Gendoping: Tidlig på dopinglista

For det er ikke bare de som er opptatt av å helbrede alvorlige sykdommer som har fått øynene opp for genterapi. Også enkelte unge, friske idrettsutøvere er interesserte i å prøve genterapi - eller rettere sagt gendoping. World Anti-Doping Agency (WADA) så tidlig at genterapi ville bli interessant for uærlige idrettsutøvere. Derfor kom gendoping inn på dopinglista allerede i 2003.

Gen- eller celledoping er definert av WADA som "ikke-terapeutisk bruk av gener, genetiske elementer, genmodulering og/eller celler som har kapasitet til å forbedre atletisk ytelse". Det innebærer overføring av celler, DNA eller RNA og bruk av alle andre genforandrende midler, biologiske eller farmakologiske.

Denne definisjonen dekker tre typer teknologi som er utviklet til bruk i genterapi for å korrigere funksjoner i gener som forårsaker sykdom. Disse inkluderer å legge til gener eller genetiske elementer, å endre gener, eller å tilføre modifiserte celler.

I gendoping kan gentilførsel involvere injeksjon av ekstra kopier av et gen som kan bedre ytelse. Dette kan for eksempel være gener som kan øke utholdenhet eller styrke.

En annen metode kan være at et gen som hemmer en ytelse, kan bli nøytralisert eller stilnet. For eksempel gener som demper muskelvekst.

Gendoping kan også inkludere teknikker som endrer gener ved bruk av såkalt CRISPR-teknikk, en teknikk som lar genetikere redigere spesifikke deler av en persons genom ved å fjerne eller endre deler av DNA – også kjent som genredigering. Det kan gjøres ved å ta celler fra en person, modifisere disse cellene og sette dem tilbake i personen.