Lunge- og luftveissykdommer og fysisk aktivitet: Ingen bedring av lungefunksjonen

Astma er en kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene. Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme, hyperreaktive og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim.

Anstrengelsesutløst astma består av pustevansker som opptrer i forbindelse med fysisk aktivitet der du blir andpusten - såkalt aerob trening. Pustevanskene er mer uttalte enn det treningsintensiteten skulle tilsi og skyldes at bronkiene trekker seg sammen, blir trangere, noe som kalles bronkospasme. Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Anstrengelsesutløst astma ses hos omtrent 80 prosent av ubehandlede barn med astma.

Aerob trening hos astmatikere øker kapasiteten til hjertet og sirkulasjonen, målt som maksimalt oksygenopptak og maksimal minuttventilasjon. Fysisk trening bedrer altså kondisjonen og evnen til å mestre astma, men innvirker ikke på sykdomsaktiviteten og bedrer ikke lungefunksjonen.

Kai-Håkon Carlsen viser til en studie med pasienter med nyoppdaget astma som målte fysisk aktivitet hos barn. Barna hadde redusert kondisjon og fysisk aktivitet da studien startet. De ble satt på optimal behandling, og de som fikk god kontroll på astmaen sin, ble etterhvert fysisk aktive på linje med andre barn.

- Vi vet jo at flertallet av skiløperne på landslaget har astma, likevel er de i verdenseliten hvis de får god behandling, sier han.

Flere studier har undersøkt om trening i seg selv kan bedre astmaen. Hovedfunnene i flere av disse studiene er at trening førte til at symptomene ble bedre, sykehusinnleggelse ble færre og maksimalt oksygenopptak ble bedret, men lungefunksjonen ble altså ikke bedret.

For at barn, unge og voksne med astma skal beherske trening og fysisk aktivitet, må astmaen behandles på best mulig måte. Fast forebyggende antiflammatorisk behandling (kortisoninhalator) og for-medinisering før anstrengelse med beta2-stimulerende middel (eks. Ventolin, Bricanyl), kan være nødvendig for å få fullt utbytte av treninga. Det gjelder å få kontroll på den anstrengelsesuløste astmaen. Grundig oppvarming før trening er også en viktig for å redusere risikoen for anstrengelsesutløst astma.

Men Carlsen sier at selv om fysisk aktivitet kan utløse astma, er det også studier som antyder at fysisk aktivitet kan være med på å forebygge sykdommen.

En 10-årig oppfølgingsstudie fra Danmark som ble publisert i European Respiratory Journal for noen år tilbake, fant ut at lite fysisk aktivitet i barndommen ble knyttet til høyere risiko for å utvikle astmatiske plager som ungdom.

- Også en ny metaanalyse fra Nederland antyder at fysisk aktivitet forebygger astma, sier Carlsen.