Slimete nødvendighet
For karbohydrater - det er selve nøkkelen for den som liker å løpe lenge og mye. Det visste jeg jo fra før. Men jeg ville få næringsstoffene fra andre kilder enn havregrøt - bare tanken på den slimete maten fikk meg til å vrenges.
Men morgenøktene gikk temmelig trått. Særlig når vi skulle løpe langt. Var det normalt å bli så sliten når treningsgrunnlaget er godt?
En morgen tok jeg altså mot til meg, med min spreke venninnes ode til havregrøten i minne. Jeg kokte grøt, toppet med bær og banan og nøtter. Og klarte å svelge unna ved hjelp av et glass vann.
Allerede samme morgen, merket jeg effekten. Vi løp en lengre tur, havregrøtpusheren og jeg, og vi mente begge at jeg var merkelig pigg. Først mot slutten av turen kom jeg på hva jeg spiste til frokost – havregrøt!
- Det var det jeg sa! utbrøt hun.
- Vi får nå se, svarte jeg.
Men etter den gangen har jeg kun spist havregrøt før morgentreningen. Og jeg ser meg aldri tilbake.