Narkolepsi: Årsaker

Normal søvn

Normal døgnrytme

Normal søvn foregår etter et bestemt mønster. Søvnen skal da føre til at hjerneaktiviteten langsomt avtar gjennom å passere de første søvnstadiene før den når den dype søvnen (søvn preget av langsomme bølger ved EEG - en måling av hjernens elektriske aktivitet). Etter en periode med langsomme elektriske bølger øker hjernens elektriske aktivitet til den når en tilstand der den elektriske aktiviteten likner den i våken tilstand. Denne fasen er ledsaget av hurtige øyebevegelser (rapid eye movements/R(EM)-søvn) og dyp avslapping av musklene i armer og bein. Vekkes du i denne fasen er det vanlig å oppleve at du var midt i en drøm.

Denne vandringen mellom ulike søvnstadier gjentar seg normalt hvert 90 minutt, og som regel gjentar syklusen seg fire til fem ganger i løpet av en natt. For hver ny runde blir det stadig mindre dyp søvn, og stadig lengre perioder med REM-søvn. Dette søvnmønsteret reguleres fra flere sentra i hjernen som sender signaler seg imellom. Ett av signalstoffene heter hypokretin.

Søvnen ved narkolepsi

Ved narkolepsi er REM-søvnen forstyrret. Personer med narkolepsi beveger seg raskere enn vanlig over i REM-søvn når de sovner. De ulike symptomene som katapleksi, søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner er naturlige deler av REM-søvnen til oss alle (det kunne gått hardt ut over både partner og inventar om musklene våre ikke var paralysert under fasen hvor de fleste av våre drømmer finner sted. Når REM-søvnen kommer til feil tid, kan også disse symptomene komme i situasjoner hvor de normalt ikke oppstår. 

Det er funnet at de fleste med narkolepsi har nedsatte mengder av hypokretin i hjernevæsken (spinalvæsken). Hypokretin synes å ha en rolle ved å stabilisere bevissthetstilstanden og holde oss våkne. Reduserte mengder hypokretin kan forklare de hurtige overgangene fra våkenhet til REM-søvn, og dermed også forklare de øvrige symptomene forbundet med narkolepsi.

Det er funnet en økt forekomst av narkolepsi hos personer, spesielt barn, som fikk vaksine mot svineinfluensa (Pandemrix-vaksinen). Forekomsten er også økt blant barn rammet av svineinfluensaepidemien. Det virker som luftveisinfeksjonssykdommer kan utløse narkolepsi hos utvalgte personer (arvelig anlegg), og for disse har vaksinen samme effekt som det å bli smittet av en luftveisinfeksjon. Ved f.eks. en pandemi vil smitten i befolkningen øke, og økt vaksinasjon blir ofte et tiltak. Da er det veldig vanskelig å si om det er vaksinen eller den økte eksponeringen for viruset som utløser ev. narkolepsi.