Laktoseintoleranse - melkesukkerintoleranse: Diagnosen

Sykehistorien gir mistanke om sykdommen. Ved legeundersøkelsen er det sjelden noe galt å finne.

Dersom det er mistanke om laktoseintoleranse etter småbarnsalderen, er det aktuelt å ta en blodprøve for genetisk testing. Dette er en enkel test som med høy sikkerhet kan gi svar på om man har, eller ikke har, arveanlegget for utvikling av laktoseintoleranse. Har man dette arveanlegget, vil man fra 10-12 års alder gradvis få symptomer ved inntak av mer enn ca. 2 dl melk per døgn. 

En annen tilnærming er å kutte ut laktose fra kosten i 2 uker. Hvis du har laktoseintoleranse, vil du i løpet av denne tiden oppleve en betydelig bedring. Deretter starter du opp med normal kost, og i løpet av 1-2 dager vil du få tilbake de samme plagene som før du sluttet med laktose. Det er da unødvendig med blodprøver eller andre tester. Dersom du blir kvitt alle plagene med å kutte ut laktose, har det liten betydning hva eventuelle tester viser. For barn er det ekstra viktig at man ikke fjerner deler av kosten uten å ha grunn til det. Man bør derfor gjennomføre slike utprøvinger i samarbeid med lege eller helsesøster som kan være med på å vurdere effekten, og kanskje se andre sammenhenger enn hva du klarer selv.

Dersom gentest eller laktosefri kost ikke gir svaret, er det mulig å foreta en laktosebelastningstest. Det måles et utgangsblodsukker hvoretter du svelger en bestemt mengde laktose oppløst i væske (vanligvis 50 g hos voksne). Så måles blodsukkeret med korte mellomrom i 2-3 timer. Dersom enzymet (laktase) er tilstede, vil blodsukkeret stige markant, mens der enzymet mangler, vil blodsukkeret ikke stige som forventet.

En annen test som kan benyttes, er en pusteprøve. Man benytter samme dose laktose som ved laktosebelastning. I stedet for blodprøver må du blåse inn i et munnstykke som måler hvor mye hydrogen og metan det er i luften du puster ut. Dersom tarmen ikke klarer å ta opp laktose, vil ufordøyd laktose komme ned til tykktarmen hvor bakterier bruker sukkeret som næring og avgir høye mengder hydrogen og metangass. Disse gassene kan måles i utåndingsluften.

Testene er imidlertid ikke perfekte. Det er en risiko for at man kan overse tilfeller med laktoseintoleranse, eller man kan feilaktig påstå at en frisk person har sykdommen.