Inaktivitet - en folkesykdom
På verdensbasis er 4 av 5 unge i 13-15 års alderen mindre aktive enn det som er anbefalt. Inaktivitet kan regnes som en selvstendig risikofaktor på lik linje med høyt blodtrykk, røyking og en ugunstig kolesterolprofil.

Av:
Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
5. des. 2022
Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Den industrielle revolusjonen har ført til at vi har stadig mindre fysisk arbeid i hverdagen - både på jobb og i fritiden. Det har også vært en økning av stillesittende aktiviteter som TV-titting og PC-bruk. I tillegg bruker mange av oss passive transportmidler, noe som også reduserer aktivitetsnivået.
Å være fysisk aktiv gir en rekke helsefordeler. Dermed er det kanskje lett å forstå at det å være inaktiv, gir oss en dårligere helse. Lave nivå av fysisk aktivitet er en stor risikofaktor for dårlig helse og død uansett årsak. Personer som ikke trener nok, har større risiko for hjerte- og karsykdom, tarm- og brystkreft, type 2-diabetes og osteoporose.
Vil du vite mer om helsfordelene ved å være fysisk aktiv?
Inaktivitet krever mer enn 3 millioner liv i året
På verdensbasis var ca. 31 prosent av voksne over 15 år for lite aktive i 2008, og ifølge WHO kunne ca. 3,2 millioner dødsfall i året tilskrives mangel på fysisk aktivitet1-2. Tall fra Helsedirektoratet fra 2018, viser at bare én av tre av befolkningen oppfyller anbefalingene om minst 30 minutter daglig med aktivitet med minst moderat intensitet. Med andre ord er disse fysisk aktive med moderat intensitet færre enn 5 ganger i uka3. Likevel, dette er en økning av andelen som oppfyller anbefalingene, med fire prosentpoeng siden 2008–2009.
Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser at kvinner har et høyere aktivitetsnivå enn menn. I aldersgruppen 20–64 år ser man i tallene fra 2018 at 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefaling for fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået holder seg stabilt i aldersgruppen 20–69 år, men synker etter dette.
Inaktivitet regnes som en av framtidens store helseutfordringer. De negative konsekvensene er mange - både fysisk, psykisk og sosialt. Den fysiske aktiviteten vi legger ned i trening på fritiden, ser ikke ut til å kompensere for den store reduksjonen av hverdagsaktivitet, og økningen av stillesittende aktiviteter. Dette viser også de norske HUNT-studiene - vi trener mer enn før, men likevel blir vi feitere.
Ungdom møter ikke anbefalte minstemål om fysisk aktivitet
Inaktivitet kan regnes som en selvstendig risikofaktor på lik linje med høyt blodtrykk, røyking og en ugunstig kolesterolprofil4. Det er gjort en beregning (basert på amerikanske studier) som viser at om vi tilpasser dette regnestykket til norske forhold, så dør 10.000 nordmenn av inaktivitet hvert år5. På verdensbasis regnes inaktivitet som den 4. ledende dødsårsak. Inaktivitet øker med alderen og er mer vanlig i land med høy inntekt enn i land med lav inntekt.
Selv om det er bekymringsfullt at man blir mindre aktiv med alderen, er kanskje tallene som ble publisert i en studie i The Lancet i 2012 enda mer bekymringsfulle1: Fire av fem unge i 13-15 års alderen er ikke aktive nok til å møte dagens anbefalinger om fysisk aktivitet. Også lave tall fra en norsk undersøkelse gir grunn til bekymring6.
Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutter per uke med moderat fysisk aktivitet. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
Motivasjon
Målet vårt bør derfor være å gjøre det vi kan for å følge de nasjonale anbefalingene, og om vi kan, gjerne trene enda mer. Det bør også være et mål å øke hverdagsaktiviteten så godt vi kan. Dersom du allerede er aktiv, kjenner du kanskje noen som trenger hjelp til å komme igang? Mye tyder på at det kan være lettere å holde seg i form dersom man kan trene sammen med noen, eller omgås andre som trener.
Mange tenker at de ikke har overskudd til å trene. Da er det viktig å huske at du ikke får overskudd uten å trene. Det er ikke alltid så enkelt å begynne å trene eller å motivere seg til å fortsette. Vanlige problemer er at vi føler at vi ikke har tid til å trene, at det er kjedelig å trene, at vi har eller er redd for å få skader, mangler selvtillit eller motivasjon. Trenger du tips for å finne motivasjonen og tid til å sette i gang? Det kan du få i denne artikkelen: Er du motivert og klar?
- Kohl HW, Craig CL, Lambert EV, Inoue S, Alkandari JR, Leetongin G, Kahlmeier S. The pandemic of physical inactivity: global action for public health. The Lancet 2012; 380 (9838): 296-305.
- Hallal PC , Andersen LB, Bull FC, Guthold R, Haskell W, Ekelund U. Global physical activity levels: surveillance progress, pitfalls, and prospects. The Lancet 2012; 380 (9838): 247-57.
- Helsedirektoratet. Statistikk om fysisk aktivitetsnivå og stillesitting, 2018. www.helsedirektoratet.no
- NTNU, CERG. Inaktivitet, et folkehelseproblem. Siden besøkt 05.12.2022. www.ntnu.no
- WHO: Physical Inactivity: A Global public Health Problem
- Norges idrettshøgskole. Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3). Folkehelseinstituttet. Publisert 28.02.2019. www.fhi.no
- Folkehelserapporten. Fysisk aktivitet i Norge. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 20.05.2022. www.fhi.no