Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Irritabel tarm - mange får hjelp med FODMAP-dietten

NHI.no

Staudacher HM1, Whelan K, et.al. Comparison of symptom response following advice for a diet low in fermentable carbohydrates (FODMAPs) versus standard dietary advice in patients with irritable bowel syndrome. J Hum Nutr Diet, Oct 2011; 24(5): 487-95. doi: 10.1111/j.1365-277X.2011.01162.x. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31947991[uid]

Bellini M, Tonarelli S, Nagy AG, et al. Low FODMAP Diet: Evidence, Doubts, and Hopes. Nutrients. 2020;12(1):148. Published 2020 Jan 4. PMID: 31947991 

Studier fra Australia og England viser at 76 prosent av de som lider av irritabel tarm, blir bedre ved å spise mat med lavt FODMAP-innhold.

Mange har problemer med irritabel tarm (irritable bowel syndrome, IBS). Forskning viser at en spesiell diett der man utelater en gruppe tungt fordøyelige («langsomme») karbohydrater, kan lindre plagene.

- Dietten består av elementer man har kjent til lenge. Man har lenge visst at fruktose, polyoler og laktose hver for seg gir problemer for pasienter med irritabel tarm, sier Mette Borre til NHI.no.

Hun er klinisk ernæringsfysiolog ved medisinsk avdeling ved Århus Universitetshospital - med sykdommer i magetarmkanalen og irritabel tarm som spesialfelt. Hun er også en av forfatterne bak boken: "Low FODMAP diet – giver ro i maven".

FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen. Å følge en slik diett innebærer å begrense inntaket av matvarer med høyt innhold av kortkjedede karbohydrater og sukkeralkoholer, såkalte "FODMAP matvarer".

Her ser du en liste over matvarer med lite og mye FODMAP

FODMAP (fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler) omfatter fruktsukker (fruktose), melkesukker (laktose), frukto- og galaktooligosakkarider (fruktaner og galaktaner) og polyoler (sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol).

- Dietten endrer tarmfloraen så det ikke dannes så mye luft i tarmen. Dermed blir pasientene mindre oppblåste og får færre smerter. Ved å fjerne de karbohydratene (fruktose, laktose og oligosakkarider samt sukkeralkoholer) som tarmen ikke kan nedbryte, passerer de andre karbohydratene, protein og fett langsommere gjennom tarmen – og dermed unngår pasientene den tynne avføringen. Resultatet blir derved mindre luft og oppblåsthet, færre smerter og endret konsistens på avføringen, sier Borre.

Matvarer med lavt innhold av FODMAP er mye studert i England og Australia, og flere studier viser at dietten har god effekt på mennesker som sliter med irritabel tarm. Blant annet har studier vist at 76 prosent av dem som lider av irritabel tarm, blir bedre ved å spise mat med lavt FODMAP-innhold.

er en oversikt over studier fra Kings Collge i London og Monash University i Australia.

Ifølge Mette Borre kjenner man ikke årsaken til irritabel tarm. På sine hjemmesider skriver hun at man har lett etter en forklaring blant mange områder av tarmens funksjon - blant annet innholdet av luft i tarmen, slimhinnens følsomhet overfor påvirkning av forskjellige typer mat, tarmens immunsystem og pasientens følsomhet overfor signaler fra tarmen. Man har ikke klart å finne en forklaring på tilstanden.

- Hvorfor er ikke FODMAP-karbohydrater bra for tykktarmen vår? Og hva er det som gjør at karbohydrater virker så negativt på enkelte?

- FODMAP er en gruppe kortkjedede karbohydrater som vanskelig brytes ned og tas opp i tynntarmen. De er gruppert under betegnelsen FODMAP siden alle nedbrytes (fermenteres) svært raskt av bakterier i tykktarmen og trekker til seg vann (er osmotisk aktive). Hvis friske personer spiser FODMAP, blir ikke magetarmkanalen påvirket noe særlig, men hos pasienter med IBS kan dette føre til de typiske symptomene med luft, oppblåsthet og tynn avføring. Andre karbohydrater brytes ned og gir ikke problemer, sier hun.

Ukjent årsak

Skal du følge en slik diett, bør du ikke spise epler og pærer, mens banan går greit. Hva er forskjellen på karbohydratene i frukta?

Borre forklarer at polyoler eller sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol, finnes i steinfrukter, epler og pærer, men ikke i banan. Dessuten inneholder eple og pære mye fruktose, som er et karbohydrat med et enkelt molekyl. Fruktoseintoleranse er en tilstand med nedsatt evne til å ta opp fruktose, men med store individuelle variasjoner. Fruktose tas opp aktivt i tarmen ved hjelp av glukose og tåles normalt i moderate mengder - det ses kun symptomer når man spiser matvarer med høyt innhold av fruktose, eller hvis man inntar flere eller mange fruktoseholdige matvarer på én gang. Fruktose finnes i frukt og visse grønnsaker, men blir det overskudd i forhold til glukose, som skjer ved inntak av for eksempel epler, pære, mango og honning, får det betydning for opptaket av fruktose.

Ikke epler og pærer

Borre forteller at det er tilfredsstillende og en fornøyelse at man har funnet en evidensbasert diettbehandling mot irritabel tarm.

- Min egen erfaring er at personer med IBS gjennom mange år har følt stor frustrasjon, bekymring og nedsatt livskvalitet. Rådet har ofte vært å spise mer fiber eller prøve seg fram med matvarer, og at man må lære seg å leve med det. Dette er råd som ikke har vært veldokumentert, og dette har gjort problemet verre, sier hun.

Hun sier at Low FODMAP diett er en komplisert diett, men at den er uten bivirkninger og at den bør prøves ut i kort tid - fire til åtte uker. Etter disse ukene bør det drøftes reintroduksjon av matvarene. Det vil si at man prøver igjen med små mengder rug, avokado eller hva man savner mest - til man finner toleransegrensen.

Komplisert diett, men uten bivirkninger

- På mange måter er denne dietten en «gjenoppdagelse", sier Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin og Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus til NHI.no.

På begynnelsen av 1900-tallet snakket man om såkalt gjæringsdyspepsi, som trolig er det samme som irritabel tarm. Legene anbefalte dengang at pasientene skulle holde seg unna tungt fordøyelige karbohydrater, og kanskje var det mye fornuft i dette, sier han.

Men gjæringsdyspepsi ble umoderne og forsvant ut av lærebøkene, særlig på 1970-tallet da hypotesen om at mer fiber i kosten vil forebygge både tarmkreft, gallesten, fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Men denne hypotesen er fremdeles langt på vei bare en hypotese.

- Mennesker med irritabel tarm ble anbefalt å spise mye fiber, men nå har vi skjønt at dette kanskje ikke var så lurt, sier Valeur.

Irritabel tarm - mange får hjelp med FODMAP-dietten: En "gjenoppdagelse"