Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Ryggmargsbrokk: Terapi

Behandlingsmål

  • Ved ryggmargsbrokk og andre nevralrørsdefekter er målet gjennom hele livet å unngå alvorlige komplikasjoner og optimalisere forholdene for et deltakende liv

Generelt om behandlingen

  • Ved kjent MMC i svangerskap anbefales sectio som forløsningsmetode
  • Operasjon med lukning av brokket gjøres vanligvis i første levedøgn3
    • I enkelte tilfeller er det mulig å gjennomføre operasjon prenatalt
  • Personer med ryggmargsbrokk er avhengig av livslang medisinsk behandling og oppfølging
    • Kirurgiske inngrep på flere organsystemer er svært vanlig
    • Hjelpebehovet må spesialtilpasses for den enkelte, men de hyppigst brukte faggruppene omfatter pediater, spesialsykepleier, pediatrisk nevrokirurg, urolog, ortoped, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og allmennlege
  • Kognitive vansker er vanlig, også hos dem med intelligens (IQ) innenfor normalområdet
    • Mange har behov for hjelp til praktisk tilrettelegging i hverdagen, pedagogiske tiltak og assistanse
Annonse

Behandling ved forhold som skyldes ryggmargsbrokk

  • Hydrocephalus og shuntsvikt (under- og overdrenasje av CSF)
    • Revisjon av shunt
  • Chiari malformasjon (trange forhold i bakre skallegrop)
    • I alvorlige tilfeller, operasjon med utvidelse av foramen magnum og øvre nakkevirvler
  • Fastsittende ryggmarg (tethered cord)
    • I alvorlige tilfeller, operativ løsning av ryggmargen der den er fastvokst
  • Syringomyeli
    • I sjeldne tilfeller legges det dren fra hulrommet til rommet rundt ryggmargen
  • Kognitive vansker
    • Ved endret kognitiv funksjon etter operative inngrep i hjernen (shuntrevisjon og annet) henvises til ny nevro-psykologisk utredning i habiliteringstjenesten, DPS eller rehabiliteringsinstitusjon
  • Urinveier
    • Tømming med ren intermitterende kateterisering (RIK) er vanlig, men mange opplever likevel inkontinens og har behov for adekvat behandling (medikamentell, bind/bleier, operasjon)
    • Fra 5 år etter operasjon med blæreutvidelse (augmentasjon), henvis til regelmessig cystoskopi
  • Tarmfunksjon
    • Instruksjon i metoder for tarmtømming, alternativt assistanse ved prosedyren
      • Plukking, klyster, rektal tarmskylling, lakserende medikamenter, tarmskylling via skyllestomi
    • Henvis til gastroenterolog og stomisykepleier for vurdering av tarmfunksjon og tømmemetode ved økte plager
  • Lammelse av muskulaturen
    • Vurdering og tilpasning av forflytningshjelpemidler, praktisk tilrettelegging og fysioterapi
    • Eventuell behandling ved hjelp av spasmolytikum må vurderes og initieres av nevrolog
  • Følesans, blodsirkulasjon og trykksår
    • Økt risiko for sårdannelse og dyp venetrombose, vurder forebyggende tiltak
      • Daglig inspeksjon av huden
      • Trykk-avlastning, spesielt der skjelettet møter underlaget (setet, føttene og leggene)
      • Ved trykksår, henvis til hudavdeling
      • Ved hevelser, henvis til ortoped/nevrolog som kan rekvirere spesialsydde støttestrømper og/eller henvise til lymfedrenasje.
  • Overvekt og fedme
    • Personer med ryggmargsbrokk bør ligge på 50 % til 65 % av kaloriinntaket sammenlignet med andre5
      • Henvis til ernæringsfysiolog for opplegg med kalorirestriksjoner. Mange vil trenge praktisk hjelp i hjemmet for å få gjennomført nødvendige kostendringer
      • Opphold på institusjon som vektlegger kosthold og fysisk aktivitet bør vurderes
  • Skoliose/kyfose Ved uttalt skoliosegrad vurderes operasjon med avstivning av kolumna
    • Vurdering av sittestilling og tilpasning av pute og rygg i rullestolen
      • Henvis til oppfølging ved lokal fysioterapeut og ergoterapeut
      • Henvis ortoped eller nevrokirurg
  • Smerter og fatigue
    • Ofte konservativ behandling i form av tilpasset fysioterapi og medikamenter
    • Mot nevrogene smerter brukes antiepileptikum (og/eller intraspinal nervestimulator/ baklofenpumpe). Utredes i samarbeid med nevrolog
  • Seksualitet og reproduksjon
    • Ved prevensjonsbehov er anbefalte hjelpemiddel lateksfritt kondom, minipille eller P-stav. Hormonspiral kan anvendes, men obs evt. spastisitet
      • Unngå kombinasjonspiller med østrogen pga. økt risiko for dyp venetrombose
    • Seksualtekniske hjelpemiddel er aktuelt for noen
    • Ved planlagt graviditet anbefales tilskudd av folat (4mg folsyre/dag) fra 4 uker før og tre måneder inn i svangerskapet23 
      • Spesialisthelsetjenesten skal følge opp svangerskapet
  • Psykologiske forhold
    • Fastleger anbefales å benytte MADRS eller HAD for utredning
    • Henvisning til DPS etter vanlige retningslinjer
    • Støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier, evt. regelmessige avtaler med støttekontakt kan være nyttig
Annonse

