Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Ryggmargsbrokk: Diagnosen

Diagnostiske kriterier

  • Myelomeningocele er den vanligste formen av nevralrørsdefekter
  • Diagnosen stilles i de fleste tilfellene ved ultralyd i 18. svangerskapsuke med funn av hjerneorganiske forandringer («banantegn, sitrontegn», hydrocephalus), misdannelser av ryggraden, synlig brokkdannelse, manglende bevegelse av underekstremiteter
Annonse

Differensialdiagnoser

  • Neonatal meningitt
  • Ryggmargsblødning
  • Spinal epiduralabscess
  • Syringomyeli
  • Hydrocephalus

Prenatal diagnostikk

  • Diagnosen baseres vanligvis på funn ved rutine ultralydscreening i andre trimester
    • 90-98% av fostrene med myelomeningocele blir oppdaget
  • Ved positivt funn på ultralyd får den gravide tilbud om detaljert ultralydundersøkelse og fostervannsprøve (amniocentese)14
  • Kromosomanalyse er aktuelt ved spørsmål om kromosomfeil
  • Behandling av fosteret in utero er ikke rutine
  • Det anbefales at barn fødes med sectio, men at det er usikkert om det gir bedre prognose enn ved vaginal fødsel2, 15

Sykehistorie og kliniske funn

  • Huskeliste for årlig medisinsk kontroll
    • Omfatter typiske komplikasjoner og problemstillinger ved diagnosen
    • Se tabeller under "oppfølging" (eller følg lenken over) for kontrollregime og adekvate tiltak/henvisningsgrunnlag

Sentralnervesystemet4

  • Hydrocephalus og shuntsvikt (under- og overdrenasje av CSF)
    • 80–85% av alle voksne med ryggmargsbrokk har hydrocephalus som er behandlet med dren (shunt)
      • Shunten er anlagt enten til atriet (ventrikulo-atrial/VA-shunt), eller til bukhulen (ventrikulo- peritoneal/VP-shunt)
      • Noen har operert inn en drenasjeåpning fra 3. ventrikkel (3. ventrikulostomi)
    • Shuntsvikt kan forekomme i alle aldre og skyldes som regel underdrenasje av cerebrospinal-væsken5, 16
    • Shuntsvikt kan føre til hjernecelledød
    • Varselstegn4
      • Hodepine – spesielt ved lavt hodeleie
      • Konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker
      • Kvalme, evt. brekninger
      • Synsforstyrrelser
      • Nedsatt våkenhet
  • Chiari malformasjon (dislokasjon ned i ryggmargskanalen)
    • Forekommer hos 60–90%
    • Innebærer at den forlengede marg, nedre del av hjernestammen og nedre del av lillehjernen er forskjøvet ned i ryggmargskanalen
    • Misdannelsen kan forekomme som et røntgenologisk funn uten symptomer
    • Hos noen kan den innebære risiko for trykkskader på nervevev i bakre skallegrop5, 16
    • Varselstegn4
      • Nyfødte og småbarn: Apné, stridor og svelgevansker
      • Svingende hodepine
      • Svingende samsynsproblemer
      • Svimmelhet
      • Lammelser i armene
      • Koordinasjonsproblemer
      • Endret stemme
      • Svelgevansker
      • Pusteproblemer
      • Forstyrrelser i hjerterytmen
  • Tethered cord (fastsittende ryggmarg)
    • Forekommer hos 90-100%
    • Ryggmargen, som skal "henge løst" i ryggmargskanalen, er grodd fast, som regel i brokkets arrområde
    • Ved drag på ryggmargen, og særlig i vekstfaser, kan det oppstå myelopatisymptomer
      • Voksne kan også erfare nye symptomer, særlig etter påkjenninger som fall, ryggskade, tunge løft eller vaginal fødsel5, 16
    • Varseltegn
      • Nye spasmer/lammelser, endret funksjon av blære og tarm
  • Syringomyeli (væskefylt hulrom i ryggmargen)
    • Forekommer hos ca. 10%
    • Det væskefylte hulrom går ut fra sentralkanalen og fører til økt væsketrykk i området
      • Dette kan lede til brudd i nerveforbindelser som krysser fra den ene til den andre siden i det aktuelle nivået
      • Konsekvensene kan være tap av dype sansekvaliteter i ryggmargen i de nivåene i ryggmargen hvor hulrommet befinner seg5
    • Symptomer
      • Endret sensibilitet (smerte-/temperatursans) i et avgrenset område
  • Diastematomyeli
    • Ryggmargen er delt i to i sagittal-planet av et septum som kan bestå av bein, bruske eller bindevev
  • Epilepsi
    • Ca. 15-25% av barna har epilepsi
      • Hyppigst hos de med hydrocephalus
  • Kognitive problemstillinger
    • De fleste (70%) med ryggmargsbrokk har normal intelligens, men uansett intelligensnivå sliter mange med kognitive vansker
      • Redusert språkforståelse, hukommelse, konsentrasjon, initiativ og orienteringsevne
      • Vansker med innlæring av nytt stoff, planlegging og gjennomføring av oppgaver
      • Finmotoriske vansker
      • Problemer med sosial fungering
Annonse

