Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lunge- og luftveissykdommer og fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

Carlsen K-H. Fysisk aktivitet og luftveissykdommer, astma og allergi. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3305-9. 

http://www.naaf.no/Documents/1.%20Allergi%20i%20Praksis/2-2012/Aip_2_2012_Hvorfor%20f%C3%A5r%20idrettsutovere_sa_ofte_astma_CarlsenKH.pdf 

Burr JF, Davidson W, Shepard RJ, et al. Physical activity in chronic respiratory conditions. Can Fam Physician. 2012 Jul; 58(7): 761–764. 

Hovedmålet i alle retningslinjer om behandling av astma er å mestre fysisk aktivitet. De fleste barn med astma har anstrengelsesutløst astma. Det er ubehagelig, og for ikke å få det, blir barna gjerne passive og unngår å delta i fysisk aktivitet. Og nettopp derfor er mestring av anstrengelsesutløst astma en viktig målsetting i astmabehandlingen, slik at barn og unge får en normal utvikling.

Det sier professor i barnemedisin, Kai-Håkon Carlsen til NHI.no. Han jobber ved Universitetet i Oslo og Barnemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og er også professor i idrettsmedisin ved Norges Idrettshøgskole. I tillegg er han professor ved Voksentoppen astma og allergisenter der barn som er rammet tungt av astma, får hjelp til å leve et aktivt liv med sykdommen.

- Det er gjort undersøkelser på kondisjon til barn med astma der det ble målt O

-opptak og sammenlignet med hvordan barna oppfattet seg selv. Det ble sett en sammenheng mellom graden av kondisjon og hvordan disse barna vurderte seg selv. Barn med astmaanfall er også i større grad utrygge på seg selv, sier professor i barnemedisin, Carlsen, og understreker at det er en av grunnene til at det er så viktig å kontrollere den anstrengelsesutløste astmaen.

For fysisk aktivitet er en viktig del av barndommen og en stor del av leken. En amerikansk studie publisert i Pediatrics understreker hvordan barn med astma hemmes i sin fysiske utfoldelse: Den viste at omtrent 30 prosent av barn med astma ble hemmet i sin fysiske aktivitet, mot 5 prosent i resten av barnegruppen. Siden det å mestre kroppen fysisk er en viktig del av barnas personlige utvikling og hvordan de ser på seg selv, blir altså mestring av anstrengelsesutløst astma sett på som svært viktig for disse barna. For å få til dette må sykdommen kontrolleres med en optimal astmabehandling. Råd om trening og fysisk aktivitet og råd om miljøforebyggende tiltak vil også være viktig

Astma er en kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene. Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme, hyperreaktive og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim.

Anstrengelsesutløst astma består av pustevansker som opptrer i forbindelse med fysisk aktivitet der du blir andpusten - såkalt aerob trening. Pustevanskene er mer uttalte enn det treningsintensiteten skulle tilsi og skyldes at bronkiene trekker seg sammen, blir trangere, noe som kalles bronkospasme. Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Anstrengelsesutløst astma ses hos omtrent 80 prosent av ubehandlede barn med astma.

Aerob trening hos astmatikere øker kapasiteten til hjertet og sirkulasjonen, målt som maksimalt oksygenopptak og maksimal minuttventilasjon. Fysisk trening bedrer altså kondisjonen og evnen til å mestre astma, men innvirker ikke på sykdomsaktiviteten og bedrer ikke lungefunksjonen.

Kai-Håkon Carlsen viser til en studie med pasienter med nyoppdaget astma som målte fysisk aktivitet hos barn. Barna hadde redusert kondisjon og fysisk aktivitet da studien startet. De ble satt på optimal behandling, og de som fikk god kontroll på astmaen sin, ble etterhvert fysisk aktive på linje med andre barn.

- Vi vet jo at flertallet av skiløperne på landslaget har astma, likevel er de i verdenseliten hvis de får god behandling, sier han.