Nyfødtperioden

Kirurgi

  • Lukking av ryggmargsbrokket gjøres vanligvis i første levedøgn
  • I utvalgte tilfeller er det mulig å operere og lukke brokket under svangerskapet (intrauterin kirurgi)3 
    • En oppfølgingsstudie fant at barna som hadde gjennomgått prenatal kirurgi ved skolestart hadde bedre mobilitet, motorikk og egenomsorgsevner24  
  • Shunting av cerebrospinalvæske
    • Omtrent 70–90% av barn med MMC utvikler hydrocefalus2

Annen behandling

  • Informasjon til foreldrene er av stor betydning

Etter nyfødtperioden

  • Kontinuerlig overvåkning med fokus på nevrologi, urologi og muskelskjelettsystemet er nødvendig
  • Etablering av personlig kontinensprogram25-26, se nedenfor
  • Medikamenter
    • Ev. antiepileptisk behandling
  • Urologi
    • Ev. inngrep på grunn av urologiske komplikasjoner og residiverende urinveisinfeksjoner
  • Ortopedi
    • Følg med på utvikling av ortopediske feilstillinger som skoliose, kyfose og hofteleddsdysplasi som ubehandlet kan føre til økende tap av mobilitet
  • Andre vurderinger
    • Følg med nevropsykologisk utvikling, mobilitet, vektutvikling, hud og syn
  • Framtidsplanlegging
    • Det tverrfaglige teamet bør sammen med pasienten, foresatte og allmennlege utarbeide en plan for fremtidig selvstendighet, utdanning og arbeid.
    • Denne prosessen anbefales det at man starter tidlig (før 14 år-års alder)27
    • De fleste voksne med ryggmargsbrokk vil ha behov for tilrettelegging og assistanse i sin hverdag. Tidlig oppstart av individuelle utdanningsprogram kan bidra til å utvikle ferdigheter som er nødvendig for et mest mulig selvstendig liv i voksen alder28
  • Livslang oppfølging
    • Et koordinert tilbud om helsetjenester er en livslang oppgave29-30

Kontinensprogrammer

  • Urinblæren og urinveiene
    • Kan være en kombinasjon av intermitterende kateterisering, bruk av legemidler og kirurgiske intervensjoner25-26
  • Tarmsystemet
    • Ofte nødvendig med rektal tarmskylling, klyster eller avføringsmiddel31
      • Tarmskylling via blindtarmstomi (antegrad skyllestomi) er aktuelt32