Andre deler av kroppen

Spina bifida occulta
  • Lammelse av muskulatur
    • Lammelsene er avhengig av brokknivået
    • Brokk i lumbo-sakralavsnittet gir lammelser (slappe pareser) og muskelatrofi i nedre del av ryggen, hoftene, skrittet og bena
    • Ortopediske feilstillinger i ankler, føtter og hofter forekommer (kontrakturer)
    • Ved spastisitet eller økte reflekser er det patologi lengre opp i ryggmargen eller hjernen
    • Lammelsene kan være komplette nedenfor ett ryggmargsnivå, men de kan også være inkomplette - både i den enkelte muskel og i muskelgrupper innen samme ryggmargsnivå
    • Barn går som regel med skinner og krykker, de aller fleste voksne bruker rullestol ved forflytning
    • Ved økt lengdevekst oppstår drag på fastvokst ryggmarg (tethered cord)
      • Dette fører ofte til nevrologiske endringer, og kombinert med naturlig vektøkning vil dette ofte forårsake tap av gangfunksjon
  • Urinveier
    • 90% har nevrogen blæreforstyrrelse med helt eller delvis manglende nerveforsyning til detrusor, uretra og bekkenbunnen17
      • Dette medfører urinretensjon og/eller inkontinens, vesikoureteral refluks og risiko for urosepsis og nyresvikt
      • Svak/manglende bekkenbunnsmuskulatur gir økt forekomst av genitouretral prolaps
    • Vannlatning foregår vanligvis ved ren intermitterende kateterisering (RIK) eller via urostomi
    • Hos voksne med nevrogen blæreforstyrrelse er det økt forekomst av blærekreft
  • Tarmfunksjon
    • Ca. 80% har nevrogen tarmforstyrrelse
      • Lammelsene omfatter både tarmvegg (peristaltikk) og endetarmens lukkemuskel
    • Typiske plager omfatter
      • Forlenget tarmpassasjetid (obstipasjon og inkontinens)
      • Økt forekomst av rektumprolaps
      • Økt forekomst av avføringslekkasje
    • Avføringsmetoder inkluderer tarmskylling og ulike typer stomier16-17
  • Følesans, blodsirkulasjon og trykksår
    • De fleste har nedsatt eller manglende følesans i skrittet, rundt uretra og analåpningen, på setet og i bena
    • Nedsatt følesans medfører økt risiko for trykksår, ofte komplisert med osteomyelitt som i noen tilfeller resulterer i amputasjon
    • Mange har nedsatt blodsirkulasjon på grunn av redusert utvikling av blodkar, redusert muskel-venepumpe-funksjon og stillesitting
  • Overvekt/fedme
    • Personer med ryggmargsbrokk har tilbøyelighet til overvekt og fedme
      • Det har sammenheng med redusert muskelmasse, lavt aktivitetsnivå, lavere basalmetabolisme og sannsynlig nevroendokrine forandringer5 
      • Kaloribehovet vil som regel være betydelig redusert, og det er viktig å finne en god balanse mellom forbruk og inntak18
    • Andre utfordringer relatert til overvekt: Søvnapné, redusert hjerte-lungefunksjon og kroniske smerter
  • Skoliose/kyfose
    • Høye brokk med stor utbredelse av lammelser gir økt risiko for å utvikle skoliose
    • Kompresjonen fra alvorlig skoliose kan føre til restriktivt eller obstruktivt lungevolum og nedsatt hjerte-slagvolum19
    • Gir økt risiko for søvnapné20
  • Brudd
    • Pasientgruppen er ekstra utsatt for brudd
      • Bruddene kan være smertefrie
    • Årsaker
      • Redusert bentetthet og generelt mindre utviklet vev distalt for brokket
      • Lite fysisk aktivitet på grunn av forflytningsvansker
      • Høyere fettandel i kroppen
      • Bruk av enkelte legemidler20
  • Smerter og fatigue
    • Smerter forekommer hyppigere enn i befolkningen for øvrig
    • Nevrogen smerte og hodepine ved hydrocephalus forekommer ofte
    • Mange beskriver også økt grad av slitenhet (fatigue)
    • Mulige årsaker
      • Mindre muskulær fylde
      • Redusert styrke og utholdenhet
      • Ujevn belastning på ledd
      • Skoliose
      • Utmattelse som følge av smerter fra inn-operert avstivningsmateriale i ryggen20
  • Seksualitet og reproduksjon
    • Både jenter og gutter med hydrocephalus har risiko for pubertas precox
    • Menn med lavt brokknivå kan ha bevart ereksjon, men varighet og fasthet kan være et problem
      • Evnen til ejakulasjon og orgasme er påvirket hos de fleste
      • Mange har sædavgang i blæren
    • Kvinner med ryggmargsbrokk har normal fertilitet, men opplever problemer knyttet til at skjeden ikke blir våt ved seksuell stimulering samt vansker med å oppnå orgasme
    • Det er betydelig økt risiko for svangerskap hvor fosteret har nevralrørsdefekter
    • Barneønske
      • Tilskudd av folsyre 4 mg per dag fra minst 4 uker før og 3 måneder inn i graviditeten21
  • Psykologiske forhold
    • Det er økt forekomst av psykiske plager hos både barn og voksne, særlig angst og depresjon
    • Mange voksne har uføretrygd og lever alene
    • Mulige årsaker til psykiske plager
      • Alvorlige fysiske helseproblemer
      • Begrensede muligheter for livsutfoldelse
      • Kognitive vansker5
Annonse

