Stillesitting og tidlig død: Mye aktivitet – ingen økt risiko

Over en million kvinner og menn var inkludert i studien – de ble fulgt i 2 til 18 år. Det ble gjennomført en systematisk gjennomgang av studiene – 18 til sammen – som alle inneholdt informasjon om tiden deltagerne brukte på stillesitting og fysisk aktivitet og om dødelighet.

Seksten av disse studiene analyserte dataene på nytt. Deretter ble det gjennomført en metaanalyse som sammenfattet alle data fra de ulike studiene.

Professor Ulf Ekelund (bildet over) ved Norges idrettshøgskole har ledet studien. Han sier til NHI.no at blant de 25 prosent mest aktive deltagerne, var det ingen økt risiko for tidlig død, også om de satt stille i mer enn 8 timer hver dag.

- Da beregnet vi den fysiske aktiviteten til 60 til 75 minutter om dagen. Og det er snakk om moderat fysisk aktivitet, som gåing eller sykling, sier han.

På den andre siden viser resultatene at for den delen av deltagerne som var minst fysisk aktive, var det en betydelig økt risiko for dødelighet om de satt mye stille: de som både var lite fysisk aktive og samtidig satt stille i mer enn 8 timer hver dag, hadde en økt risiko for tidlig død med hele 59 prosent sammenlignet med de som var mest aktive.

Og hvis man gjorde følgende sammenligning: de mest aktive, men som satt stille i mer enn åtte timer hver dag, med de minst fysisk aktive med mindre enn fire timer mer stillesitting om dagen, viste resultatene at den siste gruppa hadde markant høyere risiko for å dø for tidlig.

- Men det er også viktig å merke seg at det er mye å hente på å være litt aktiv. Det var stor forskjell mellom den fjerdedelen som var minst aktiv og den som var litt aktiv med tanke på redusert risiko for tidlig død, sier Ekelund.

Les også: Opp fra stolen!