Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Autoimmun hepatitt: Behandling

Ettersom alvorlighetsgraden av sykdommen kan være så forskjellig, tilsier dette at behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden. Legene må også ta hensyn til den sykes alder. Hovedbehandlingen består som regel av kortison. Vanligvis starter man med kortison alene. Når bedring inntrer, suppleres behandlingen med et annet legemiddel som demper immunresponsen (azatioprin). På den måten kan man redusere prednison-dosen og unngå noen av bivirkningene som langtidsbehandling med denne medisinen forårsaker.

Annonse

Særlig de med variant 2 av sykdommen vil ha behov for livslang behandling, men behandlingen bør uansett pågå i minst 1-2 år. Behandlingen kan gi betydelige bivirkninger hos noen.

Målet med behandlingen er å oppnå tidlig, fullstendig og vedvarende opphør av sykdommen (remisjon). De fleste opplever at sykdommen kommer under kontroll i løpet av de første 18 månedene med behandling, 80 prosent opplever at sykdommen går tilbake i løpet av de første 3 årene. Når sykdommen er under kontroll, vil vedlikeholdsbehandling med azatioprin være tilstrekkelig hos 80 prosent av de rammede. Selv om optimal behandling forlenger overlevelse, bedrer livskvalitet og reduserer behovet for levertransplantasjon, så gjenstår betydelige behandlingsmessige utfordringer.

Det finnes en rekke legemidler som kan forsøkes som behandling for sykdommen, men effekten av slik behandling er ikke like godt dokumentert. Sykdommen vil hos noen gjøre så stor skade at levertransplantasjon blir nødvendig.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hepatitt, autoimmun . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Manns MP, Czaja AJ, Gorham JD, et al. Diagnosis and management of autoimmune hepatitis. Hepatology 2010; 51:2193. PubMed
  2. Krawitt EL. Autoimmune hepatitis. N Engl J Med 2006; 354: 54-66. PubMed
  3. Ytting H, Stolze Larsen F. Karakteristik, diagnostik og behandling af patienter med autoimmun hepatitis. Ugeskr Læger 2012; 174: 2859. Ugeskrift for Læger
  4. Vesterhus M, Wiencke K, Haukeland JW et al.. Diagnostikk og behandling av autoimmun hepatitt. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi:10.4045/tidsskr.20.1045 DOI
  5. Lv T, Li M, Zeng N et al. Systematic review and meta-analysis on the incidence and prevalence of autoimmune hepatitis in Asian, European, and American population. J Gastroenterol Hepatol. 2019 Oct;34(10):1676-1684. Epub 2019 Jul 7. PMID: 31146297.
  6. Djilali-Saiah I, Renous R, Caillat-Zucman S, Debray D, Alvarez F. Linkage disequilibrium between HLA class II region and autoimmune hepatitis in pediatric patients. J Hepatol 2004; 40: 904-9. PubMed
  7. Longhi MS, Ma Y, Mieli-Vergani G et al. Adaptive immunity in autoimmune hepatitis. Dig Dis 2010; 28: 63-9. PubMed
  8. Donaldson PT. Genetics in autoimmune hepatitis. Semin Liver Dis 2002; 22: 353-64. PubMed
  9. Haukeland JW. . Autoimmune leversykdommer. Indremedisineren 2016. 03. indremedisineren.no
  10. Samuel D, Riordan S, Strasser S, Kurtovic J, Singh-Grewel I, Koorey D. Severe autoimmune hepatitis first presenting in early post partum period. Clin Gastroenterol Hepatol 2004; 2: 622-4. PubMed
  11. European Association for the Study of the Liver. EASL Clinical Practice Guidelines: Autoimmune hepatitis. J Hepatol. 2015 Oct;63(4):971-1004. doi: 10.1016/j.jhep.2015.06.030. Epub 2015 Sep 1. Erratum in: J Hepatol. 2015 Dec;63(6):1543-4. PubMed PMID: 26341719. PubMed
  12. Czaja AJ. Features and consequences of untreated type 1 autoimmune hepa-titis. Liver Int 2009; 29: 816-23. PubMed
Annonse
Annonse