Kan sammenlignes med en muskel

Det var forskeren Roy T. Baumeister som først begynte å observere og teste grensene relatert til viljestyrke. På grunnlag av sine studier, kom han frem til hypotesen om at viljestyrke kan sammenlignes med en muskel. Dersom vi bruker musklene mye over tid, så blir de slitne. Og hvis vi ikke lar de få hvile, så mister de mye av sin kraft.

Det samme kan sies om viljestyrken. «Bruker man mye selvkontroll på å kontrollere temperamentet, vil man lettere gi etter til andre fristelser, eksempelvis søtsaker» (McGonigal 2012). Dersom viljestyrken er som en muskel, kan den også trenes opp.

Innenfor psykologien skilles det mellom to typer mentale prosesser; automatisk og kontrollert. En automatisk prosess krever ikke mye av en person, og svarene man er ute etter dukker opp uten mye anstrengelse. Om et spørsmål krever innsats, tar man i bruk en kontrollert tankeprosess. Her vil viljestyrke være viktig, da man systematisk må gå gjennom noen steg for å komme seg fra ett sett med informasjon til det neste (Baumeister og Tierney 2011).

Disse stegene blir kalt Rubicon-modellen for handlingsfaser. Dette kan forklares slik: dersom en persons ønske eller intensjon skal gå over til å bli et personlig engasjement, må man krysse en hypotetisk terskel. Altså et skille mellom motivasjon og viljestyrke.

Begrepet Rubicon stammer fra Julius Cæsars erobring av Roma. Da han krysset elven Rubicon, var det ingen vei tilbake. Elven ble et symbol på Cæsars motivasjon for å erobre Roma, og viljen til å gjennomføre.

For daglige gjøremål og rutiner spiller motivasjon en vesentlig rolle, men når det kommer til prosjekter, situasjoner eller mål som krever mye av oss, er viljestyrke viktig for gjennomføringsevnen.