Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fiberrik kost positivt etter hjerteinfarkt

NHI.no

Li S, Flint A, et.al. Dietary fiber intake and mortality among survivors of myocardial infarction: prospective cohort study. BMJ 2014. 

Det viser en studie publisert i British Medical Journal.

Kostfiber er karbohydrater som ikke blir fordøyd i tynntarmen, og er godt for fordøyelsen. Forskning viser at et kosthold rikt på kostfiber kan minske risikoen for vektøkning, overvekt, type 2-diabetes, kreft i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdommer. 

Et fiberrikt kosthold har altså lenge vært forbundet med lavere risiko for hjerte-karsykdom. Men denne studien, som ble publisert i British Medical Journal i april 2014, har undersøkt hva et fiberrikt kosthold har å bety for de som overlever et hjerteinfarkt. Forskerne har også sett på hva endringer i fiberinntaket etter et hjerteinfarkt har å bety for hjertehelsa. 

De av deltagerne som hadde et kosthold med mye fiber, hadde 25 prosent lavere risiko for å dø de første ni årene etter infarktet i forhold til de som spiste lite fiber. Videre viste resulatene at de som økte fiberinntaket med 10 gram etter hjerteinfarktet, hadde omtrent 35 prosent redusert risiko for død av hjerte-karsykdom. Forskerne fant også ut at økt forbruk av fiber etter et hjerteinfarkt var koblet til over 30 prosent lavere total dødelighet. 

Studien kan ikke bevise at det fiberrike kostholdet reduserer risikoen for død, men forfatterne korrigerte for flere andre relevante faktorer. Likevel vil man kunne mistenke at fiberrikt kosthold er forbundet med andre "sunne" levevaner som kunne vært den egentlige forklaringen på den bedrede prognosen - og som det ikke var korrigert for. 

Undersøkelsen er utført ved blant annet Harvard School of Public Health, på oppdrag for US National Institutes of Health. 

I denne studien brukte forskerne data fra Nurses Health Study- en amerkansk sykepeleierstudie som startet i 1976, samt en studie av 51 529 mannlige amerikanske helsearbeidere.

Fra disse to studiene brukte forskerne informasjon fra vel 4000 menn og kvinner som alle hadde overlevd et infarkt. I den aktuelle studien om fiber, ble deltagerne spurt om kosthold gjennom et spørreskjema. De ble fulgt opp i en periode på ni år etter hjerteinfarktet, og i løpet av disse årene døde 682 av kvinnene og 451 av mennene. Sjansen for å overleve ble koblet til inntak av fiber, først og fremst gjennom frokosten. 

Forfatterne sier at å spise mer fiber er et enkelt livsstilsgrep hjerteinfarktpasienter kan gjøre - i tillegg til å ta medisinene.

Ifølge norske helsemyndigheter får de fleste nordmenn i seg langt mindre kostfiber enn anbefalt. Gjennomsnittlig inntak av kostfiber er omtrent 22 gram hos kvinner og 26 gram hos menn og bør øke til henholdsvis 25 og 30 gram per dag. Helsedirektoratet skriver at økningen av kostfiber bør skje i form av naturlig fiberrike matvarer, som grove kornvarer, poteter, grønnsaker, belgvekster, frukt og bær. Grovt brød inneholder 2-3 ganger så mye kostfiber som hvitt brød.

Et enkelt grep

Hele korn er en god kilde til fiber og andre næringsstoffer som spiller en rolle i reguleringen av blodtrykket og dermed hjertets helse. Kornprodukter det kan være lurt å velge, er: Helkorn, grovt brød, frokostblandinger med mye fiber, hele korn som brun ris, bygg og bokhvete, fullkornspasta og havregryn.

Du kan øke mengden av hele korn i et hjertesunt kosthold ved å gjøre enkle erstatninger for raffinerte kornprodukter. Eller du kan teste ut kornprodukter som couscous, quinoa eller bygg. Å bruke linfrø i maten er også smart med tanke på blant annet kolesterolet. Linfrø er rik på fiber og omega-3 fettsyrer. Du kan eventuelt knuse frøene og tilsette dem i yoghurt eller i frokostblandingen. 

Les mer om et hjertevennlig kosthold i artikkelen: 

Slik kan du endre kostholdet

5 skiver (200 gram) grovt brød med 100 prosent sammalt mel - 17 gram. 

2 poteter (cirka 150 gram, lagringspotet) - 3 gram. 

1 stor gulrot (cirka 100 gram) - 2,7 gram. 

1 porsjon brokkoli (100 gram) - 2,0 gram 

De største kildene til fiber i norsk gjennomsnittskosthold er:

Brød og andre kornvarer (grove): 53 prosent.