Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hvordan blir vi mest mulig lykkelige?

NHI.no

BHATTACHARJEE A, MOGILNER C. Happiness from Ordinary and Extraordinary Experiences. Journal of Consumer Research . 

Mange funn i psykologi og forbruksforskning viser at selv om man blir fristet av materielle goder fra mange kanter, er det opplevelser og erfaringer som må til for å skape mest mulig lykke hos den enkelte.

Forskere ved Dartmouth College og University of Pennsylvania har gjort et forsøk på å måle lykke, blant annet vet å finne ut hva som gjør folk i ulike aldersgrupper lykkelige. Tidligere studier viser at erfaringer og opplevelser fører til mer lykke enn materielle goder. Men hvilke opplevelser fører til mest lykke? Er det vanlige, daglige opplevelser? Er det de ekstraordinære og helt spesielle opplevelsene man møter bare noen få ganger i livet og som man kan snakke om å dele med andre i ettertid? Eller er det enkle og vanlige opplevelser som danner fundamentet i folks daglige liv?

Ifølge forskerne selv, er dette den første studien som kategorisere opplevelser, og som forsøker å besvare spørsmålet: hvilke erfaringer gir størst lykke?

En serie på åtte studier der folk mellom 18 og 79 år ble bedt om å huske eller forestille seg lykkelige opplevelser, viser at man kan skille mellom ordinære og ekstraordinære opplevelser. Resultatene viser at alder er knyttet til dette. Selv om lykke fra ekstraordinære opplevelser ikke endres med alderen, vil vanlige erfaringer lokke fram større lykke blant eldre folk. Dette igjen henger sammen med hvor mye gjenværende tid folk mener de har igjen av livet. Forskerne forklarer dette med at disse erfaringene bidrar til å definere hvem vi er på forskjellige stadier i livet.

Forskerne trekker altså følgende konklusjoner: Når mennesker er unge, og tror tiden ligger foran dem, foretrekker de ekstraordinære opplevelser når de skal berike livene sine - opplevelser som ikke tilhører hverdagen. Men når mennesker blir eldre, og kjenner på at tiden de har igjen er begrenset, legger de mer vekt på vanlige opplevelser som tilhører dagliglivet.

Ifølge Amit Bhattacharjee, som er hovedforfatter av studien, er ekstraordinære opplevelser ettertraktet blant unge mennesker siden dette gir personlig identitet. Etterhvert, når folk blir eldre, vil mer vanlige hendelser bli sentrale, gi selvtillit og være mer verdifull.

Yngre mennesker som ser at tiden de har foran seg er lang, finner mer lykke i ekstraordinære opplevelser. Mens vanlige opplevelser i økende grad ble forbundet med lykke blant eldre folk. For eldre, ga hverdagslige og vanlige opplevelser like mye lykke som helt spesielle opplevelser.

Forskerne skriver at dette handler om selvdefinering: ekstraordinære opplevelser definerer hvem du er og vil være gjennom hele livet, men når folk blir eldre definerer man seg selv gjennom ordinære hendelser som utgjøre det daglige livet.

Vanlige, dagligdagse øyeblikkene som utgjør hverdagen har en tendens til å bli oversett når fremtiden synes grenseløs, men jo eldre man blir, jo mer ser det altså ut til at også slike hendelser bidrar til like mye lykke.

Opplevelser definerer deg

Forskerne mener altså de kan dele opplevelsene inn i to kategorier: den ekstraordinære og det vanlige. Og i hvilken grad disse to typer opplevelser bidrar til folks lykke avhenger av alder, og dermed hvor mye tid de har igjen i livet sitt.

Forfatterne av studien viser til sitatet av romanforfatteren Thomas Wolfe (1929) "Vi er summen av alle øyeblikkene i våre liv, alt som er vårt, er i dem."

Kan dette bety at det er opplevelsene våre som oppsummerer våre liv og gjør oss til dem vi er? Selv om hver erfaring er unik for en bestemt person på et bestemt tidspunkt, byr livet på uendelig mange ulike opplevelser - alt fra eventyrlige ferier, store prestasjoner, milepæler som konfirmasjon, bryllup og barnefødsler, årlige bursdagsfeiringer, ferier og gastronomiske måltider til pizzakveld i sofaen med familien, et smil fra noen man er glad i eller et måltid på en restaurant i nabolaget.

Forskerne skriver at de med denne studien ønsket å finne en meningsfull måte å kategorisere opplevelser. Og de skriver at opplevelsen av lykke knyttet til ulike opplevelser har vært lik for alle uansett bakgrunn. De mener at det viktigste å trekke ut av denne studien er den betydningen alder har, og hvordan alder spiller en avgjørende rolle i å bestemme den relative lykken knyttet til ulike typer opplevelser. Dermed kan vi også lettere imøtekomme andre mennesker når vi skal planlegge opplevelser sammen.

Alder avgjør

Det er vanskelig å motsi at det å få ta del i store opplevelser skaper glede og lykke. Likevel er det betimelig å stille spørsmålet: Kan lykke måles? Skal vi tro lykkeforskere ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Aalborg Universitet, er svaret avhengig av hvilken oppfattelse man har av lykke og dermed hvilken lykkeforskning som blir gjort.

De danske forskerne skriver at noen ser på lykke som en helt personlig og følelsesmessig opplevelse som er forbundet med spesielle og intense øyeblikk - og da vil man mene at lykke ikke kan måles. Skal man likevel klare å kartlegge lykke, må man be mennesker som opplever slike gode øyeblikk om å beskrive dem. Denne måten å måle lykke på gjelder for forskere som studerer lykke som "høydepunktsopplevelser" eller "flow".

Ser man derimot på lykke som noe som kan forklares ved hjelp av få spørsmål og be folk om å gradere svarene, kan lykke måles. Det er typisk å spørre om graden av livstilfredshet eller lykke i slike undersøkelser.

Lykke og livstilfredshet er avhengig av mange faktorer, både når det gjelder lykke på nasjonalt og personlig plan.

Forskerne ved Ålborg Universitet har oppsummert faktorer som de ved hjelp av empiriske undersøkelser har funnet ut har betydning for tilfredsheten med livet:

Materiell velstand, men ikke over en viss terskel

Utdannelse (Til en viss grad og fortrinnsvis i fattige land)

Tillit (Til andre, familie, institusjoner)

Personlighet (grad av utadvendthet og åpenhet for opplevelser)

Hvordan blir vi mest mulig lykkelige?: Opplevelser definerer deg