudd (lårhalsbrudd)
    • Vanligst blant eldre
    • Akutt skade/fall. Eventuelt tidligere lårhalsbrudd, kjent kreftsykdom, ev. kortisonbruk
    • Ved brudd er beinet utadrotert og forkortet. Det er smerter ved enhver bevegelse
  • Avaskulær nekrose
    • Avaskulær nekrose er en betegnelse på dødt beinvev som skyldes tap av blodforsyningen til denne delen av beinet. Tilstanden kalles også osteonekrose, og den kan føre til små brudd i beinet, eventuelt til totalt sammenfall, kollaps, av beinet.
    • Disponerende faktorer er langvarig kortisonbruk eller alkoholmisbruk
    • Gir dump smerte i lysken, låret og ev. setet
    • Begrenset bevegelighet og smerte i hofteleddet
  • Leddbetennelse i hofteleddet
    • Leddbetennelser forekommer hyppigere i andre ledd enn hofteleddet. Noen ganger oppleves hoftesmerter selv om årsaken til smerten er lokalisert annet sted - f.eks. en skade i kneet
    • Morgenstivhet eller ledsagende systemiske symptomer
    • Redusert bevegelighet og smerter ved passive bevegelser
  • Rift i hofteskålen
    • Skader på brusken i hofteskålen kan føre til at små fliker av brusk stikker ut og kan komme i klem. Det er en tilsvarende skade som oppstår i kneleddet ved meniskskade
    • Aktivitetsrelatert skarp smerte i lysken, innsiden eller fremre del av låret
    • Dyp klikkende fornemmelse, kan gi "låsninger" i hoften
Annonse

Fremre hoftesmerter, belastnings- eller idrettsrelatert skade

  • Strekkskade på innsiden av låret
    • Er en vanlig årsak til lyskesmerter
    • Lokal palpasjonsømhet over adduktormuskler
  • Strekkskade eller senebetennelse i hoftens bøyemuskulatur
    • Overbelastning eller idrettsskade
    • Lyskesmerter, muskelømhet over muskel eller sene
  • Iliopsoas bursitt
    • Mindre vanlig tilstand. Innebærer betennelse av slimposen (bursa) som befinner seg nær hoftebøyeren (iliopsoas-muskelen)
    • Skyldes overbelastning, akutt traume eller leddgikt. "Klikking og knepping" i hofteleddet
  • Stressbrudd i lårhalsen til lårbeinet
    • Kan forekomme hos idrettsutøvere eller hos personer med uttalt beinskjørhet
    • Smerten øker ved vektbærende aktiviteter. Redusert bevegelighet
  • Symfysebetennelse
    • Uttalt ømhet over blygdbeinet

Hoftesmerter på utsiden (lateralt) av hoften

  • Trokanter major smertesyndrom
    • Utsiden av hofta i høyde med hofteleddet kan bli sete for belastningslidelser. I dette området finnes en rekke slimposer (bursa) som ligger som beskyttelse mot beinfremspring (trochanter major) og mellom sener som passerer forbi
    • Er forholdsvis vanlig hos middelaldrende personer (50-70 år), og noe hyppigere blant kvinner
    • Ofte foreligger en utløsende årsak i form av en overbelastning eller et fall mot hoften eller endret gangmønster på grunn av smerter et annet sted i bena. Kan gi kroniske smerter og ømhet over den ytre delen av hoften
  • "Snapping hip"
    • Knepping når man går, jogger eller sykler, noen har samtidig smerte fra området
    • Er vanlig blant idrettsutøvere, særlig unge. Forekommer hyppigere i forbindelse med en vekstspurt
    • Skyldes vanligvis at deler av en bindevevshinne (tractus iliotibialis) glir over den store lårbeinsknuten (trochanter major) i forbindelse med bevegelse
    • Kan utløse en betennelse i slimposen som ligger i området (trokanter bursitt)
    • Behandling er ikke alltid nødvendig, og det er sjelden behov for behandling ut over tøyningsøvelser (ev. veiledet av en fysioterapeut) 
  • Gluteal bursitt
    • Irritasjon i en slimpose som befinner seg mellom seteemusklene (glutealmusklene)
    • Oftest hos middelaldrende
    • Smertefull tilstand som kommer og går i forhold til aktiviteter. Forverres ved gange
  • Dysfunksjon i gluteus medius muskelen
    • Ømhet i rumpemuskulaturen
  • Tensor fascia lata
    • Ofte er løping på skrå overflate årsak til smerte som oppleves å ligge mellom trochanter og hoftekammen hvor det er et smertefullt område i muskelen
  • Meralgia parestetica
    • Et nerveinnklemmingssyndrom av en hudnerve (n. femoralis cutanis lateralis)
    • Ses oftest blant middelaldrende
    • Tilstanden er først og fremst karakterisert ved økt følsomhet fortil og ut til siden på låret, men noen klager over hoftesmerter på utsiden av hoften. Ledsaget av nummenhet, prikking og brennende smerter. Smerten forverres ved utstrekking av hoften og når man går
Annonse