Forebyggende behandling

  • Folsyre til kvinner med lav (vanlig) risiko
    • 0,4 mg folat daglig fra 2-3 måneder før svangerskapet til minst 3 måneder inn i svangerskapet
  • Folsyre til kvinner med høy risiko
    • 4 mg folat daglig fra minst 4 uker før svangerskapet og 3 måneder inn i svangerskapet 
    • Høy risiko dersom
      • Kvinnen eller barnefaren har nevralrørsdefekt
      • Kvinnen har tidligere hatt svangerskap med nevralrørsdefekt hos fosteret 
Annonse
  1. Mitchell LE, Scott Adzick N, Melchionne J, Pasquariello PS, Sutton LN, Whitehead AS. Spina bifida. Lancet 2004; 364: 1885-95. PubMed
  2. Aden P. Myelomeningocele (MMC), ryggmargsbrokk. Generell veileder i pediatri. Sist faglig oppdatert 01.02.2019. Siden lest 28.06.2023. www.helsebiblioteket.no
  3. Sunnaas sykehus. Medisinske forhold ved ryggmargsbrokk. Sist oppdatert 01.05.2022. www.sunnaas.no
  4. Veileder med huskeliste: Medisinsk oppfølging av voksne med ryggmargsbrokk – for fastleger og leger i habiliteringstjenesten. Utformet at overlege Marie Hoff og spesialsykepleier Karen Grimsrud. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Sist oppdatert 01.05.2022
  5. Copp AJ, Adzick NS, Chitty LS, et al. Spina bifida. Nat Rev Dis Primers 2015. pmid:27189655 PubMed
  6. Wilde JJ, Petersen JR, Niswander L. Genetic, Epigenetic, and Environmental Contributions to Neural Tube Closure. Annu Rev Genet 2014; 48: 583-611. pmid:25292356 PubMed
  7. De Wals P, Tairou F, Van Allen MI, et al. Reduction in neural-tube defects after folic acid fortification in Canada. N Engl J Med. 2007;357:135-142. PubMed
  8. McLeod L, Ray JG. Prevention and detection of diabetic embryopathy. Community Genet 2002; 5: 33-39. PubMed
  9. Koren G. Safe use of valproic acid during pregnancy. Can Fam Physician 1999; 45: 1451-53. PubMed
  10. Matalon S, Schechtman S, Goldzweig G, Ornoy A. The teratogenic effect of carbamazepine: a meta-analysis of 1255 exposures. Reprod Toxicol 2002; 16: 9-17. PubMed
  11. Jentink J, Dolk H, Loane MA, et al. Intrauterine exposure to carbamazepine and specific congenital malformations: systematic review and case-control study. BMJ 2010; 341: c6581. BMJ (DOI)
  12. Watkins ML, Ratashak SA, Honein MA, Botto LD, Moore CA. Maternal obesity and risk for birth defects. Pediatrics 2003; 111: 1152-58. Pediatrics
  13. Ray JG, Blom HJ. Vitamin B12 insufficiency and the risk of fetal neural tube defects. QJM 2003; 96: 289-95. PubMed
  14. Sepulveda W, Corral E, Ayala C, Be C, Gutierrez J, Vasquez P. Chromosomal abnormalities in fetuses with open neural tube defects: prenatal identification with ultrasound. Ultrasound Obstet Gynecol 2004; 23: 352-56. PubMed
  15. Benjamin RH, Lopez A, Mitchell LE, et al. Mortality by mode of delivery among infants with spina bifida in Texas. Birth Defects Res. 2019 Nov 15;111(19):1543-1550.PMID: 31642615. PubMed
  16. Webb TS. Medical care of adults with spina bifida. J Pediatr Rehabil Med 2009; 2: 3-11. pmid:21791790 PubMed
  17. Emmanuel A. Review of the efficacy and safety of transanal irrigation for neurogenic bowel dysfunction. Spinal Cord 2010; 48: 664-73. pmid:20142830 PubMed
  18. McPherson AC, Chen L, O'Neil J, Vanderbom KA. Nutrition, metabolic syndrome, and obesity: Guidelines for the care of people with spina bifida. J Pediatr Rehabil Med. 2020;13(4):637-653. PMID: 33325412. PubMed
  19. Oakeshott P, Hunt GM, Poulton A, Reid F.. Expectation of life and unexpected death in open spina bifida: a 40-year complete, non-selective, longitudinal cohort study. . Dev Med Child Neurol 2010; 52: 749-53. pmid:20015251 PubMed
  20. Webb TS. Optimizing health care for adults with spina bifida. Dev Disabil Res Rev 2010; 16: 76-81. pmid:20419774 PubMed
  21. Dicianno BE, Wilson R. Hospitalizations of adults with spina bifida and congenital spinal cord anomalies. Arch Phys Med Rehabil 2010; 91: 529-35. pmid:20382283 PubMed
  22. Johnston LB, Borzyskowski M. Bladder dysfunction and neurological disability at presentation in closed spina bifida. Arch Dis Child 1998; 79: 33-38. PubMed
  23. McLone DG, Bowman RM. Overview of the management of myelomeningocele (spina bifida). UpToDate, last updated Nov 17, 2015. UpToDate
  24. Houtrow AJ, MacPherson C, Jackson-Coty J et al. Prenatal Repair and Physical Functioning Among Children With Myelomeningocele: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr. 2021 Feb 8:e205674. Epub ahead of print. PMID: 33555337. PubMed
  25. Bolt J, Rawicki B, Donellan S. Urological management of spina bifida. Aust Fam Physician 2001; 30: (suppl 2) 21-24.
  26. Bauer SB. The management of the myelodysplastic child: a paradigm shift. Br J Urol 2003; 92 :(suppl 1) 23-28.
  27. American Academy of Pediatrics Committee on Children with Disabilities. The role of the pediatrician in transitioning children and adolescents with developmental disabilities and chronic illness from school to work and college. Pediatrics 2000; 106: 854-56. Pediatrics
  28. Northrup H, Volcik KA. Spina bifida and other neural tube defects. Curr Probl Pediatr 2000; 30: 313-32. PubMed
  29. Bowman RM, McLone DG, Grant JA, Tomita T, Jacobsen JS. Spina bifida outcome: a 25-year prospective. Pediatr Neurosurg 2001; 34: 114-20. PubMed
  30. McDonnell GV, McCann JP. Why do adults with spina bifida and hydrocephalus die? A clinic-based study. Eur J Pediatr Surg 2000; 10 :(suppl I) 31-32.
  31. Leibold S, Ekmark E, Adams RC. Decision making for a successful bowel continence program. Eur J Pediatr Surg 2000; 10: 26-30. PubMed
  32. Perez M, Lemelle JL, Barthelme H, Marquand D, Schmitt M. Bowel management with antegrade colonic enema using a malone or monti conduit--clinical results. Eur J Pediatr Surg 2001; 11: 315-18. PubMed
  33. Peyronnet B, Gao F, Brochard C, et al. Urologic Disorders are Still the Leading Cause of In-hospital Death in Patients With Spina Bifida. Urology. 2020 Mar;137:200-204. PMID: 31734348. PubMed
Annonse
Annonse