Treningspåført rabdomyolyse

Rabdomyolyse er en sykdom som skyldes akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Akutt nyresvikt er en fryktet komplikasjon. For de fleste er rabdomyolyse en forbigående tilstand, men for noen kan sykdommen bli alvorlig.

Les også: Døden nær etter hard treningsøkt

Årsakene til rabdomyolyse er mange. De vanligste er etter større skader, fysisk utmattelse, oksygenmangel i muskulatur, hos personer med genetiske defekter, ved infeksjoner, større endringer i kroppstemperatur (både heteslag og forfrysninger), forstyrrelser i forbrenningen og kroppens elektrolytter, etter krampeanfall, som bivirkning til medikamenter, narkotika og gift, ved immobilisering og etter svært harde treningsøkter.

119 syke etter knallhard gymtime

I en artikkel som ble publisert i British Journal of Sports Medicine i 2005¹, ble det rapportert om en uvanlig hendelse i Taiwan. Her utviklet 119 elever ved en videregående skole rabdomyolyse etter en usedvanlig hard gymtime. Elevene fikk beskjed om å ta 120 armhevinger på fem minutter, i svært kaldt vær. De fleste av elevene utviklet rabdomyolyse med muskelsmerter og mørk urin i løpet av to til fire dager etter gymtimen. De fleste av elevene fikk reise hjem fra sykehuset etter å ha fått tilstrekkelig væske og hvile. Tyve av elevene ble innlagt på grunn av at de ikke klarte å drikke nok væske, og på grunn av alvorlige muskelsmerter. De ble senere utskrevet. Ingen av elevene fikk varige organskader.

Typiske symptomer på rabdomyolyse er muskelsmerter, hevelse og svakhet i den rammede muskulaturen, samt utskillelse av store mengder pigment i urinen, noe som gjør urinen rødbrun på farge og den ser ut som "te-vann". Tilstanden kan variere fra asymptomatisk til alvorlig sykdom.

Les mer om rabdomyolyse her.

De uheldige gymelevene kom alle godt ut av det, takket være at diagnosen ble stilt tidlig og de raskt fikk behandling. Forfatterne av artikkelen mener at dette sannsynligvis forhindret tilfeller med akutt nyresvikt og langt alvorligere utfall. De poengterer at dette bør være en advarsel om at knallhard repeterende trening kan gi rabdomyolyse, og at dette er noe gymlærere og andre treningsinstruktører bør være klar over.

24 amerikanske fotballspillere innlagt på sykehus

I august i 2010 ble 24 spillere fra et high school lag i amerikansk fotball i Oregon i USA behandlet på sykehus for rabdomyolyse. Tre av spillerene fikk komplikasjoner som medførte operasjon. Spillerne hadde vært gjennom en ekstrem treningsøkt tidlig i sesongoppkjøringen med en ny trener. De hadde begrenset tilgang på vann i løpet av treningsøkten, og de trente innendørs i svært varme lokaler. 

Mange trenere vet for lite om tilstanden

I januar 2011 ble 13 amerikanske fotballspillere fra Iowa diagnostisert med rabdomyolyse. De ble innlagt på sykehus etter en tøff styrketreningsøkt - den første treningsøkten etter vinterferien. I ettertid har ledelsen ved universitetet de spilte for uttalt at de aldri mer skal bruke den type treningsøvelse som førte til at spillerne ble syke. Øvelsen bestod av serier med 100 knebøy fulgt av en øvelse der de skal skyve eller trekke en slede. De har også valgt å lære opp trenere og idrettsutøvere i hvordan de skal forebygge rabdomyolyse, og hva som er vanlige symptomer på tilstanden. Ifølge en artikkel i Los Angeles Times er det sannsynligvis mange trenere innen ulike idretter som ikke er klar over faren for at rabdomyolyse kan ramme utøvere ved svært harde treningsøkter.

Ifølge en studie i Medicine & Science in Sports & Exercise vil styrketreningsøvelser som gir særlig stor skade av muskelfibre - eksentriske øvelser (negativer) kunne øke sjansen for rabdomyolyse. Her er det dog viktig å påpeke at ved effektiv styrketrening er poenget å faktisk skape små skader i muskelfibrene, for at musklene skal bygge seg opp igjen, sterkere.

Har sett økning i Norge

Ifølge en studie som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2016², økte antallet innlagte pasienter med treningsindusert rabdomyolyse ved Stavanger Universitetssykehus i perioden 2010-2015. Totalt inkluderte studien 33 pasienter. 21 kvinner og 12 menn. Åtte ble innlagt i perioden 2010 til 2013, mens 25 ble innlagt for tilstanden i 2014 og 2015. En av dem utviklet nyresvikt som ble behandlet med dialyse. Også en annen norsk studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2017³, fant at forekomsten av tilstanden har økt i Norge. De skriver at det i 2011 ikke var noen registrerte pasienter med tilstanden. I 2015 var det 16. Alle tilfellene de inkluderte i studien (42 totalt) var forårsaket av styrketrening. De fleste, 81 prosent, etter vekttrening, 13 prosent etter CrossFit og seks prosent etter trening med personlig trener. Det ser ut til å være svært lav risiko for nyreskade så lenge det ikke samtidig foreligger andre risikofaktorer, skriver de.

Tren hardt - men ta forholdsregler

Treningspåført rabdomyolyse hos friske personer blir oftest rapportert som enkelttilfeller. Det som kan ha utløst sykdommen er ofte uvanlig harde treningsøkter, som svært tung trening, langvarig trening (som maratonløp, ultramaraton, ultrasvømming), utmattende trening eller trening med repeterende øvelser.

Flere tilfeller som er rapportert, gjelder svært harde treningsøkter rett etter et treningsavbrekk. Jo lengre eller mer slitsom treningsøkten er, jo mer skade oppstår. Trening i varme omgivelser med lite væskeinntak kan også være faktorer som bidrar til å utløse tilstanden.

Det er altså god grunn til å bruke litt tid på å trappe opp treningen etter et treningsopphold. Det er også nok en grunn til å sørge for tilstrekkelig væskeinntak når du trener, og til å være forsiktig med å trene hardt i varmen. Den viktigste komplikasjonen som kan oppstå ved rabdomyolyse, er akutt nyresvikt. Ubehandlet vil nyresvikt være dødelig. 5-7 prosent av de som får rabdomyolyse, får akutt nyresvikt.

Optimal behandling ved uttalt rabdomyolyse er aggressiv intravenøs væskebehandling innen 24-72 timer etter at tilstanden har oppstått. Ved mildere tilfeller holder det som regel å drikke rikelig. Rabdomyolyse er sannsynligvis en hyppig oversett tilstand, men siden de fleste som rammes av tilstanden har en beskjeden grad av sykdommen, vil sykdommen gå tilbake av seg selv uten å gi nevneverdige symptomer.