Bakre hoftesmerter

  • Skyldes ofte en kilde utenfor hofteleddet
  • Lave ryggsmerter
    • Kan gi utstrålende smerter til setemuskulaturen
  • Dysfunksjon i SI-leddene
    • SI-leddene er leddene mellom hoftekammene og korsbeinet
    • Nedsatt funksjon i disse leddene kan gi smerter og ubehag nederst i ryggen og bak i bekkenet
    • Kan være følgetilstand etter bekkenløsning i svangerskapet
  • Piriformissyndromet
    • Tilstanden skyldes en nerveinnklemming dypt inne i setemuskulaturen. Tilstanden oppstår ved en irritasjon av isjiasnerven der den går ut av bekkenet
    • Lidelsen oppstår oftest hos veltrente personer med kort, kraftig og dårlig uttøyd muskulatur, men forekommer også hos ikke-idrettsutøvere
    • Piriformissyndromet er karakterisert ved smerter ved sitteknuten, som ofte kommer i sittende stilling med lett flekterte hofter (eks. bilkjøring)

Hva kan du gjøre selv?

  • Ved mistanke om belastningsskade bør du endre atferd slik at du minsker belastningen på det ømme området
  • Prøv eventuelt avlastning og ro noen dager. Dersom du driver idrett, unngå aktiviteter som forverrer plagene

Når bør du søke lege?

  • Vedvarende smerter som ikke går tilbake ved avlastning, eller intense plager, bør undersøkes av lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvordan debuterte smertene?
    • Akutt etter overbelastning
    • Akutt skade
    • Gradvis
  • Hvor sitter smertene?
    1. Fortil i hoften
    2. På utsiden i hoften
    3. Baktil i hoften
    4. I lysken
    5. Utsiden av låret
    6. Innsiden av låret
    7. Forsiden av låret
    8. Baksiden av låret
    9. Over blygdbeinet
    10. I setemuskulaturen
  • Om smerten?
    1. Verkende
    2. Sviende
    3. Vedvarende
    4. Plutselig og intens
  • Hvordan har tilstanden utviklet seg den senere tid?
    • Blitt verre
    • Uendret
    • Blitt bedre
  • Utløses av?
    1. Bestemte bevegelser eller kroppsstillinger
    2. Å gå
    3. Å løpe
    4. Å sitte
    5. Overbelastning
    6. Forverres etter hvile eller inaktivitet
  • Provoserende faktorer?
    • Å sitte
    • Å bevege låret innover (mot det andre låret)
    • Å bevege låret utover
    • Å bevege låret fremover
    • Å bevege låret bakover
  • Lindres av?
    • Hvile, avlastning
    • Å være i aktivitet
  • Ledsagende symptomer?
    1. Problemer med å gå eller løpe
    2. Stivhet, nedsatt bevegelighet i hoften
    3. Mest stiv om morgenen
    4. Mest stiv utover dagen
    5. Klarer ikke å belaste hoften
    6. Det knepper i hoften
    7. Låsninger, episoder der bevegelser i hofteleddet ikke lar seg utføre
    8. Ryggsmerter
    9. Feber
    10. Sykdomsfølelse, slapphet
    11. Forverrelse ved væromslag
  • Mulige årsaksfaktorer?
    1. Skade
    2. Overbelastning
    3. Kortisonbehandling (tabletter)
    4. Løping på skrått underlag
    5. Lyskebrokk
    6. Underlivssmerter
    7. Urinveisplager
  • Konsekvenser?
    1. Klarer ikke å være i arbeid
    2. Dagligdagse aktiviteter jeg ikke kan utføre
    3. Er blitt betydelig mindre mobil
    4. Søvnvansker

Legeundersøkelsen

  • Legen vil forsøke å lokalisere smertene
  • Legen vil undersøke og utføre tester på funksjonen til ryggen, bekkenet, hoftene. Bevegeligheten i hofteområdet og muskelstyrken vurderes. Er det visse bevegelser som utløser smerter?
  • Er det tegn til lyskebrokk?
Annonse

Andre undersøkelser

  • Ved mistanke om underliggende sykdom testes blodprosent, blodsenkning, CRP og antall hvite blodlegemer
  • Eventuelt gjøres ultralyd, røntgen, CT eller MR, skjelettscintigrafi

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • De flest tilfeller kan tas hånd om i allmennpraksis
  • Dersom vedvarende plager på tross av konservativ behandling, er det aktuelt med henvisning, eventuelt videre utredning

Illustrasjoner

Annonse
Annonse