Flere studier har undersøkt om trening i seg selv kan bedre astmaen. Hovedfunnene i flere av disse studiene er at trening førte til at symptomene ble bedre, sykehusinnleggelse ble færre og maksimalt oksygenopptak ble bedret, men lungefunksjonen ble altså ikke bedret.

For at barn, unge og voksne med astma skal beherske trening og fysisk aktivitet, må astmaen behandles på best mulig måte. Fast forebyggende antiflammatorisk behandling (kortisoninhalator) og for-medinisering før anstrengelse med beta2-stimulerende middel (eks. Ventolin, Bricanyl), kan være nødvendig for å få fullt utbytte av treninga. Det gjelder å få kontroll på den anstrengelsesuløste astmaen. Grundig oppvarming før trening er også en viktig for å redusere risikoen for anstrengelsesutløst astma.

Men Carlsen sier at selv om fysisk aktivitet kan utløse astma, er det også studier som antyder at fysisk aktivitet kan være med på å forebygge sykdommen.

En 10-årig oppfølgingsstudie fra Danmark som ble publisert i European Respiratory Journal for noen år tilbake, fant ut at lite fysisk aktivitet i barndommen ble knyttet til høyere risiko for å utvikle astmatiske plager som ungdom.

- Også en ny metaanalyse fra Nederland antyder at fysisk aktivitet forebygger astma, sier Carlsen.

Ingen bedring av lungefunksjonen

Hvorfor utløser fysisk aktivitet astmatisk besvær?

Ved aktivitet må man puste raskere. Dette gir et brått varme– og væsketap i luftveiene. Hos de som har overømfintlige luftveier, kan dette føre til en astmatisk reaksjon. Ved anstrengelsesutløst astma er fysisk aktivitet den utløsende årsaken til tetthet.

Carlsen forteller at det er to hovedteorier som forsøker å forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og anstrengelsesutløst astma.

Ifølge én teori nedkjøles luftveiene på grunn av varmetap gjennom den økte luftgjennomstrømningen som fremkalles av fysisk aktivitet. Avkjøling av luftveiene kan stimulere reseptorer i luftveiene og føre til at de tynne luftveiene i lungene trekker seg sammen.

Den andre teorien fremhever væsketapet på grunn av at luften som inhaleres fullmettes med vanndamp som en av hovedårsakene til anstrengelsesutløst astma. Det økte væsketapet på grunn av den økte luftmengden som passerer gjennom lungene under fysisk aktivitet fører til økt osmolaritet (økt konsentrasjon av ioner) i slimhinnene i luftvegene, noe som utløser frisetting av såkalte mediatorsubstanser som utløser muskelspasme og økt slimdannelse med trange luftveger til følge.

Hvorfor astma?

Det ser ut til at langvarig og hard fysisk trening under ugunstige miljøforhold kan bidra til utvikling av astma hos toppidrettsutøvere.

- Det er kondisjonsidretter som gjør at man utvikler astma, så kommer flere miljøfaktor i tillegg. Treningen i seg selv er altså med på å utløse og utvikle problemene med astma for de som trener hardt og mye, sier Carlsen.

Ved trening bør astmapasienter ta visse forhåndsregler.

- For eksempel bør man være forsiktig med hard trening når det er for kaldt ute. Man kan bruke spesielle masker som varmer opp den innåndede luften som beskyttelse (Jonas-masken, Lungplus m.fl.). Ved forkjølelse blir vi lettere tett, og luftveisinfeksjoner er årsaken til forverring av astmaplager. Hvis en astmatiker blir tett på grunn av forkjølelse, kan forverringene vare i flere uker, derfor er det lurt å ta det rolig under en forkjølelse, sier Carlsen.

Han forteller at for idrettsutøvere med astma vil miljøet en driver idretten i, påvirke de plagene man får.

- For svømmere virker klor i bassenget irriterende for luftveiene. Men syklister som sykler rett bak en følgebil og blir påvirket av eksosen og er også utsatt. Svømmere, langrennsløpere og skiskyttere regnes for å være mest utsatt, sier han.

