Lammelser, veiviser

Om nervesystemet

• Det sentrale nervesystemet
  • Nervesystemet består av hjernen, ryggmargen, perifere nerver og et system som styrer de ubevisste funksjoner i de indre organer (det autonome nervesystem). Hjernen og ryggmargen utgjør det sentrale nervesystemet.
• Kryssing av nervebaner
  • Hjernen er det overordnede senteret. Her krysser nervebaner fra høyre hjernehalvdel over til venstre side av den forlengede marg. Tilsvarende krysser nervebaner fra venstre hjernehalvdel over til høyre side av den forlengede marg. Denne krysningen gjør at skader i den ene hjernehalvdelen kommer til uttrykk i motsatt sides kroppshalvdel.
• Ryggmarg og nerverøtter
  • Fra hjernen går den forlengede marg, ryggmargen, nedover i ryggsøylen. Fra ryggmargen går det ut til sammen 28 par nerverøtter, hvert par består av en høyre og en venstre nerverot. Hver nerverot består av en del som sender signaler ut i kroppen, og en del som mottar signaler fra kroppen.
• De perifere nervene
  • Nerverøttene deler seg i mindre nervegrener, de perifere nervene, som forgrener seg ut i muskler, hud, bein etc. Alle de perifere nervene holder seg på sin side av kroppen. Ingen nerver krysser over fra høyre til venstre side eller motsatt.
• Skader på det sentrale nervesystemet er uopprettelige
  • En skade på hjernen eller ryggmargen lar seg ikke reparere. Blir ryggmargen klemt, vil den delen av ryggmargen som befinner seg nedenfor avklemmingen, slutte å fungere. Man blir lam i de musklene som styres av nerver som går ut nedenfor avklemmingen. Tilsvarende vil en skade i hjernen medføre at det f.eks. oppstår lammelser i muskler som styres av dette området i hjernen, i motsatt kroppshalvdel
• Skader på perifere nerver kan utbedres
  • Ved at nye nervetråder vokser ut, men det tar mange måneder før en slik skade er selvleget.

Definisjon

• Lammelser betyr nedsatt kraft i muskulatur uansett årsak
  • Paralyse betyr fullstendig bortfall av kraft
  • Parese betyr et delvis bortfall av kraft, paresen kan inndeles i ulike grader
• Pasienter kan ha en annen oppfatning av hva lammelser er enn legen, derfor er det viktig for legen å klargjøre hva du som pasient mener med "lammelse"
• Hovedinndeling
  • Perifere lammelser
    • Samsvarer med det området en eller flere perifere nerver forsyner med nerveimpulser
    • Perifere lammelser etterfølges nærmest alltid av muskelsvinn
    • Ved polynevropatier (skader på mange nervetråder) skades som regel de lengste nervene først og mest, slik at lammelsene kommer først i føttene
  • Sentrale lammelser
    • Samsvarer med kroppsdeler eller muskelgrupper
    • Sykdommer og skader i ryggmargen gir som regel lammelser i begge kroppshalvdelene, mens sykdommer og skader i hjernen som regel gir ensidig utfall

Vurdering av lammelse

• En lammelse kan bero på sykdom eller skade i muskel eller i dens nerveforsyning perifert eller sentralt
• En lammelse kan også være funksjonell, det vil si uten tegn til organisk skade, og være uttrykk for psykisk sykdom
• En lammelse kan også skyldes nedsatt kraft i muskulatur uten det foreligger skade i nervesystemet - slike muskelsvekkelser forekommer på begge sider av kroppen, de er generelle

Vanlige årsaker til sentrale lammelser

• Hjerneslag
  • Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt. 90 prosent av alle slagpasienter har ett eller flere av følgende symptomer:
  • PRATE - utydelig tale eller leting etter ord
  • SMILE - Skjevt smil på grunn av lammelse i ansiktsnerve (facialis)
  • LØFTE - sideforskjell når armene løftes over hodet, halvsidige lammelser
• Isjias
  • Skyldes som regel et skiveprolaps i nedre del av ryggen, der nerveroten på den ene siden kommer i klem og gir utstrålende smerter nedover i beinet
  • Det kan tilkomme bortfall av følesans og det kan oppstå delvis lammelse i visse muskelgrupper
• Nakkeprolaps
  • I dette tilfeller befinner skiveprolapset seg i nakken
  • Smerte, nedsatt følesans og eventuelle lammelser vil da ramme skulderen eller armen
• Tverrsnittssyndrom
  • Total lammelse (paralyse) på begge sider nedenfor skadestedet i ryggen
  • Kan skyldes ryggvirvelbrudd, svulster eller spredning fra kreftsvulst
  • Skader i nakken kan gi lammelser i alle fire lemmene (kvadriplegi)
  • Skader i nedre del av ryggen gir lammelser i begge bena (paraplegi)
• Hysteriske, funksjonelle, lammelser
  • Det hender at personer opplever "lammelser" uten at det egentlig foreligger en lammelse av muskulaturen
  • Det foreligger en psykisk forklaring og lammelsen vil forsvinne

