Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Narkolepsi: Mer om symptomene

Innhold i artikkelen

Vanligst er generelt økt søvnighet på dagtid, og anfall med sterk søvntrang. Anfallene kan komme i alle slags situasjoner, i arbeid, hjemme og så videre. Anfallene utløses lettest i situasjoner der alle fort kan bli trøtt - f.eks. under monotone eller stillesittende aktiviteter (som enkelte skoletimer), samt i varme og mørke rom.

Annonse

Et anfall kan bestå i at man uten forvarsel sovner, men det vanligste er gradvis økende søvnighet som ender i et søvnanfall. Disse kan vare fra noen minutter til en time. Etter et søvnanfall vil pasienten våkne og føle seg uthvilt. Flere slike anfall kan oppstå i løpet av dagen. Automatiske handlinger kan også forekomme i forbindelse med søvnanfall. Automatiske handlinger kjennetegnes ved at pasienten fortsetter med en aktivitet, for eksempel fortsetter med å skrive eller snakke (gjerne usammenhengende/ulogisk innhold). Pasienten vil ofte ikke husker det etterpå.

Katapleksi er kortvarige anfall (sekunder til minutter) med tap av viljestyrt muskelkraft. De utløses av følelsesmessige utbrudd som glede, sinne, stress. Graden av anfallene kan variere mye, og kan omfatte fra få muskelgrupper (f.eks. hakeslipp) til fullstendig lammelse. Hvis det skjer, bevarer man likevel bevisstheten. Uregelmessige vridninger av lemmer eller ansikt under slike anfall kan mistolkes som epilepsi.

SøvnparalyseSøvnparalyse

Hypnagoge/hypnapompe hallusinasjoner er typisk for sykdommen. Dette er livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn. Hypnagog betyr at de skjer ved innsovning, hypnapompe er om de oppstår i forbindelse med oppvåkning.

Omtrent halvparten kjenner på en total lammelse i kroppen under innsovnings- og/eller oppvåkningsfasen (søvnparalyse). Da blir man ofte tvunget til å ligge i ro og vente ett minutt eller to på at dette skal gå over. 

Noen opplever også at nattesøvnen forstyrres. Tilstanden kan være forbundet med økt forekomst av uvanlig atferd under søvnen, som å gå i søvne, og merkelig oppførsel, som f.eks. repeterende, mekaniske bevegelser i søvne.  Både de med gjenntatte oppvåkninger om natten og de som sover natten gjennom kan ha dålig kvalitet på nattesøvnen. De får ikke den dype søvnen de trenger. Dyp søvn er viktig om vi skal føle oss uthvilt når vi står opp. 

