Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Atrieflimmer hos idrettsutøvere

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

--&gt; http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2021-103994

Newman W, Parry-Williams G, Wiles J, et al. Risk of atrial fibrillation in athletes: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. 2021;55(21):1233-1238. doi:10.1136/bjsports-2021-103994 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1016/j.jacc.2015.06.488

Pathak RK , Elliott A , Middeldorp ME , et al . Impact of cardiorespiratory fitness on arrhythmia recurrence in obese individuals with atrial fibrillation: the CARDIO-FIT study. J Am Coll Cardiol 2015;66:985–96.doi:10.1016/j.jacc.2015.06.488 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1136/heartjnl-2018-312977

Adderley NJ , Ryan R , Nirantharakumar K , et al . Prevalence and treatment of atrial fibrillation in UK general practice from 2000 to 2016. Heart 2019;105:27–33.doi:10.1136/heartjnl-2018-312977 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g3655

Jones C , Pollit V , Fitzmaurice D , et al . The management of atrial fibrillation: summary of updated NICE guidance. BMJ 2014;348:g3655. doi:10.1136/bmj.g3655 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/eht265

La Gerche A , Schmied CM . Atrial fibrillation in athletes and the interplay between exercise and health. Eur Heart J 2013;34:3599–602.doi:10.1093/eurheartj/eht265 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1038/s41598-019-49686-w

Jin M-N , Yang P-S , Song C , et al . Physical activity and risk of atrial fibrillation: a nationwide cohort study in general population. Sci Rep 2019;9:13270. doi:10.1038/s41598-019-49686-w 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1177/2047487313476414

Wilhelm M. Atrial fibrillation in endurance athletes. Eur J Prev Cardiol 2014;21:1040–8.doi:10.1177/2047487313476414 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1097/HJR.0b013e32833226be

Grimsmo J, Grundvold I, Maehlum S, Arnesen H. High prevalence of atrial fibrillation in long-term endurance cross-country skiers: echocardiographic findings and possible predictors--a 28-30 years follow-up study. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. 2010;17(1):100-105. doi:10.1097/HJR.0b013e32833226be 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/eht188

Andersen K, Farahmand B, Ahlbom A, et al. Risk of arrhythmias in 52 755 long-distance cross-country skiers: a cohort study. Eur Heart J. 2013;34(47):3624-3631. doi:10.1093/eurheartj/eht188 

--&gt; https://www.acc.org/Latest-in-Cardiology/Articles/2019/08/16/08/20/Atrial-Fibrillation-in-Competitive-Athletes

Rao P. Atrial Fibrillation in Competitive Athletes. American College of Cardiology. Aug 16, 2019. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.23736/S0022-4707.21.13257-8

Toso E, Gagliardi M, Peyracchia M, et al. Long-term efficacy and impact on quality of life of atrial fibrillation catheter ablation in competitive athletes. J Sports Med Phys Fitness. 2022;62(9):1266-1271. doi:10.23736/S0022-4707.21.13257-8 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/europace/eun071

Molina L , Mont L , Marrugat J , et al . Long-term endurance sport practice increases the incidence of lone atrial fibrillation in men: a follow-up study. Europace 2008;10:618–23.doi:10.1093/europace/eun071 

Fysisk aktivitet og anstrengelsestrening reduserer risikoen for livsstilssykdommer (metabolsk sykdom), forbedrer hjerte- og karhelse, mental velvære og er forbundet med sunn aldring

. Studier tyder også på at trening kan redusere belastningen av hjerterytmeforstyrrelser (arytmier), slik som atrieflimmer (AF)

 - som er den vanligste hjertearytmien på verdensbasis. Forekomsten av AF i den generelle befolkningen er så høy som 3,3 prosent

 og er forbundet med en 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko, oftest sekundært til hjerte- og karhendelser

Hjertet har et eget elektrisk ledningssystem. Fra et område i høyre forkammer (høyre atrium) utløses elektriske impulser automatisk. Disse brer seg utover i hjertet gjennom ledningssystemet til venstre forkammer og via den såkalte AV-knuten til begge hjertekamrene (ventriklene). De elektriske impulsene er nødvendige for at hjertemuskelen skal trekke seg sammen og derved utføre sin pumpefunksjon. Normalt fører én elektrisk impuls til én sammentrekning av forkamrene og hovedkamrene, og dermed til en pulsbølge.