Vanlige årsaker til perifere lammelser

• Nervus medianus skade (håndleddet)
  • Kanaliskarpisyndrom, skyldes at nerven som forsyner håndflaten og de 3½ fingrene på tommelfingersiden, klemmes i håndleddet, eventuelt sjeldnere i albuen eller i armhulen
  • Tilstanden kan oppstå etter bruddskader i håndleddet, leddgikt, ensidig belastning
  • Prikking og ubehag i hånden øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden. Følesansen er som regel nedsatt og det kan oppstå lammelser i fingrene, særlig tommelen
• Nervus ulnaris skade (albuen)
  • Skyldes som regel klem eller støt mot nerven der den løper utsatt til på baksiden i albuen
  • Du opplever smerter og nummenhetsfølelse i lillefingeren og lammelser i små håndmuskler
• Nervus radialis skade (overarmen)
  • Skyldes trykk mot radialisnerven ved midtre bakre del av overarmsbenet, for eksempel ved beinbrudd eller skulderen ute av ledd
  • Skaden skjer hyppigst under dyp søvn i alkoholpåvirket tilstand ved at armen blir liggende slapt og stille mot sengekanten, eller fordi noen ligger på armen
  • Du får problemer med å bøye armen opp i håndleddet
• Nervus peroneus skade (kneet)
  • Kneskade, skyldes trykk mot nerven der den går overflatisk rundt den øvre delen av skinnbeinet (fibula)
  • Kan skyldes direkte skade eller stramme støvler eller bånd under kneet, eller for eksempel etter langvarig huksitting ved bærplukking
  • Du får problemer med å løfte opp foten i ankelleddet

Sjeldne årsaker

• Myastenia gravis
  • Sjelden, hyppigst blant kvinner
  • Det foreligger ingen lammelser når du er uthvilt, lammelsene kommer og øker gradvis på i forbindelse med aktivitet
  • Typiske startsymptomer er nedhengende øyelokk og/eller dobbeltsyn. Det utvikler seg svakhet og påfallende økt trettbarhet i musklene
• Akutt polyradikulitt, Guillain Barré-syndrom
  • En sjelden sykdom der du to til tre uker i forveien hadde en banal infeksjon som forkjølelse, halsinfeksjon, tarminfeksjon eller influensa
  • I begge ben oppstår oppadstigende og økende lammelser og eventuelt nedsatt følesans som utvikler seg over noen dager
• Amyotrofisk lateralsklerose
  • Sykdom som vanligvis opptrer etter 50-årsalderen. Du kan oppleve økende svakhet i hendene, hendene blir over kort tid klart tynnere, det oppstår raskt økende svelge- og talebesvær
  • Typisk for tilstanden er nedsatt kraft, muskelsvinn og "blafrende" muskulatur
• Svulst eller sykdom i ryggmargen
  • Sjelden, hyppigste årsak er spredning fra kreftsvulst. Andre forklaringer kan være spinalstenose og syringomyeli
  • Symptomene kommer gjerne snikende, starter gjerne på den ene siden. Tidlig i forløpet er det ofte smerter med utstrålende preg tilsvarende beliggenheten for svulsten
  • Parallelt med disse nivåsmertene vil du få gradvis økende kraftsvikt, føletap og koordinasjonsforstyrrelser i ett eller begge bein
• Sjeldnere nerveskader som fører til lammelser
  • Nervus axillaris lesjon
  • Nervus suprascapularis lesjon
  • Plexus brachialis lesjon
  • Nervus femolaris lesjon
  • Nervus tibialis lesjon

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Har du vært utsatt for en skade?
  • Ja
  • Nei
• Er lammelsen ensidig eller tosidig?
  • Ensidig
  • Tosidig
• Hvilken del av kroppen har fått lammelse?
  1. Hele kroppen
  2. Både arm og ben
  3. Bare venstre arm
  4. Bare høyre arm
  5. Bare venstre ben
  6. Bare høyre ben
  7. Begge bena
  8. Ansiktet
• Hvor omfattende er lammelsen?
  • Helt lam, kan ikke røre på arm, ben og/eller ansikt
  • Klart nedsatt kraft
  • Lett nedsatt kraft
• Kom lammelsen gradvis eller akutt?
  • Akutt, i løpet av sekunder til minutter !
  • Gradvis over timer !
  • Gradvis over dager
  • Gradvis over uker til måneder
• Er lammelsene ledsaget av tale- og språkforstyrrelser?
  • Ja !
  • Nei
• Var andre symptomer til stede på forhånd eller samtidig, f.eks. smerter eller forstyrret følesans?
  • Ja
  • Nei
• Har lammelsen sammenheng med smerter?
  • Ja
  • Ja, isjiassmerter
  • Nei
• Ved lammelse i en arm. Hvor i armen er lammelsen?
  • Jeg har ingen lammelse i en arm
  • Hele armen
  • Nedsatt kraft i tommelen eller noen av fingrene
  • Nedsatt kraft i hånden
  • Klarer ikke strekke ut i håndleddet
  • Annet
• Øker lammelsene på ved fysisk aktivitet, for så å bedres når du slapper av?
  • Ja
  • Nei
• Mulige årsaker?
  1. Nylig hatt en infeksjon
  2. Psykiske problemer
  3. Annen sykdom (angi over)

Legeundersøkelsen

• Legen vil som regel foreta en grundig undersøkelse av det området der lammelsen foreligger, eventuelt gjøre en grundigere undersøkelse av nervesystemet, og i mange tilfeller gjøre en generell kroppsundersøkelse
• Legen vil teste muskelkraften, reflekser og følesans

Andre undersøkelser

• Avhengig av hvilke diagnoser som overveies, kan det bli aktuelt å
  • ta blodprøver
  • henvise til bildeundersøkelser (CT, MR)
  • gjøre muskelmålinger (EMG)

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Akutte og alvorlige lammelser medfører som regel akutt innleggelse på sykehus
• Mindre dramatiske lammelser vil som regel bli henvist til spesialist i sykdommer i nervesystemet (nevrolog)