Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fysisk aktivitet for deg som har revmatisk sykdom og er gravid

Leddgikt, årsaker

Leddgikt, symptomer

Leddgikt, diagnose

Leddgikt, behandling

NSAIDs

Kortison

Informasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer

Vil du vite mer

Revmatiske sykdommer og graviditet

Svangerskap og sykdom

Svangerskap og fødsel

NHI.no

De revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap. Den revmatiske sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen i ulik grad. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet.

Inflammatoriske revmatiske sykdommer er revmatoid artritt (leddgikt), systemisk lupus erytematosus (SLE), spondyloartritt, Sjøgrens syndrom, MCTD (mixed connective tissue disease), systemisk sklerose, dermatomyositt, antisyntetase syndrom, Takayasus syndrom.

Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten mens sykdommen er i en rolig fase. Legen din skal alltid gjøre en individuell vurdering av hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er.

Planlegging av svangerskap

Generelt kan man si at kvinner med revmatiske sykdommer kan ha sammensatte fertilitetsproblemer.

Utfordringene med fertilitet rammer spesielt kvinner som blir syke i ung voksen alder, før de har fått sitt første barn. I en norsk studie hvor pasientene var behandlet med sykdomsmodifiserende medisiner, fant man at kvinner med artrittsykdom hadde færre barn sammenlignet med kvinner fra den generelle befolkningen. En høyere andel av pasientene var også barnløse.

Fra norske og nederlandske studier har man sett at kvinner med artrittsykdom er eldre enn kvinner i den generelle befolkningen når de får sitt første barn. I en nederlandsk studie fant forskerne at faktorer som kunne påvirke fertiliteten negativt, var høyere alder ved ønske om svangerskap, ingen tidligere gjennomgåtte svangerskap og økt sykdomsaktivitet. Bruk av NSAIDs (ikke-steroide antirevmatiske medikamenter) eller prednisolondose på 7,5 mg daglig, eller høyere, brukt over tid, var også faktorer som påvirket fertiliteten negativt.

NSAIDs kan hos noen kvinner hemme eggløsning og frarådes brukt ved fertilitetsproblemer. En studie har også rapportert om reduserte eggreserver hos kvinner med artrittsykdom. Det er viktig å fange opp mulige fertilitetsproblemer tidlig. Et generelt råd er å be om en vurdering hos gynekolog dersom du har prøvd å bli gravid i mer enn seks måneder uten å lykkes.

Fruktbarhet hos kvinner

Så langt finnes ingen studier som har sammenlignet fertilitet hos menn med artrittsykdom i forhold til den generelle befolkningen. Det foreligger ikke holdepunkter for at sykdommen i seg selv går ut over kvaliteten på spermiene, men medikamenter kan påvirke spermieproduksjonen.

Salazopyrin kan redusere antallet og endre utseendet på sædceller hos et flertall som bruker medikamentet. Menn som bruker Salazopyrin anbefales derfor å stoppe medisineringen tre måneder før forsøk på befruktning. Metotreksat kan også gi samme type effekter på sædcellene, men omfanget av disse forandringene er ikke så godt undersøkt som ved Salazopyrinbruk. Det er ikke holdepunkter for at Salazopyrin gitt i doser inntil to gram daglig eller metotreksat gitt i dose inntil 30 mg ukentlig gir økt risiko for misdannelser hos fosteret.

Vi har begrenset kunnskap om metotreksat reduserer fertiliteten hos menn. Menn anbefales derfor å diskutere videre behandling med metotreksat med sin behandlende revmatolog når de ønsker å bli fedre. Vi har heller ingen holdepunkter for at bruk av TNF-alfa-hemmer hos far ved tidspunktet for befruktning påvirker svangerskapet negativt. Det er viktig at menn tar opp spørsmål om medisinering med sin revmatolog i forbindelse med ønske om å bli far.

