Lærerstyrt aktivitet

Alle elevene som deltok i studien gjennomgikk de samme ulike testene . Det ble målt høyde og vekt, de måtte igjennom fysiske tester – i tillegg til de nasjonale prøvene i lesing og regning.

Elevene svarte også på et spørreskjema om psykisk helse, livskvalitet og trivsel på skolen. For å måle aktivitetsnivået, ble det brukt et akselerometer.

De to forsøksgruppene hadde to timer mer fysisk aktivitet enn vanlig, men selve gjennomføringen ble organisert på ulike måter:

I den første gruppa («M1») var det lærerne som styrte aktiviteten. En time ble gjennomført som en vanlig kroppsøvingstime. Den andre timen ble delt i to: 30 minutter ble knyttet til annen læring - gjerne matematikk (for eksempel mattestafetter). I den andre halvtimen bestemte elever og lærere sammen hva den fysiske aktiviteten skulle inneholde.

I den andre gruppa («M2»), bestemte elevene selv hvilke aktiviteter de ønsket å gjøre i løpet av skoleåret. Elevene dannet interessegrupper med utgangspunkt i aktiviteten som de ønsket å gjøre, og utviklet både planer og regler. Læreren var til stede, men var ikke delaktig i planlegginga eller gjennomføringen av timen.

- I den første gruppa var intensitet og varighet viktige stikkord. I den andre gruppa var det sosiale og det å være i bevegelse sammen med venner viktig, forteller Solberg.
Begge gruppene fikk like mye tid til den fysiske aktiviteten - altså to ekstra timer i uka.

- Skolene rapporterte inn til oss hver uke. 80 prosent av det som var planlagt, ble gjennomført. Dette er en veldig høy gjennomføringsprosent, sier Solberg.