Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lurt å ta en dupp etter lunsj

NHI.no

--&gt; https://doi.org/10.1111/jgs.14368

Li J, Cacchione P, et.al. Afternoon Napping and Cognition in Chinese Older Adults: Findings from the China Health and Retirement Longitudinal Study Baseline Assessment . Journal of the American Geriatrics Society 2016. 

--&gt; https://doi.org/10.1111/j.1365-2869.2008.00718.x

Milner C, Cote K. Benefits of napping in healthy adults: impact of nap length, time of day, age, and experience with napping. Journal of sleep research 20019. 

--&gt; https://doi.org/10.1016/j.paid.2015.06.013

Goldschmied J, Cheng P, et.al. Napping to modulate frustration and impulsivity: A pilot study. Personality and Individual Differences 2015. 

Faktisk hevder forskere fra University of Pennsylvania at en dupp på en time etter lunsj, gjør at den kognitive kapasiteten til eldre menn forbedrer seg betraktelig - som om de var fem år yngre.

Å legge seg ned for å sove etter lunsj, er kanskje ikke spesielt gunstig om du skal imponere kolleger eller sjefen. Men skal vi tro forskerne bak denne studie

, er det ikke så dumt med tanke på yteevnen.

Forskerne fant ut at en kort dupp om ettermiddagen forbedrer folks mentale kapasitet, tenkning og minne.

Forskerne studerte 3.000 eldre kinesere og så på om de som ofte tok ettermiddagsdupp, hadde bedre resultater på mentale tester.

Mennene ble delt i fire: De som ikke tok en blund på dagtid, og de som tok enten en kort (kortere enn 30 minutter), moderat (over 30 minutter) eller lang (over 90 minutter) blund etter lunsj.

Resultatene viste at det å ta en blund var signifikant forbundet med bedret kognitiv funksjon. Å ta en moderat blund hadde best effekt. Men også de som tok en kort blund hadde betydelig forbedret kognitiv funksjon enn de som ikke sov i det hele tatt.

, skriver at selv om vi deler dagen i to: en for søvn og en periode der vi er våkne, er det ikke klart at dette er det naturlige søvnmønsteret til mennesker. For små barn og eldre personer, for eksempel, er det å ta en dupp på dagtid viktig. De skriver at selv om det å ta en dupp ikke kan kompensere for dårlig nattesøvn, kan en kort lur på 20-30 minutter bidra til bedre humør, våkenhet og ytelse.

National Sleep Foundation skrive at en kort lur bør være på 20-30 minutter. Dette vil kunne gi en betydelig forbedring av årvåkenhet og ytelse - uten at du føler deg "groggy" eller at nattesøvnen blir forstyrret. 

Skal du ta en dupp, finn et avslappende sted med en behagelig temperatur. Prøv å begrense støy og lysmengde. Tidspunktet for duppen kan ha betydning: Hvis det blir for sent på dagen, kan det påvirke nattesøvnmønsteret ditt og gjøre det vanskelig å sovne til natta. Hvis du prøver å ta en dupp for tidlig på dagen, er det ikke sikkert kroppen er klar for mer søvn.

20-30 minutter med søvn

En annen forskningsstudie viser at selv blant uthvilte mennesker kan en dupp forbedre ytelsen på områder som reaksjonstid, logisk resonnement og symbolgjenkjenning. Det konkluderer en gjennomgang av eksisterende studier fra 2009, publisert i 

. Den viser dessuten at en dupp virker positivt på humøret. 

Napping to modulate frustration and impulsivity

" - viser at mennesker som tar en lur på dagtid, viste større toleranse og var mindre impulsive enn de som ikke tok en lur. 

I studien undersøkte forskerne effekten av en kort middagslur. 40 mennesker ble randomisert til enten en dupp eller en pause der de så en film og slappet av. Resultatene viste at de som tok en dupp, viste en reduksjon i selvrapportert impulsivitet og økt toleranse for frustrasjon, mens de som ikke sov i pausen, viste det motsatte mønsteret. Forskerne mener at resultatene indikerer at følelsesmessig kontroll kan bedres ved å ta en dupp på dagtid. 

Ta en dupp selv om du er uthvilt

Ifølge National Sleep Foundation har en dupp på dagtid følende fordeler:

Kan forbedre ytelsen og redusere feil og ulykker. En studie ved NASA fant at en 40 minutters lur forbedret ytelsen med 34 prosent og våkenhet med 100 prosent blant militære piloter og astronauter.

Kan øke årvåkenhet i perioden direkte etter lur. Effekten varer også utover dagen.

En planlagt lur er blitt foreslått for de som har narkolepsi.

Kan ha psykologiske fordeler. En lur kan være en hyggelig luksus - en enkel måte å få litt avslapping på.

Fordeler med en "powernap"

NHI.no har tidligere skrevet om den britiske søvneksperten Nick Littlehales - som utfordrer tanken om åttetimersnatta og mener mange trenger en dupp på dagtid.

Littlehales som er kjent for å ha hjulpet blant annet idrettsutøvere som Cristiano Ronaldo med å sove bedre, rister i myten om åttetimersnatta. Britens søvnråd er nå beskrevet i boka "The Myth of 8 Hours, the Power of Naps... and the New Plan to Recharge Your Body and Mind".

Her beskriver han også fordelene ved en "powernap".

Søvnforskeren oppfordrer til å ta en lur mellom klokka 13 og 15 eller 17 og 19 på ettermiddagen - fordi da har mange en stor søvntrang.

Littlehales får kritikk for sine teorier - at en lur vil forstyrre nattesøvnen og at de fleste av oss ikke har anledning til å sove på dette tidspunktet. Men dette avviser han og sier til danske Berlingske Tidende at de fleste kan finne 15 minutter hvor de kan lukke øynene og koble fra - for eksempel i forbindelse med lunsjen. Å sovne er bra, men om man bare når et punkt der man er hverken våken eller sover, har man uansett gitt hjernen fri en liten stund.