Søvnforstyrrelser hos voksne, veiviser: Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Søvnløshet/insomni
- Opplevelse av dårlig søvn til tross for tilrettelagte forhold, og den dårlige søvnen gir nedsatt funksjon på dagtid
Søvnrelaterte respirasjonforstyrrelser
- Søvnapné
  - Tilstand kjennetegnet av episoder med blokkering av pusten under søvn
Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
- Rastløse bein
  - Kribling/ubehag i beina som forsvinner ved bevegelse og som påvirker nattesøvn/hvile
- Periodiske benbevegelser under søvn (PLMS)
  - Gir episoder med gjentatte, ensartede beinbevegelser under søvn
  - Typisk er rykkvis bøying av stortær, ankler og knær
  - Sammentrekningene oppstår regelmessig gjennom natten
Døgnrytmeforstyrrelser
- Forsinket søvnfase-syndrom
  - Tilstand der det er vanskelig å sovne om kvelden, men om pasienten får lov, er søvnen og søvnlengden normal
  - Det er typisk at pasienten først får sove etter klokken 02 eller senere, og vedkommende har store problemer med å følge samfunnets normer og fungere som normalt tidlig på dagen
- Jet-lag
  - Døgnvillhet - syndrom forbundet med å krysse mange tidssoner på kort tid
  - Typiske symptom er innsovningsvansker og urolig søvn, tretthet på dagtid, nedsatt prestasjonsnivå og mage-tarmplager
Parasomnier
- Søvngjengeri
  - Å gå i søvne kalles somnambulisme på fagspråket
  - Ses hyppigst hos barn mellom 8 og 12 år, men kan i sjeldne tilfeller også forekomme i voksen alder
- Natteskrekk
  - Kalles også nattlige skrekkanfall, pavor nocturnus eller sleep terror, og blir ofte feiltolket som mareritt. Rammer først og fremst barn
  - Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik. Barnet ser skrekkslagent ut, men det er vanskelig å få kontakt med det (vil som regel ikke la seg holde eller trøste)
  - Barnet husker som regel ikke anfallet neste dag
  - Blant barn er ikke tilstanden koblet til psykiske lidelser
- REM-søvn atferdsforstyrrelse
  - Manglende paralyse av kroppen i drømmefasen av søvnen, noe som gjør at pasienten kan utagere med viljestyrte bevegelser som reaksjon på drømmer
  - Det mest typiske er at pasienten under drømmesøvn (REM-søvn) utviser små, men meningsfylte, bevegelser
  - Særlig menn med tilstanden kan reagere med både slag, spark og høylytt vokalisering
Hypersomnier
- Narkolepsi
  - Alvorlig nevrologisk lidelse som kan være arvelig
  - Hovedsymptomene er anfall med ekstrem søvnighet på dagtid, plutselig tap av muskelspenning
  - Kjennetegn
    - Katapleksi - for eksempel ufrivillig hakeslipp eller svikt i knærne
    - Hallusinasjoner i forbindelse med innsovning eller oppvåkning
    - Søvnparalyse - pasienten er lammet i alle muskler ved oppvåkning etter søvn, uten mulighet til å snakke eller bevege seg - og kan vare inntil 10 minutter
Utløsende faktorer ved søvnløshet (insomni)
- Smerter eller andre konsekvenser av underliggende sykdom regnes ikke som insomni dersom søvnen normaliseres etter at sykdomsperioden er over, men disse faktorene er kjent for å kunne utløse vedvarende søvnløshet
  - Hyppige oppvåkninger som følge av vannlatingsbehov om natten
  - Smerter fra skade eller sykdom
  - Kløe, sure oppstøt eller andre plager som forstyrrer nattesøvnen
  - Bekymringer, depresjon eller andre mentale utfordringer
  - Medikamenter og stimulerende midler (f.eks. astmamedisiner, blodtrykkssenkene medisin, steroider, kofffein/kaffe, nikotin eller alkohol)

Annonse