Lunge- og luftveissykdommer og fysisk aktivitet: Andre kroniske lungesykdommer
Ved kroniske lungesykdommer som cystisk fibrose (CF) og kols setter den reduserte lungefunksjonen begrensninger for den fysiske aktiviteten. Likevel ser det ut til at trening er viktig også for denne pasientgruppen.
- Studier viser at de som trener, har bedre prognose enn de som ikke trener. Ved CF og kols blir ofte lungefunksjonen redusert. Og den kronisk reduserte lungefunksjonen begrenser hvor mye pasientene kan puste - noe som igjen begrenser den fysiske aktiviteten. Likevel er det viktig å trene ved slike kroniske lungesykdommer, selv om man ikke kan trene like hardt. Vi ser at det er bedret prognose på alle typer lungesykdommer for de som trener, sier Carlsen.
I tillegg til at trening kan bedre både kondisjon og livskvalitet, vil fysisk aktivitet bedre slimdrenasjen ved kols, cystisk fibrose og en rekke andre kroniske lungesykdommer.
Men selv om kols-pasienter opplever bedret livskvalitet og funksjonsevne ved rehabiliteringsprogrammer som inneholder fysisk trening, påvirkes ikke grunnsykdommen. Likevel: Ved visse kroniske lungesykdommer med økt slimsekresjon og slimstagnasjon kan fysisk aktivitet medvirke til slimmobilisering og dermed gi en bedre lungefunksjon.
Trening av åndedrettsmuskulaturen kan bedre pustemønsteret som igjen fører til at pasientene orker mer. Ved slike sykdommer bør pasientene bruke et veletablert treningsprogram og få tett oppfølging.
- Carlsen K-H. Fysisk aktivitet og luftveissykdommer, astma og allergi. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3305-9. PubMed
- http://www.naaf.no/Documents/1.%20Allergi%20i%20Praksis/2-2012/Aip_2_2012_Hvorfor%20f%C3%A5r%20idrettsutovere_sa_ofte_astma_CarlsenKH.pdf
- Burr JF, Davidson W, Shepard RJ, et al. Physical activity in chronic respiratory conditions. Can Fam Physician. 2012 Jul; 58(7): 761–764.