Andre undersøkelser

  • Sped- og småbarn
    • Hodeomkretsen måles hyppig på grunn av risiko for hydrocefalusutvikling
    • Respirasjon, svelgfunksjon og "failure to thrive" kan skyldes trykk på hjernestrukturer i bakre skallegrop som følge av Chiaris malformasjon
    • Vær obs. på utvikling av krampeanfall/epilepsi
  • Urinundersøkelse
    • U-stix + dyrkning
    • Urinen dyrkes ved mistanke om urinveisinfeksjon
    • Residiverende behandlingstrengende urinveisinfeksjoner eller økt inkontinens tilsier henvisning for utredning
  • Røntgen, CT og MR av sentralnervesystemet
    • Konvensjonelle røntgenbilder og CT av kolumna kan fremstille omfanget av de benede defektene
    • Potensielt smertefrie brudd, det bør derfor være lav terskel for henvisning til røntgen
    • MR anbefales for å vise bløtdelsdefektene og graden av medulla-affeksjon
    • I faser med stor lengdevekst kan barn få symptomer på fastsittende ryggmarg
      • Konferer med nevrolog før eventuell henvisning til MRI-kolumna
  • Ultralyd og urodynamiske undersøkelser
    • Gjøres fra spedbarnsalder for å kartlegge forholdene i urinveiene og for å gi et utgangspunkt for senere vurderinger
    • Nyrer og urinveier følges opp regelmessig med ultralyd (evt. andre bildeundersøkelser) gjennom oppveksten
    • Video-urodynamisk undersøkelse
      • Behov vurderes av urolog
      • Foretas på barn med kompliserte nevralrørsdefekter22
      • Undersøkelsen erstatter ikke ultralyd og/eller miksjonscystografi22
  • Uegnede prøver
    • Kreatinin
      • Personer med ryggmargsbrokk har som regel lav muskelmasse, noe som gjør kreatinin vanskelig å tolke
      • Bruk heller cystatin-C
    • BMI
      • Redusert benlengde gjør BMI lite egnet til å følge evt. utvikling av overvekt
      • Vurder heller blodtrykk og tegn til utvikling av metabolsk syndrom
Annonse

