Informasjon, veiviser
Smerter i ansiktet i forbindelse med forkjølelse skyldes ofte bihulebetennelse.
Ansiktssmerter, veiviser
Smerter i ansiktet kan ha mange ulike årsaker. Blant de vanligste er bihulebetennelse, tannproblemer og migrene. Les videre for å finne ut hva du kan gjøre selv, og når du bør oppsøke lege.

Sist oppdatert:
30. mai 2022
Hva er ansiktssmerter?
- Vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter i ansiktsområdet
- Halvparten av tilfellene vil skyldes bihulebetennelse
- Tannproblemer er den nest hyppigste forklaringen
- Utgjør cirka 50 tilfeller per år for en allmennlege
Annonse
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker
- Akutt bihulebetennelse eller kronisk bihulebetennelse
- Varighet kortere enn 30 dager betegnes akutt og varighet lengre enn 30 dager kronisk bihulebetennelse. Oppstår gjerne i forbindelse med en forkjølelse
- Typiske symptomer er nesetetthet, ensidig smerte, gult slim fra nesen, råtten lukt eller smak
- Tannråte
- Tannpine
- Bankeøm tann
- Innkilt visdomstann
- Visdomstenner bryter vanligvis frem i 18-24 års alderen, men det er store variasjoner. Visdomstenner oppfattes som innkilte, når "oppstigningsbanen" er blokkert
- Dette kan i noen tilfeller lede til komplikasjoner som infeksjon (perikoronitt), skade på tilgrensende tenner, tannkjøttbetennelse og cystedannelse
- Tannkjøttbetennelse (periodontal inflammasjon)
- Tilstanden er meget utbredt og i de tidlige faser omtrent symptomfri
- De første og dominerende symptomer er dårlig ånde og tannkjøtt som lett blør ved tannpuss. Ved utvikling av byll oppstår smerter og hevelse
- Smerter i og rundt kjeveleddet
- Bittproblemer kan gi smerter i kjeveleddet. Rammer oftest yngre kvinner. De færreste søker lege
- Smertene er ofte verst om morgenen og pasienter kan ofte rapportere om såre tenner etter tennerskjæring. Det er ofte utstråling til øret, tinningen, kinnet eller langs underkjeven. Det kan knake i kjeveleddet, og det kan periodisk eller varig være nedsatt gapeevne og låsningsfenomener
- Knaking alene er meget utbredt og er ikke tegn på at du får fremtidige plager
- Generalisert angst eller depresjon
- Kan gi muskelspenninger som medfører kronisk stramming av tyggemuskulaturen, som i sin tur gir smerter
- Migrene, hodepine
- Opptrer helst hos yngre til middelaldrende personer, er vanligere blant kvinner og det kan foreligge en familiær disposisjon
- Arter seg som anfall med ensidig hodepine, en av fire har forvarsler (prodromer, aura), anfallet varer 4-24 timer, forekommer med ujevne intervall, provoserende faktorer er vanlige. Smerten har gjerne pulserende karakter, andre symptomer er unormalt ubehag av lys og lyd, forverring ved fysisk aktivitet
- Helvetesild eller vedvarende smerter etter gjennomgått helvetesild
- Cirka ti prosent av dem som har hatt helvetesild, får langvarige smerter i det området der utslettet har vært. Disse ettervirkningene forekommer hyppigst blant eldre
- Smerten er ofte lokalisert til midtre del av ansiktet (1. gren av n. trigeminus). I noen tilfeller kan smertene komme før utslettet
- Nærsynthet eller langsynthet
- Kan medføre uheldig bruk av øyemuskler og utløse ansiktssmerter
Sjeldnere årsaker
- Trigeminusnevralgi
- Er vanligst hos personer over 50 år, hyppigere blant kvinner
- Opptrer som anfall, ofte av få sekunders varighet, med kraftig, ensidig ansiktssmerte, som elektriske støt, ofte mekanisk utløst fra trykk på et "triggerpunkt". Oftest lokalisert til kinnet og haken
- Glossofaryngeus nevralgi
- Minner om trigeminusnevralgi, men er mye sjeldnere
- Smerten er lokalisert til øret, tonsillene, tungebasis eller under kjevevinkelen og stråler opp mot øret
- Smerten kan utløses av tygging, svelging, hosting, snakking, gjesping, visse smaker eller ved å ta på nakken eller ytre øret
- Bakteriell infeksjon av spyttkjertel (sialoadenitt)
- Kan ramme spyttkjertlene under tunga (submandibularis) eller nedenfor kjeveleddet (parotis)
- Medfører akutt hevelse av spyttkjertelen. Økt smerte og hevelse ved måltider. Feber
- Steindannelse i utførselsganger for spyttkjertlene (sialolithiasis)
- Steindannelsen skjer oftere i utførselsgangen for kjertelen under tunga (submandibularis) enn utførselsgangen for kjertelen nedenfor kjeveleddet (parotis)
- Tilstanden gir måltidsrelatert hevelse lokalt. Smerter og sprengfølelse. Ofte har vedkommende hatt gjentatte betennelser i spyttkjertelen
- Betennelse i regnbuehinnen, betennelse i synsnerven og akutt forhøyet øyetrykk
- Kan gi ansiktssmerter
- Hjertekrampe (angina pectoris)
- Forekommer oftest hos middelaldrende og eldre. Skyldes nedsatt blodtilførsel i hjertets blodårer (koronararteriene)
- Hovedsymptomene er smerter bak brystbeinet, som opptrer i forbindelse med anstrengelser og der du oppnår rask smertelindring ved hvile. Noen ganger kan smertene stråle opp i kjeven. Dette forekommer også ved hjerteinfarkt
- Betennelse i tinningpulsåren (arteritis temporalis)
- Opptrer helst hos eldre mennesker
- Sykdomsbildet er variabelt. Vanligst er smerte og sårhet i tinningregionen og hodebunn, noen har symptomer forenlig med polymyalgia revmatika
- Unntaksvis kan tilstanden gi plutselig synsnedsettelse over noen timer
- Clusterhodepine
- Nokså sjelden tilstand, menn rammes fem til seks ganger hyppigere enn kvinner
- Gir periodisk hodepine med daglige anfall i dårlig periode, anfallene varer 15-180 min, ofte om natten. Sterke smerter, ensidig lokalisering oftest bak ett av øynene - nesten alltid samme side ved nye anfall. Det kan under anfallet forekomme tåreflod, nesetetthet, rennende nese og/eller svetting i ansiktet på hodepinesiden
- Andre sjeldne tilstander
- Lokale svulster, spredning fra svulster eller utposninger på blodkar inne i hjernen kan i sjeldne tilfeller være opphav til smerter i ansiktet
Annonse
Hva kan du gjøre selv?
