Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Forstoppelse, oversikt

Blod i avføringen, veiviser

Vil du vite mer

Tyfoid- og paratyfoidfeber

NHI.no

Tyfoid- og paratyfoidfeber forårsakes av de to bakterietypene 

 A-C. De medfører en akutt magetarminfeksjon med feber, og ofte betydelig nedsatt allmenntilstand, ev. med forvirring. Sykdommen finnes over hele verden, men nesten alle tilfellene i Norge skyldes smitte i utlandet. Tyfoidfeber er særlig vanlig i India, Pakistan, Sørøst-Asia og tropiske deler av Afrika. Tyfoidfeber regnes for å være mer alvorlig enn paratyfoidfeber, og uten behandling er dødeligheten 10-20 prosent.

Tyfoid- og paratyfoidfeber opptrer i dag sjelden i industrialiserte land. I utviklingsland er disse sykdommene fortsatt et betydelig helseproblem. På verdensbasis har WHO beregnet at det årlig forekommer ca. 9 millioner tilfeller av tyfoidfeber, hvorav opp til 110.000 dødsfall, hovedsakelig i deler av Asia og Afrika. I tillegg er det ca. 4 millioner tilfeller av paratyfoidfeber, hvorav flest tilfeller forekommer i Asia.

Hva er tyfoidfeber?

Tyfoid- og paratyfoidfeber i Norge

Tyfoidfeber

Paratyfoidfeber

Historisk bakgrunn

Eneste reservoar for bakteriene er mennesker, og smitten skjer fra hånd til munn, det vil si via bakterier du får på hendene fra ulike kilder (avføring). De fleste blir smittet gjennom mat og drikke som er infisert med salmonellabakterien. Dette gjelder særlig kjøtt som ikke er kokt eller stekt tilstrekkelig, egg, rå salat og uskrelte grønnsaker, jordbær o.l.. Mange steder er drikkevannet fra springkranene infisert med salmonella.

Smitte

 gir en kraftig betennelse i mage-tarm slimhinnen. De første symptomene kommer som regel 7-14 dager etter smitte (sjeldnere mellom 3 og 30 dager). Vanlige symptomer er magesmerter, utspilt mage, forstoppelse eller diaré, hodepine, hoste og sår hals. Etter hvert kommer det høy feber og avføringen kan bli blodig. De fleste føler seg svært medtatt. Barns symptomer er ofte mer vage enn det man ser hos voksne.

Uten behandling kan det oppstå alvorlige tarmblødninger. Det er også risiko for at det kan gå hull på tarmen, noe som er livstruende.

Bakterien kan påvises ved dyrkning fra blod tidlig i sykdomsforløpet. Etter ca. en uke sykdom kan bakteriene også påvises i avføring, eventuelt urin.

Diagnostikk

For å forhindre alvorlig sykdom skal personer med tyfoid- eller paratyfoidfeber behandles med antibiotika. Noen ganger kan det være behov for sykehusinnleggelse, særlig gjelder det barn. Behandlingstiden er vanligvis 7 døgn, men lengre tids behandling kan bli aktuelt. Som regel går det ca tre døgn (2-5 døgn) fra behandlingsstart og til feberen forsvinner.

Ved infeksjon med andre salmonella-arter, som er mye mer vanlig i Norge enn tyfoid- og paratyfoidbakterien, anbefales ikke behandling med antibiotika. 

Behandling

Oppfølging med kontrollprøver er viktig på grunn av infeksjonens alvorlighetsgrad og risikoen for smitteoverføring. Selv etter symptomfrihet kan en person være smitteførende. Hos enkelte, spesielt hos eldre kvinner med gallesten, kan bærertilstanden av bakterien bli langvarig eller livsvarig. Ved bruk av antibiotika er det ofte mulig å fjerne bakterien også hos kroniske bærere. Målet med oppfølgingen er å bekrefte at smittsomheten har opphørt.

Den første kontrollprøve bør tas tidligst 1 uke etter avsluttet antibiotikabehandling, eventuelt 2-3 dager etter symptomfrihet. Det anbefales 

 for å bekrefte smittefrihet. Prøvene skal tas med minst 24 timers mellomrom. 

Inntil bærertilstanden er eliminert, må det utvises streng personlig hygiene for å unngå smitte til omgivelsene. Dette gjelder spesielt personer som arbeider med næringsmidler og i helsetjenesten, hvor det anbefales sykmelding inntil symptomfrihet og frem til det foreligger 3 negative avføringsprøver. Barnehagebarn skal holdes hjemme inntil de er symptomfrie og det foreligger tre negative avføringsprøver. For alle andre må fravær fra arbeid vurderes av lege basert på risiko for smittespredning i den spesifikke arbeidssituasjonen.

Familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter til en smittet person, som går i barnehage eller arbeider i yrker med spesiell risiko for smittespredning, bør holde seg borte fra arbeid/barnehage. Dette gjelder så lenge den smittede har diaré og inntil de selv har avlagt én negativ prøve. Anbefalingen gjelder uavhengig av om nærkontakten har symptomer.

Kontroll og oppfølging

Forebyggende tiltak

Ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold

Vaksinasjon

Tiltak ved smitte

Ved korrekt behandling og fravær av komplikasjoner vil tilstanden gradvis bedres over 7-10 dager. Forløpet er generelt mildere hos barn enn hos voksne.

Komplikasjoner ses hos 10-15 %. De vanligste komplikasjonene er blødninger og at det går hull på tarm.

Tyfoidfeber er mer alvorlig enn paratyfoidfeber, og ubehandlet er dødeligheten 10-20 %. Med behandling er dødeligheten 1-4 %. 

Prognose

--&gt; https://www.cdc.gov/typhoid-fever/hcp/clinical-guidance/index.html#cdc_clinical_guidance_selecting_medicine-treatment

Centers for Disease Control and Prevention. Clinical Guidance for Typhoid Fever and Paratyphoid Fever. CDC; sist oppdatert 24.04.2024. Siden besøkt 29.07.2025 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40914181

Kuehn R, Rahden P, Hussain HS, et al. Enteric (typhoid and paratyphoid) fever. Lancet. 2025 Sep 3:S0140-6736(25)01335-2. PMID: 40914181. 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38097589

Meiring JE, Khanam F, Basnyat B, et al. Typhoid fever. Nat Rev Dis Primers. 2023 Dec 14;9(1):71. PMID: 38097589 

--&gt; https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/tyfoidfeber/?term=

Folkehelseinstituttet. Tyfoidfeber – håndbok for helsepersonell. Smittevernhåndboka. Oslo: Folkehelseinstituttet; sist oppdatert 11.07.2025. Siden besøkt 29.07.2025 

--&gt; https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/paratyfoidfeber/?term=

Folkehelseinstituttet. Paratyfoidfeber – håndbok for helsepersonell. Smittevernhåndboka. Oslo: Folkehelseinstituttet; sist oppdatert 11.07.2025. Siden besøkt 29.07.2025 

Krogh K, Hermansen NO, Wathne K-O. Tyfoid- og paratyfoidfeber hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1640-2. 

--&gt; https://emergency.cdc.gov/han/2021/han00439.asp

Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Extensively Drug-Resistant Salmonella Typhi Infections Among U.S. Residents Without International Travel. Healt Alert Network 2021. 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/typhoid

WHO. Typhoid. Geneve: WHO; sist oppdatert 30.03.2023. Siden besøkt 29.07.2025 

--&gt; https://www.fhi.no/publ/2025/overvakning-av-infeksjonssykdommer-som-smitter-fra-mat-vann-og-dyr-inkludert-vektorbarne-sykdommer-arsrapport-2024/

Folkehelseinstituttet. ÅRSRAPPORT 2024. Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Oslo: FHI; mai 2025 

Bhan MK, Bahl R, Bhatnagar S. Typhoid and paratyphoid fever. Lancet 2005; 366: 749-62. 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=GZSjfeXv

Pettersen FO, Jensenius M. Tyfoidfeber og paratyfoidfeber (enterisk feber). Norsk forening for infeksjonsmedisin; sist oppdatert 01.06.2025. Siden besøkt 29.07.2025 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/importerte-infeksjonssykdommer#enterisk-feber

Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus, enterisk feber [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; siste faglige endring 16.06.2022. Siden besøkt 29.07.2025 

--&gt; https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/tyfoidvaksinasjon/?term=#tyfoidvaksiner

Folkehelseinstituttet. Tyfoidvaksine – håndbok for helsepersonell. Oslo: FHI; sist oppdatert 07.08.2024. Siden besøkt 29.07.2025 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29851031

Milligan R, Paul M, Richardson M, Neuberger A. Vaccines for preventing typhoid fever. Cochrane Database Syst Rev. 2018 May 31;5(5):CD001261. PMID: 29851031 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33637488

Basnyat B, Qamar FN, Rupali P, et al. Enteric fever. BMJ. 2021 Feb 26;372:n437. PMID: 33637488 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24612190

Nagaraja V, Eslick GD. Systematic review with meta-analysis: the relationship between chronic Salmonella typhi carrier status and gall-bladder cancer. Aliment Pharmacol Ther. 2014 Apr;39(8):745-50. PMID: 24612190 