Tester og undersøkelser ved brystkreft

Vevsprøve

Dette er den eneste undersøkelsen som kan gi et endelig svar og sikkert bekrefte eller avkrefte kreftdiagnosen. Undersøkelsen består i at det tas vevsprøve fra kulen i brystet, og at denne granskes grundig i mikroskop. For at svaret skal bli korrekt, er man avhengig av at nåleprøven er tatt fra det syke området og ikke er fra friskt omliggende vev.

Vevsprøve kan tas på flere måter. Finnåls aspirasjonscytologi (FNAC) er en enkel og rask metode. Der det er stor sannsynlighet for at kulen er godartet eller der det er behov for raskt svar på om kulen er ondartet, brukes FNAC. Legen stikker da en tynn nål inn i svulstvevet, og suger ut noe cellemateriale som undersøkes i mikroskop. Ofte brukes samtidig ultralydundersøkelse for å sikre at nålespissen er på rett sted i brystet. Ved sylinderbiopsi brukes en tykkere nål som kan få ut en noe større vevsprøve (sylinderbiopsi). Det blir først satt en sprøyte med lokalbedøvelse. Sylinderbiopsi og FNAC er mer skånsomme og raske enn om en vevsprøve skulle opereres ut. I trente hender fås nesten alltid gode nok prøver til å avgjøre om det er kreft eller ikke. 

Dersom det blir påvist kreftforandring i vevsprøven er det i en del tilfeller aktuelt å undersøke om det er spredning til lymfeknuter i nærheten. Ved å sprøyte inn et radioaktivt stoff eller et fargestoff som går inn i lymfesystemet, kan kirurgen se hvilken lymfeknute som er den nærmeste/første til å drenere svulstområdet. Denne lymfeknuten kalles vaktpostlymfeknute. Ved å ta ut og undersøke denne lymfeknuten vurderer kirurgen om kreften har spredd seg. Dersom denne første lymfeknuten er kreftfri, er det ikke behov for å undersøke de andre lymfeknutene i området, og selve brystkreftoperasjonen kan gjøres mindre omfattende. 

Vevsprøven blir alltid vurdert av en lege som har spesialkompetanse på vurdering av slike vevsprøver (patolog). Du vil kunne få et foreløpig svar straks, men prøven som er tatt ut må behandles og farges på ulike måter for å kunne gi et helt sikkert svar. Som regel må deler av vevsprøvene sendes til et spesiallaboratorium for analyse. Dette er for å kartlegge krefttypens egenskaper grundigere, blant annet for å finne ut om svulsten vil reagere på hormonbehandling og andre typer medisin. Det kan ta flere uker å få svar på disse prøvene.