Når henvise

  • Barn med ryggmargsbrokk følges regelmessig og tverrfaglig i barnehabiliteringstjenesten og ved andre spesialistavdelinger (nevrokirurgi, urologi, gastroenterologi og flere)
  • Voksne med ryggmargsbrokk følges vanligvis ikke regelmessig i spesialisthelsetjenesten
  • Anbefales årlig konsultasjon hos fastlege
    • Se veileder med huskeliste: Medisinsk oppfølging av voksne med ryggmargsbrokk
  • Ved endret kognitiv funksjon etter operative inngrep i hjernen (shuntrevisjon og annet) anbefales henvisning til ny nevro-psykologisk utredning i habiliteringstjenesten, DPS eller rehabiliteringsinstitusjon
  • Henvis til søvnutredning ved symptomer forenlig med søvnapné
  • Ved trykksår eller andre sår som ikke gror ved standard behandling, henvis til hudavdeling

Sjekkliste, henvisning, Deformiteter i kolumna hos barn

  • Formålet med henvisningen
    • Diagnostikk? Konservativ behandling (ortopediske hjelpemiddel)? Kirurgi?
  • Sykehistorie
    • Debut? Traume? Familiært? Utvikling/progresjon?
    • Symptomer: Beskriv lidelsen. Smerter? Hvilesmerter? Nattlige smerter? Funksjonshemming? Utviklingshemming?
    • Deformiteter i andre organsystem?
    • Behandlingsforsøk?
    • Andre sykdommer av relevans? Habiliteringspotensiale?
    • Faste medikamenter?
  • Kliniske funn
    • Lokale tegn på spina bifida
    • Kolumna: Stilling/skjevheter stående og fremoverbøyd? - ev. i bukleie, ryggleie og sittende (barn som ikke går)? Bevegelighet? Smerteutløsning?
    • Nerveutfall: Motorisk? Sensorisk? Reflekser? Lasegue?
  • Tilleggsundersøkelser
    • Rtg. kolumna, front og side, ev. med skolioseopptak