Fruktbarhet hos menn

I forbindelse med planlegging av et svangerskap, har mange med revmatiske sykdommer spørsmål knyttet til arvelighet og muligheten for at de viderefører sykdommen til barna. Det er det liten grunn til å bekymre seg for. Den generelle risikoen for å utvikle en revmatisk sykdom er i utgangspunktet så lav, at man ikke kan si at disse sykdommene er arvelige i vanlig forstand. Det finnes familier hvor flere har en revmatisk sykdom, men dette er sjeldent.

Arvelighet

I god tid før svangerskap bør pasienter diskutere sin medikamentbruk med behandlende lege og/eller revmatolog. For noen av de revmatiske sykdommene anbefales det at svangerskap følges opp ved sykehus som har tilgang på revmatolog - for vurdering av sykdomsaktivitet, sykdomskomplikasjoner og medikamenter, gynekolog/fødeavdeling - for å følge opp svangerskap og fosterets tilstand, og avansert nyfødtavdeling - i tilfelle tidlig fødsel eller alvorlig sykdom hos nyfødt/spebarn.

Svangerskapets innvirkning på leddgikten

Revmatoid artritt og svangerskap

Psoriasisleddgikt og svangerskap

Barneleddgikt og svangerskap

Spondyloartritt og svangerskap

Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten. Legen din vil gjøre en individuell vurdering av hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er. Risiko og plager forbundet med bruk av medisiner inngår som en del av planleggingen og den individuelle vurderingen. Fordeler med medisinsk behandling må veies opp mot eventuell risiko for barnet. Det kan forekomme at det blir gitt ulike anbefalinger til kvinner med samme sykdom og som bruker de samme medisinene. Anbefalingene du får fra behandlende lege kan avvike fra informasjonen du finner i pakningsvedlegget på medisinen.

Enkelte medisiner må du slutte å ta i god tid før du forsøker å bli gravid, mens andre medisiner er det viktig at du fortsetter med gjennom graviditeten. Det er derfor viktig å gå gjennom hvilke medisiner du bruker før du blir gravid og hvilken risiko som eventuelt er forbundet med bruk av medisinene. 

Medisinbruk i svangerskapet utgjør en spesiell utfordring fordi det må tas hensyn til fosteret så vel som til deg. Bruk av legemidler kan være helt nødvendig for helsen til både deg og det ufødte barnet, men noen legemidler kan være direkte eller indirekte fosterskadelige. Målet er å gi den gravide god behandling uten at fosteret påvirkes uheldig.

Noen medisiner kan brukes av gravide fordi det er ganske sikkert at de ikke skader fosteret. Dette er medisiner som har vært i utstrakt bruk i lengre tid, og der det ikke er påvist skadelige effekter hos barn av gravide som har brukt medisinen. Av etiske grunner blir gravide nesten alltid utelukket fra store studier der man prøver ut nye medisiner. Kunnskapen om hvordan medisiner virker på fosteret, kommer derfor fra dyrestudier, meldinger om bivirkninger, studier basert på pasientregistre og fra befolkningsstudier (epidemiologiske studier).

Menn med revmatisk sykdom bør også diskutere sin medikamentbruk med helsepersonell dersom de planlegger at partneren skal bli gravid. Det er ofte ulike anbefalinger for medisinbruk for kvinner og menn.

Medisinbruk før og under svangerskapet

Smertestillende

Betennelsesdempende (NSAIDs)

Sykdomsmodifiserende medisiner

På lik linje med friske har kvinner med en revmatisk sykdom mange spørsmål og tanker rundt fødsel. De fleste revmatiske sykdommer øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel, og som regel anbefales vanlig vaginal fødsel.

Det er sjeldent at sykdommen i seg selv er til hinder for en vanlig fødsel. Er det betydelig innskrenket bevegelighet i rygg, hofte og bekkenområde, vurderer fødselslege forløsningsmetoden.

Fødsel

Kilder

Informasjonen er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (

Revmatiske sykdommer og graviditet: Fødsel

Vil du vite mer