Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hold, sting i siden

Idrettsskader

NHI.no

--&gt; https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs40279-014-0245-z

Morton D, Callister R. Exercise-Related Transient Abdominal Pain. Sports Medicine volume, 2015; 45; 23–35. 

--&gt; https://www.sportsmedtoday.com/side-stitch-va-236.htm#:~:text=Exercise%2DRelated%20Transient%20Abdominal%20Pain,athletic%20performance%20in%20many%20individuals.

Hnatko C, Dawley C. Side stitch. SportsMedToday.com. Page visited April 28, 2023. 

Hold eller sting (side stitches eller "side ache" på engelsk) er en avgrenset smerte som vanligvis er lokalisert i siden, like under ribbena - oftere på høyre enn venstre side. Det er noen ganger ledsaget av en borende smerte i skulderen. Smerten kan variere fra skarp eller gjennomborende til mild krampe, verking eller følelse av et "slit" - noe settes på strekk. I vitenskapelig litteratur omtales sting som forbigående, anstrengelsesrelaterte magesmerter (exercise-related transient abdominal pain)

Noen ganger kan du trene deg gjennom smerten, men vanligvis er smerten så plagsom at du må redusere intensiteten og stanse treningsøkten. Smerten gir seg i løpet av få minutter etter at den fysiske aktiviteten har opphørt, enkelte kan imidlertid kjenne litt sårhet i flere dager etterpå, særlig etter kraftige holdsmerter.

Hold synes å forekomme hyppigere i aktiviteter som utføres stående og med gjentatte bevegelser av kroppen. Løping - særlig nedoverbakke - medfører oftere hold enn andre aktiviteter, men hold kan komme ved enhver form for fysisk aktivitet.

Ca. 70 prosent av løpere rapporterer om at de har hatt sting/hold det siste året, og i en løpskonkurranse kan 1 av 5 fortelle at de hadde sting/hold mens de sprang. Sting/hold har ingen relasjon til intensiteten i aktiviteten. Tilstanden er vanligere blant yngre personer og har ingen sammenheng med kjønn eller kroppstype. Veltrente idrettsutøvere er heller ikke immune mot tilstanden.

Hva er hold eller sting?

Forskerne er usikre på hva som er den eksakte årsaken til hold. I en periode trodde man at hold skyldtes nedsatt blodtilførsel til mellomgulvsmuskelen (diafragma). Denne muskelen skiller brysthulen fra bukhulen, og den har en aktiv funksjon når vi puster. Man trodde at under trening så ble blodet ledet vekk fra diafragma og ut til de aktive musklene i armer og ben. Denne teorien har mindre støtte i dag. Både diafragma og musklene i armer og ben må arbeide hardere under fysisk aktivitet, så det er usannsynlig at diafragma får for lite blod.

Man har også trodd at sting skyldes økt blodtilførsel til fordøyelseskanalen etter et måltid. Når pulsen går opp under etterfølgende trening, så har man tenkt at det kan gi opphopning av blod som ikke tømmes raskt nok ut av området, noe som kan utløse smerter. Det finnes ikke holdepunkter for at denne teorien er riktig.

En annen populær teori er at hold skyldes organer som drar i støttevevet (ligamenter) som holder organene på plass i bukhulen og forbinder fordøyelseskanalen med diafragma. Risting under fysisk aktivitet kan føre til at organer i bukhulen strekker og drar i støttevevet som fester oppunder diafragma. Denne teorien er i konflikt med at sting kan oppstå også under svømming, hvor det er minimalt med bevegelser i bukorganene.

En nyere teori er at hold skyldes irritasjon i bukhinnen (peritoneum) som omgir bukorganene. Bukhinnen består av to lag. Det ene laget dekker bukorganene. Det andre laget (parietale peritoneum) er festet til bukveggen. De to lagene er skilt fra hverandre med et tynt lag "smørende" væske, slik at de to overflatene kan bevege seg mot hverandre uten smerte. I parietale peritoneum finnes en rekke nerver. Det er foreslått at hold oppstår når det er friksjon mellom de to hinnene i bukhinnen. Slik friksjon kan være utløst av en full magesekk eller nedsatt mengde smørevæske. Å spise og drikke større mengder før fysisk aktivitet, øker størrelsen og tyngden til magesekken og kan redusere mengden smøremiddel. På den måten tenker man seg at risikoen for hold øker.

Dårlig fysisk form, utilstrekkelig oppvarming og trening/konkurranse med høy intensitet kan også spille inn. Det samme gjelder plutselig endring i steglengde eller tempo under løping, noe som kan øke risikoen for hold.

Årsak

Å spise for tett opptil trening/konkurranse eller inntak av uegnet mat og væske, synes å øke risikoen for hold. Mat med høyt fettinnhold, og mat og drikke med høyt sukkerinnhold, medfører også økt risiko for problemer. Muligheten for hold reduseres hvis du lar det gå 2-4 timer før du trener eller konkurrerer etter et større måltid. Spis om mulig mat med høyt karbohydratinnhold (langsomt nedbrytbart, eks. pasta), lavt fettinnhold og moderat til lavt proteininnhold i det forutgående måltidet.

Under fysisk aktivitet er det mulig at en full mage kan føre til hold. Konsentrerte, hypertone, væsker som brus tømmer seg langsomt fra magesekken og bidrar til full mage. Vann og sportsdrikker tømmer seg raskere og er et bedre valg. Det er også å foretrekke å venne seg til et mønster der du inntar mindre mengder væske om gangen, men hyppigere under trening, heller enn å forsøke å drikke større mengder på en gang.

Hold kan også begrenses ved å følge et treningsopplegg der du gradvis øker intensiteten og varigheten. Rask økning i intensitet gir økt risiko for hold. Det er mye bedre å starte lett og langsomt bygge seg opp.

Forebygging

Noen ganger slipper et hold hvis du tar det litt med ro og senker intensiteten for en periode. Den vanligste måten å lindre hold på er imidlertid å bøye seg fremover mens du presser mot det vonde området og puster dypt. Noen ganger kan dette gjøres mens du trener, men vanligvis slipper smerten lettere hvis du stanser treningen.

Enkelte har erfart at å løpe med en stein i hånden som en klemmer hardt rundt, kan lindre eller forebygge hold. Et annet alternativ er å legge seg ned og heve hoftene.

Det finnes få vitenskapelige studier som har vurdert de ulike behandlingene.

Behandling

Hold er sjelden et tegn på et underliggende og alvorligere problem. Likevel er det slik at enhver smerte som vedvarer og som ikke lindres når den fysiske aktiviteten opphører, bør undersøkes av lege.