Nasjonal prioriteringsveileder

  • Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
    • Rette deformiteter konservativt eller operativt og/eller tilrettelegge for ortopediske hjelpemidler
  • Gradering av vilkårene
    • Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig
    • Helsehjelpen anses å være nyttig
    • Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv
  • Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp
    • Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp
    • Maksimumsfrist:
      • Alvorlig tilstand: 1 uke
      • Mindre alvorlig tilstand: 26 uker
  • Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes
    • Deformiteten(e)s omfang og fleksibilitet
    • Tilleggsdeformiteter i andre organsystem
    • Grad av annen utviklingshemming
    • Funksjonsnedsettelse
    • Habiliteringspotensiale
    • Komorbiditeter
  1. Mitchell LE, Scott Adzick N, Melchionne J, Pasquariello PS, Sutton LN, Whitehead AS. Spina bifida. Lancet 2004; 364: 1885-95. PubMed
  2. Aden P. Myelomeningocele (MMC), ryggmargsbrokk. Generell veileder i pediatri. Sist faglig oppdatert 01.02.2019. Siden lest 28.06.2023. www.helsebiblioteket.no
  3. Sunnaas sykehus. Medisinske forhold ved ryggmargsbrokk. Sist oppdatert 01.05.2022. www.sunnaas.no
  4. Veileder med huskeliste: Medisinsk oppfølging av voksne med ryggmargsbrokk – for fastleger og leger i habiliteringstjenesten. Utformet at overlege Marie Hoff og spesialsykepleier Karen Grimsrud. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Sist oppdatert 01.05.2022
  5. Copp AJ, Adzick NS, Chitty LS, et al. Spina bifida. Nat Rev Dis Primers 2015. pmid:27189655 PubMed
  6. Wilde JJ, Petersen JR, Niswander L. Genetic, Epigenetic, and Environmental Contributions to Neural Tube Closure. Annu Rev Genet 2014; 48: 583-611. pmid:25292356 PubMed
  7. De Wals P, Tairou F, Van Allen MI, et al. Reduction in neural-tube defects after folic acid fortification in Canada. N Engl J Med. 2007;357:135-142. PubMed
  8. McLeod L, Ray JG. Prevention and detection of diabetic embryopathy. Community Genet 2002; 5: 33-39. PubMed
  9. Koren G. Safe use of valproic acid during pregnancy. Can Fam Physician 1999; 45: 1451-53. PubMed
  10. Matalon S, Schechtman S, Goldzweig G, Ornoy A. The teratogenic effect of carbamazepine: a meta-analysis of 1255 exposures. Reprod Toxicol 2002; 16: 9-17. PubMed
  11. Jentink J, Dolk H, Loane MA, et al. Intrauterine exposure to carbamazepine and specific congenital malformations: systematic review and case-control study. BMJ 2010; 341: c6581. BMJ (DOI)
  12. Watkins ML, Ratashak SA, Honein MA, Botto LD, Moore CA. Maternal obesity and risk for birth defects. Pediatrics 2003; 111: 1152-58. Pediatrics
  13. Ray JG, Blom HJ. Vitamin B12 insufficiency and the risk of fetal neural tube defects. QJM 2003; 96: 289-95. PubMed
  14. Sepulveda W, Corral E, Ayala C, Be C, Gutierrez J, Vasquez P. Chromosomal abnormalities in fetuses with open neural tube defects: prenatal identification with ultrasound. Ultrasound Obstet Gynecol 2004; 23: 352-56. PubMed
  15. Benjamin RH, Lopez A, Mitchell LE, et al. Mortality by mode of delivery among infants with spina bifida in Texas. Birth Defects Res. 2019 Nov 15;111(19):1543-1550.PMID: 31642615. PubMed
  16. Webb TS. Medical care of adults with spina bifida. J Pediatr Rehabil Med 2009; 2: 3-11. pmid:21791790 PubMed
  17. Emmanuel A. Review of the efficacy and safety of transanal irrigation for neurogenic bowel dysfunction. Spinal Cord 2010; 48: 664-73. pmid:20142830 PubMed
  18. McPherson AC, Chen L, O'Neil J, Vanderbom KA. Nutrition, metabolic syndrome, and obesity: Guidelines for the care of people with spina bifida. J Pediatr Rehabil Med. 2020;13(4):637-653. PMID: 33325412. PubMed
  19. Oakeshott P, Hunt GM, Poulton A, Reid F.. Expectation of life and unexpected death in open spina bifida: a 40-year complete, non-selective, longitudinal cohort study. . Dev Med Child Neurol 2010; 52: 749-53. pmid:20015251 PubMed
  20. Webb TS. Optimizing health care for adults with spina bifida. Dev Disabil Res Rev 2010; 16: 76-81. pmid:20419774 PubMed
  21. Dicianno BE, Wilson R. Hospitalizations of adults with spina bifida and congenital spinal cord anomalies. Arch Phys Med Rehabil 2010; 91: 529-35. pmid:20382283 PubMed
  22. Johnston LB, Borzyskowski M. Bladder dysfunction and neurological disability at presentation in closed spina bifida. Arch Dis Child 1998; 79: 33-38. PubMed
  23. McLone DG, Bowman RM. Overview of the management of myelomeningocele (spina bifida). UpToDate, last updated Nov 17, 2015. UpToDate
  24. Houtrow AJ, MacPherson C, Jackson-Coty J et al. Prenatal Repair and Physical Functioning Among Children With Myelomeningocele: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr. 2021 Feb 8:e205674. Epub ahead of print. PMID: 33555337. PubMed
  25. Bolt J, Rawicki B, Donellan S. Urological management of spina bifida. Aust Fam Physician 2001; 30: (suppl 2) 21-24.
  26. Bauer SB. The management of the myelodysplastic child: a paradigm shift. Br J Urol 2003; 92 :(suppl 1) 23-28.
  27. American Academy of Pediatrics Committee on Children with Disabilities. The role of the pediatrician in transitioning children and adolescents with developmental disabilities and chronic illness from school to work and college. Pediatrics 2000; 106: 854-56. Pediatrics
  28. Northrup H, Volcik KA. Spina bifida and other neural tube defects. Curr Probl Pediatr 2000; 30: 313-32. PubMed
  29. Bowman RM, McLone DG, Grant JA, Tomita T, Jacobsen JS. Spina bifida outcome: a 25-year prospective. Pediatr Neurosurg 2001; 34: 114-20. PubMed
  30. McDonnell GV, McCann JP. Why do adults with spina bifida and hydrocephalus die? A clinic-based study. Eur J Pediatr Surg 2000; 10 :(suppl I) 31-32.
  31. Leibold S, Ekmark E, Adams RC. Decision making for a successful bowel continence program. Eur J Pediatr Surg 2000; 10: 26-30. PubMed
  32. Perez M, Lemelle JL, Barthelme H, Marquand D, Schmitt M. Bowel management with antegrade colonic enema using a malone or monti conduit--clinical results. Eur J Pediatr Surg 2001; 11: 315-18. PubMed
  33. Peyronnet B, Gao F, Brochard C, et al. Urologic Disorders are Still the Leading Cause of In-hospital Death in Patients With Spina Bifida. Urology. 2020 Mar;137:200-204. PMID: 31734348. PubMed
Annonse
Annonse