En oppsummering av råd/forhåndsregler astmatikere bør ta ved trening:

Det er nødvendig med individuell tilpasning og optimalisering av medisineringen for at pasienten skal kunne mestre anstrengelsesutløst astma.

God oppvarming er viktig, særlig ved aktiviteter med høy intensitet.

Under luftveisinfeksjoner bør man ikke drive kondisjonstrening eller konkurrere.

Man bør forsøke å vurdere miljøforhold under trening og konkurranser. Det er viktig med god ventilasjon i svømmehaller, og kondisjonstrening i forurenset miljø er uheldig. Forurensning og mulige skadelige kjemikalier øker skaden på luftveiene med økt risiko for utvikling av astma.

Ved lave temperaturer (under − 10˚C) bør man ikke drive kondisjonstrening eller delta i konkurranser. Under trening bør utøvere beskytte seg mot inhalasjon av kald luft ved å bruke fuktighetsutvekslingsmasker.

Ved sesongallergi, som pollenallergi, bør man være forsiktig med hardtrening og konkurranser på dager med høye pollentall.

I svømmehaller bør det være optimal ventilasjon for å redusere eksponeringen av klorprodukter.

Astma og idrettsutøvere

Ved kroniske lungesykdommer som cystisk fibrose (CF) og kols setter den reduserte lungefunksjonen begrensninger for den fysiske aktiviteten. Likevel ser det ut til at trening er viktig også for denne pasientgruppen.

- Studier viser at de som trener, har bedre prognose enn de som ikke trener. Ved CF og kols blir ofte lungefunksjonen redusert. Og den kronisk reduserte lungefunksjonen begrenser hvor mye pasientene kan puste - noe som igjen begrenser den fysiske aktiviteten. Likevel er det viktig å trene ved slike kroniske lungesykdommer, selv om man ikke kan trene like hardt. Vi ser at det er bedret prognose på alle typer lungesykdommer for de som trener, sier Carlsen.

I tillegg til at trening kan bedre både kondisjon og livskvalitet, vil fysisk aktivitet bedre slimdrenasjen ved kols, cystisk fibrose og en rekke andre kroniske lungesykdommer.

Men selv om kols-pasienter opplever bedret livskvalitet og funksjonsevne ved rehabiliteringsprogrammer som inneholder fysisk trening, påvirkes ikke grunnsykdommen. Likevel: Ved visse kroniske lungesykdommer med økt slimsekresjon og slimstagnasjon kan fysisk aktivitet medvirke til slimmobilisering og dermed gi en bedre lungefunksjon.

Trening av åndedrettsmuskulaturen kan bedre pustemønsteret som igjen fører til at pasientene orker mer. Ved slike sykdommer bør pasientene bruke et veletablert treningsprogram og få tett oppfølging.

Andre kroniske lungesykdommer

At trening kan føre til tette luftveier og kort pust er ikke noe nytt. Dette har vært kjent i nærmere 2000 år, men det er først de siste tiårene at man har funnet forklaringen på fenomenet. Astma er den mest dramatiske og mest omtalte av de allergiske sykdommene, og den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelse hos norske barn. Flere befolkningsstudier viser økt forekomst av astma. Selv om det har blitt mer oppmerksomhet rundt astma de siste 20 årene, og man kanskje er blitt flinkere til å stille diagnosen, er de fleste enige om at det har vært en reell økning av astma.

Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Flere gutter enn jenter får sykdommen før 10 års alder.

Kai-Håkon Carlsen forteller at det har vært stor økning av astma i Norge. På 80-tallet viste undersøkelser at 3,6 prosent av skolebarn hadde astma. Tidlig på 90-tallet lå tallet på 10-12 prosent, mens det i 2004 var 20 prosent som hadde hatt eller har astma. Antall personer med aktiv astma lå på 11 prosent i 2004 blant tiåringer.

- De fleste får astma tidlig i livet, som regel før de fyller 20 år, og det betyr at ved astma må pasienten følges opp og behandles store deler av livet, sier han.

Lunge- og luftveissykdommer og fysisk aktivitet: Andre kroniske lungesykdommer