Ved atrieflimmer utløses elektriske impulser i forkamrene (atriene) mye raskere enn normalt. Dette fører til at atriene trekker seg sammen raskere, så raskt at de ikke rekker å fylles med nytt blod mellom hver sammentrekning. Samtidig slipper ikke AV-knuten gjennom alle disse raske impulsene, og hovedkamrene vil derfor trekke seg sammen langsommere enn atriene. Forkammer og hjertekammer følger altså hver sin rytme. Dette medfører at hjertets pumping av blod blir mindre effektiv.

Hva er atrieflimmer?

Også blant idrettsutøvere er AF den mest utbredte arytmien. Det er en kompleks sammenheng mellom trening og AF. Moderat trening reduserer AF-risiko, mens intens anstrengende trening har vist seg å øke AF-belastningen.

Det er rapportert at yngre, mannlige utholdenhetsutøvere som trener med høy intensitet og høyt volum, har økt risiko. Studier tyder på at både dårlig treningsgrunnlag og langvarig kraftig trening begge øker risikoen for å utvikle AF

De underliggende mekanismene som gjør at intensiv trening/konkurranse øker risikoen for AF, er komplekse

. En fellesnevner ser ut til å være at mange utholdenhetsutøvere utvikler et stort og kraftigere hjerte. Konsekvensen kan bli at hjertets forkamre utvides, det kan forårsake en kronisk betennelse (inflammasjon) i hjertet, påvirke nervesystemet som styrer hjertet (sympatikus og parasympatikus), endringer i lungevevet - mekanismer som alle oppstår som et resultat av høy belastning og derav følgende utvikling av et større hjerte, noe som fører til økt strekk på veggen i forkamrene der impulsene til hjerteslagene oppstår - og som kan øke risikoen for å utløse uregelmessige hjerteslag og atrieflimmer.

Ved lave til moderate treningsnivåer er risikoen for AF liten. Ved økende intensitet i den fysiske belastningen ser det ut til å være en terskel. Anstrengelse utover denne terskelverdien er forbundet med økt risiko for AF

. En studie av skiløpere i Vasaloppet fant at størst risiko for AF hadde sammenheng med antall fullførte løp forut for Vasaloppet og jo raskere løpstiden var

 i 2021 undersøkte forekomsten (insidensen) av AF blant idrettsutøvere sammenlignet med ikke-utøvere

. Forfatterne fant at risikoen for å utvikle AF var 2,5 ganger høyere blant idrettsutøverne. Andre studier har funnet opptil 5 ganger høyere risiko. 

Det er uklart om det er noen kjønnsforskjell. Det er mulig at miljø- og livsstilstriggere fungerer som utløsende faktorer for AF hos idrettsutøvere. Stimulanter, alkohol og prestasjonsfremmende medikamenter øker alle risikoen for hjerterytmeforstyrrelser, mens virussykdom og psykososiale stressfaktorer kan være andre fremtredende triggere for AF hos idrettsutøvere

Hvorfor hos idrettsutøvere?

Blant idrettsutøvere svekker AF hjertets pumpeevne med opptil 25 prosent, noe som påvirker treningskapasiteten og reduserer utøverens fysiske prestasjoner.

Symptomene på AF kan være hjertebank og brått nedsatt fysisk yteevne. Noen får også pustevansker, brystsmerter, følelse av utmattelse og svimmelhet. Utøveren kan ofte merke at pulsen er ujevn. Tilstanden er oftest mest sjenerende den første tiden etter at rytmeforstyrrelsen har startet. Noen kan merke at tilstanden "slår seg av eller på", det vil si at rytmeforstyrrelsen ikke er tilstede hele tiden.

Hvilke effekter har et anfall med atrieflimmer?

I likhet med ikke-idrettsutøvere har frem til nå bærebjelken i behandlingen vært forebygging av symptomer med en medikamentell rytme- eller frekvenskontrollstrategi, beskyttelse mot blodpropprisiko og modifikasjon av risikofaktorer. Det er imidlertid tre unike utfordringer når du står overfor en idrettsutøver med AF

For det første bør den valgte behandlingen kontrollere AF uten å svekke treningsytelsen.

For det andre må denne behandlingen være i samsvar med listen over forbudte stoffer fra utøverens respektive idrettsorgan.

For det tredje må vurderingen av den optimale antikoagulasjonsstrategien inkludere vurdering av den treningsrelaterte blødningsrisikoen.

I våre dager er kateterablasjon den behandlingen som de fleste idrettsutøvere med episoder med AF foretrekker

. Ved hjelp av elektroder som føres inn gjennom en blodåre, kan hjertespesialisten lokalisere de unormale strømbanene i hjertet og ødelegge disse. Behandlingen er effektiv, men ressurskrevende. Det forekommer også en god del tilbakefall, og det er ofte behov for å gjenta prosedyren. 