Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Syk av stress

NHI.no

--&gt; https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1592-aktivitetshandboken-kapittel-46-stress.pdf

Helsedirektoratet, aktivitetshåndboken, fysisk aktivitet i forebygging og behandling: 

--&gt; http://www.apa.org/helpcenter/stress.aspx

American Psychological Association: How stress affects your health 

--&gt; https://my.clevelandclinic.org/health/articles/stress-physical-health

Cleveland Clinic: Stress & Physical Health 

--&gt; http://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/stress-management/in-depth/stress-symptoms/art-20050987

Mayo Clinic - Stress Mangement, Stress symptoms: Effects on your body and behavior: 

Hvem har vel ikke hørt om noen som stresset seg syk, eller "stresset på seg et hjerteinfarkt"? Hvor farlig er egentlig stress, og hvordan kan hverdagslige aktiviteter som det blir for mye av, gi fysiske utslag? Er stress bare vondt, eller er det godt for noe?

Ifølge Helsedirektoratet er en stressreaksjon en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig. Det er ingen diagnose som trenger behandling. Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap - det vil si kroppens alarmreaksjon.

Les også vårt intervju med Randi Fjeldstad om å leve med hypokondri

- Stress er helt ok

Alle opplever stress i hverdagen. Forpliktelser til jobb eller familie, tidsfrister, økonomiske utfordringer og problemer i forholdet til andre mennesker kan være viktige kilder til stress. Noen ganger kan stress være en positiv kraft som får deg til å yte bedre, men det kan også være negativt.

- Det er svært mange årsaker til stress, men det grunnleggende er at vi er mennesker som lever. Vi må selv sørge for at det vi opplever, er positivt stress. Det kan skje mange ytre ting som kan føre til stress - krig for eksempel. Vi kan ikke kontrollere ytre faktorer, men vi kan kontrollere hvordan vi forholder oss til det. Det som kalles angst eller spenning, er når binyrene aktiveres. Binyrene produserer først og fremst adrenalin, men også andre stresshormoner som kortisol og noradrenalin, sier Wilhelmsen.

Disse hormonene kan utløse en høyere puls, føre til spente muskler, svetting og årvåkenhet - alle disse er faktorer som kan hjelpe til og beskytte oss i en farlig situasjon. Mindre viktige kroppsfunksjoner i en truet situasjon - som fordøyelsessystemet og immunforsvaret, virker tregere.

Mange årsaker

- Angst er en nydelig sak. Når det kommer pasienter til meg, sier jeg ikke at jeg skal behandle dem slik at de blir angstfri. Da ville jeg mistet dem i første lyskryss! Angsten er en venn i nøden. Ikke i hverdagen. Spenninger i kroppen er en veldig flott sak som skal bidra til å redde liv, sier Wilhelmsen.

Blant mulige effekter høyt stressnivå over tid kan ha på kroppen, er 

, leddgikt, magesår og hjertesykdom kan forverres av stress. 

-Angsten er en venn i nøden

- Vanlig stress påvirker ikke eksisterende sykdom, men dersom du har 

 påskrudd hele tiden når du er syk, så er ikke det bra. Har du lest overskrifter om personer som har kjempet mot kreften og vunnet? Når jeg ser slike saker, leser jeg alltid hvilken type kreft de har hatt. Noen typer kreft er lette å kjempe mot. Overskriften burde heller vært: "Hadde flaks med type kreft og fikk god behandling". Vi får ikke kontroll på døden. Jeg tror heller ikke at vi skal kjempe hele tiden. Det er viktig å gi immunapparatet hvile til å gjøre jobben sin, sier Wilhelmsen.

Stress kan gi diaré, og en sjelden gang kan angst gi elveblest.

- Du får ikke hjertesykdom av stress, men dersom du har andre risikofaktorer, kan langvarig stress øke risikoen. Det vil likevel aldri nå opp til røyking som risikofaktor. Du dør ikke av binyreaktivering. Det er en livreddende reaksjon. Hvis du leser om noen som stresset på seg et hjerteinfarkt, hadde de nok andre risikofaktorer også, enten røyking eller overvekt. Kanskje kan det påvirke hvis bekymringer gjør at du sover dårlig, og du har stresset ekstremt mye over tid. For at man skal få hjerteinfarkt, må blodårene til hjertet bli innsnevret, eller trekke seg sammen. De som stresser på seg hjerteinfarkt, må eventuelt være sånne som jobber hele tiden. Du kan ikke stresse hele tiden, på samme måte som du ikke kan trene hele tiden. Du må restituere også, sier Wilhelmsen.

- Vi skal ikke kjempe hele tiden

Langvarige fysiske plager som magetrøbbel, hodepine og søvnløshet kan skyldes stress.

Hvordan oppleves det å få beskjed om at tydelige fysiske plager er forårsaket av tanker og livsstil?

- Det er litt forskjellig. Noen er lettet over at det ikke er en fysisk sykdom. Dersom det er noen som har en holdning om at de smertene jeg har må ha en fysisk årsak, kan de kanskje bli litt snurt. De ber gjerne om at legene må lete videre, fordi man ikke har psykiske plager, sier Wilhelmsen.

- Kan man ha stressrelaterte plager selv om man liker jobben og hverdagen sin?

- Du kan jobbe for mye selv om du liker jobben din. De som blir skikkelig utbrent, jobber noen ganger enda mer når de er i ferd med å møte veggen. Det er en fordel å like jobben sin. Jeg anbefaler alle å jobbe med noe de liker, men du må ha balanse i livet likevel, sier Wilhelmsen.

Angst, rastløshet, mangel på motivasjon, en følelse av å være overveldet, irritasjon, sinne, tristhet eller depresjon er vanlige effekter overdrevent stress kan ha på humør og følelser.

Balanse i livet

- Hvordan kan man vite om plagene skyldes stress eller om det er en fysisk årsak til for eksempel mageplager eller hodepine?

- Da må man gå til legen og be om en samtale. Det kan du ikke vite selv. Legen kan for eksempel ta EKG, henvise deg til gastroskopi, ta blodprøver. Dersom legen ikke finner noen alvorlig fysisk sykdom, kan det jo være mye annet også. Et virus for eksempel. Det er ikke enten stress eller fysisk sykdom. Så sier pasienten av og til at leger kan ta feil, og det er sant, men jeg tilføyer gjerne at det kan du også. Så da må du velge hvem du vil stole på. Vil du stole på en profesjonell som er utdannet i medisin, eller vil du stole på en livredd amatør? Dersom du får problemer i livet, som søvnproblemer og mye grubling, bør du oppsøke en lege. Der kan du få en henvisning, blodprøver, eller en samtale med legen, sier Wilhelmsen.

Mindre stress hos barn som får stelle hest

Oppsøk lege

Nå må du stresse ned! Det er en frase de fleste har kjennskap til. Det er likevel ikke alltid så lett å få det til. 

Hva kan man gjøre for å stresse mindre?

- Det gjør man inne i hodet. Dersom du er redd for hjertet, så sier du til hjernen din at "Det er noe på gang, følg med i brystregionen!". Hjernen gjør som den får beskjed om, setter på radaren og scanneren, du kjenner på ting, overvåker, og får angst og stressymptomer, som kan minne om hjerteinfarkt. Da må du gi hjernen en annen beskjed: "Faren er foreløpig avblåst. Jeg har valgt å stole på kroppen min, på ektefellen, på flyet, eller andre ting du har angst for". Roen vi kan ha i livet er en valgt ro. Du må velge det, sier Wilhelmsen.