Narkoleptiske symptomer kan ha stor innvirkning på forholdet til andre mennesker, utdannelse, arbeid, bilkjøring, sinnsstemning og livskvalitet. Mange føler at de ikke får gjort det de ønsker som følge av tretthet og nedsatt prestasjonsevne.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Narkolepsi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Zeman A, Britton T, Douglas N, et al. Narcolepsy and excessive daytime sleepiness. BMJ 2004; 329: 724-8. PubMed
  2. Guilleminault C, Brooks SN. Excessive daytime sleepiness. Brain 2001; 124: 1482-91. PubMed
  3. Scammell TE. Narcolepsy. N Engl J Med. 2015; 373:2654-62. pmid:26716917 PubMed
  4. Britton T, Douglas N, Hansen A, Hicks J, Howard R, Meredith A, et al. Guidelines on the diagnosis and management of narcolepsy in adults and children. Ashtead: Taylor Patten Communications, 2002 (available at www.sleeping.org.uk or www.primarycaresleep.com).
  5. Overeem S, Mignot E, van Dijk JG, Lammers GJ. Narcolepsy: clinical features, new pathophysiologic insights and future perspectives. J Clin Neurophysiol 2001; 18: 78-105. PubMed
  6. Billiard M. Diagnosis of narcolepsy and idiopathic hypersomnia: an update based on the international classification of sleep disorders, 2nd edition. Sleep Med Rev 2007; 11: 377–88.
  7. Heier MS, Evsiukova T, Wilson J, et al. Prevalence of narcolepsy with cataplexy in Norway. Acta Neurol Scand 2009; 120: 276-80. PubMed
  8. Silber MH, Krahn LE, Pankratz VS. The epidemiology of narcolepsy in Olmstead County, Minnesota: a population-based study. Sleep 2002; 25: 197-202. PubMed
  9. Longstreth WT Jr, Koepsell TD, Ton TG. The epidemiology of narcolepsy. Sleep 2007; 30: 13. pmid:17310860 PubMed
  10. Sand T, Schrader H. Narkolepsi og andre hypersomnier. Oversiktsartikkel. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2007-10. Tidsskrift for Den norske legeforening
  11. NevSom - Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. Narkolepsi. Nettsiden publisert 24.01.2018 og sist oppdatert 23.03.2020 legehandboka.no
  12. Ruge Møller L, Østergaard JR. Narkolepsi hos børn - en overset diagnose. Ugeskr Læger 2005; 167: 2390-3. PubMed
  13. Mignot E, Lammers GJ, Ripley B, et al. The role of cerebrospinal fluid hypocretin measurement in the diagnosis of narcolepsy and other hypersomnias. Arch Neurol 2002; 59: 1553. doi:12374492
  14. Dauvilliers Y, Montplaisir J, Molinari N, et al. Age at onset of narcolepsy in two large populations of patients in France and Quebec. Neurology 2001; 57: 2029. pmid:11739821 PubMed
  15. Bassetti CLA, Adamantidis A, Burdakov D, et al. Narcolepsy - clinical spectrum, aetiopathophysiology, diagnosis and treatment. Nat Rev Neurol. 2019 Sep;15(9):519-539. PMID: 31324898. PubMed
  16. Sun Y, Tisdale RK, Kilduff TS. Hypocretin/Orexin Receptor Pharmacology and Sleep Phases. Front Neurol Neurosci. 2021;45:22-37. PMID: 34052813. PubMed
  17. Allele Frequency Net Database: Søk gjort 23.03.20. www.allelefrequencies.net
  18. Tafti M, Hor H, Dauvilliers Y, et al. DQB1 locus alone explains most of the risk and protection in narcolepsy with cataplexy in Europe. Sleep 2014; 37: 19-25. pmid:24381371 PubMed
  19. Miyagawa T, Tokunaga K. Genetics of narcolepsy. Hum Genome Var 2019; 8: eCollection 2019. pmid:30652006 PubMed
  20. Mignot E. Genetic and familial aspects of narcolepsy. Neurology 1998; 50: Suppl 1 (S16-22). pmid:9484418 PubMed
  21. National institute for health and welfare. Association between Pandemrix and narcolepsy confirmed among Finnish children and adolescents. Sept. 1, 2011.
  22. Sarkanen T, Alakuijala A, Partinen M. Clinical course of H1N1-vaccine-related narcolepsy. Sleep Med 2016; 19: 17-22. pmid:27198942 PubMed
  23. Søvnsykdommen narkolepsi blant barn og unge etter pandemien 2009/2010. Folkehelseinstituttet 2013
  24. Pace-Schott EF, Hobson JA. The neurobiology of sleep. Nat Rev Neurosci 2002; 3: 591-605. PubMed
  25. Hobson JA, Pace-Schott EF. The cognitive neuroscience of sleep. Nat Rev Neurosci 2002; 3: 670-93. PubMed
  26. Nishino S, Ripley B, Overeem S, Lammers GJ, Mignot E. Hypocretin (orexin) deficiency in human narcolepsy letter. Lancet 2000; 355: 39-40. PubMed
  27. Peyron C, Faraco J, Rogers W, Ripley B, Overeem S, Charnay Y, et al. A mutation in a case of early onset narcolepsy and a generalised absence of hypocretin peptides in human narcoleptic brains. Nat Med 2000; 6: 991-7. PubMed
  28. Thannickal TC, Moore RY, Nienhuls R, Ramanathan L, Gulyani S, Aldrich M, et al. Reduced numbers of hypocretin neurons in human narcolepsy. Neuron 2000; 27: 469-74. PubMed
  29. Scammell T. The neurobiology, diagnosis and treatment of narcolepsy. Ann Neurol 2003; 53: 154-66. PubMed
  30. Judd BG, Sateia MJ. Classification of sleep disorders. UpToDate 2017 - last updated may 2015. www.uptodate.com
  31. Guilleminault C, Pelayo R. Nacolepsy in children. Paediatr Drugs 2000; 2-9.
  32. Merrill S, Wise MD. Childhood narcolepsy. Neurology 1998; 50(suppl 1): S37-S42.
  33. McKenna L, McNicholas F. Childhood onset narcolepsy. Eur Child Adolesc Psychiatry 2003; 12: 43-7. PubMed
  34. Babiker MO, Prasad M. Narcolepsy in children: a diagnostic and management approach. Pediatr Neurol 2015; 52: 557-65. pmid:25838042 PubMed
  35. Daniels E, King MA, Smith IE, Shneerson JM. Health-related quality of life in narcolepsy. J Sleep Res 2001; 10: 75-81. PubMed
  36. Standard of Practice Committee, American Academy of Sleep Medicine. Practice parameters for the treatment of narcolepsy. Sleep 2001; 24: 451-66. PubMed
  37. Dauvilliers Y, Lecendreux M, Lammers GJ, et al. Safety and efficacy of pitolisant in children aged 6 years or older with narcolepsy with or without cataplexy: a double-blind, randomised, placebo-controlled trial. Lancet Neurol 2023; 22: 303-311. pmid:36931805 PubMed
  38. Rogers AE, Aldrich MS, Lin X. A comparison of three different sleep schedules for reducing daytime sleepiness in narcolepsy. Sleep 2001; 24: 385-91. PubMed
  39. Scammell TE, Benca R. Treatment of narcolepsy. UpToDate 2013 UpToDate
  40. Alshaikh MK, Tricco AC, Tashkandi M, et al. Sodium oxybate for narcolepsy with cataplexy: systematic review and meta-analysis. J Clin Sleep Med 2012; 8: 451-8. pmid:22893778 PubMed
  41. Bassetti CLA, Kallweit U, Vignatelli L, et al. European guideline and expert statements on the management of narcolepsy in adults and children. J Sleep Res. 2021 Dec;30(6):e13387. PMID: 34173288. PubMed
  42. US Modafinil in Narcolepsy Multicenter Study Group. Randomized trial of modafinil as a treatment for the excessive daytime somnolence of narcolepsy. Neurology 2000; 54: 1166-75. Neurology
  43. Vignatelli L, D'Alessandro R, Candelise L. Antidepressant drugs for narcolepsy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 1. Art. No.: CD003724. DOI: 10.1002/14651858.CD003724.pub3. DOI
Annonse
Annonse