- I første omgang bør du prøve med vanlig smertestillende medisin av typen paracetamol. De fleste tilfellene av ansiktssmerter er forbigående og selvhelbredende
- Er du forkjølet og har feber, tyder ansiktssmertene på betennelse i bihulene. Ofte er det tilstrekkelig behandling å bruke nesedråper noen dager, eventuelt paracetamol til smertelindring
Når bør du søke lege?
- Uforklarlige smerter, sterke smerter, vedvarende smerter i dager eller uker - tilsier legeundersøkelse
- Mistanke om tannråte eller betennelse i tannkjøtt tilsier undersøkelse og behandling hos tannlege
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Er smertene på begge sider av ansiktet?
- Ja, rimelig likt på begge sider
- Nei, bare på venstre siden
- Nei, bare på høyre side
- Hvor i ansiktet sitter smertene?
- I pannen
- Ved tinningene
- I kinnene
- Omkring overkjeven
- I underkjeven
- Over kjeveleddene foran øret
- Annet sted
- Hvor lenge har plagene vart?
- Noen dager
- Ca. en uke
- Flere uker
- Ca. en måned
- Flere måneder
- Lengre enn et halvt år
- Er smertene konstante eller kommer de i anfall?
- Konstante
- Anfallsvise
- Er smerteanfallene ledsaget av tåreflod, nesetetthet, rennende nese, svetting i ansiktet?
- Ja
- Nei
- Jeg har ingen anfall med smerte
- Kan du beskrive smertens karakter?
- Verkende
- Trykk/pressende
- Brennende
- Stikkende
- Skjærende
- Pulserende
- Elektriske støt
- Annet
- Hvor intense er smertene?
- Milde
- Moderate
- Betydelige !
- Stråler smertene ut?
- Til halsen, svelget, tungen
- Til øret
- Nedover kinnet
- Til kjeveleddet
- Andre steder
- Er det utløsende faktorer? (Eks. tygging, svelging, snakking)
- Ja
- Nei
- Blir smertene verre ved fysiske anstrengelser?
- Ja !
- Nei
- Har du nylig vært forkjølet?
- Ja
- Nei
- Har du andre tegn på sykdom?
- Ja
- Nei
Annonse
Legeundersøkelsen
- Legen vil kunne foreta en grundig undersøkelse av hodet:
- Ansikt, skalp, nakke, lymfeknuter, forstørrede spyttkjertler
- Vurdere ømhet eller smerte over kjeveleddet
- Vurdere generell muskulær ømhet og eventuell lokal ømhet
- Nese, munn og svelg, inkludert tannstatus undersøkes
- Ved mistanke om tannrotsinfeksjon vil forsiktig banking mot tannkronen kunne gi uttalt ømhet
Andre undersøkelser
- I noen tilfeller kan enkle blodprøver som CRP og blodsenkning være nyttig
- Avhengig av hvilke diagnoser legen føler behov for å utelukke, kan ulike bildeundersøkelser bli aktuelle
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Ved mistanke om alvorlig sykdom som øyebetennelse, trigeminusnevralgi, angina, arteritt, svulst eller blodkarsykdom - blir du henvist til spesialist eller innlagt på sykehus
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Ansiktssmerter . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Ho CC, Khan SA, Garza I. Overview of craniofacial pain. UpToDate, last updated Feb 08, 2022. UpToDate
- Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia 2018; 38:1. PubMed
- Rowbotham MC. Mechanisms of neuropathic pain and their implications for the design of clinical trials. Neurology 2005; 65:S66. Neurology
- Finnerup NB, Kuner R, Jensen TS. Neuropathic Pain: From Mechanisms to Treatment. Physiol Rev. 2021;101(1):259-301. PubMed
- Graff-Radford SB. Facial pain. Neurologist 2009; 15:171. PubMed