Styrket av motgang, brystkreftopererte: Stå på!
At helsevesenet tar imot kreftpasientene og deres pårørende på en skikkelig måte, er viktig for mestringen av krisen. Karin, Anne-Lise og Wenche er enige om at måten informasjonen formidles på også er svært avgjørende. De har både gode og dårlige erfaringer.
- Selv om deler av helsevesenet er godt forberedt på å møte kreftpasienter både før og etter operasjonen, må du regne med å møte enkeltmennesker og situasjoner der du opplever det motsatte, sier Karin. Hun presiserer at det er viktig å være innstilt på dette og ikke miste motet. En av de situasjonene hun mener det kan være lurt å forberede seg mentalt på, er kontrollene. Selv opplevde hun hver kontroll de første tre-fire årene som en psykisk påkjenning. Gammel angst dukket opp igjen.
- Jeg følte også at det dreide seg om en ren "kjøttkontroll". Det var brystet som var interessant, ikke hvordan jeg hadde det. Etter hvert har det gått lettere, mye fordi frykten naturligvis blir mindre med årene, men også fordi jeg vet hva jeg går til, sier Karin.
- Leger må bli mer bevisste sin egen viktige rolle i forhold til å skape trygghet hos pasienten. Det er viktig at de tar oss på alvor, at de lytter til hva vi har å si, skyter Anne-Lise inn. Brystkreftopererte plages naturlig nok av frykt for tilbakefall og vil ha et sterkt behov for å forsikre seg om at ulike smerter ikke skyldes ny kreftsykdom, forklarer hun.
De tre oppfordrer andre i samme situasjon til å ikke gi opp, men stille krav til helsevesenet: Stå på, still spørsmål og ikke gi deg før du har fått et tilfredsstillende svar, råder de.