Overtrening: Diagnosen

Utgangspunktet er at idrettsutøveren opplever en uforklarlig underprestering. Diagnosen er rent klinisk, det finnes ikke tester eller undersøkelser som kan bekrefte diagnosen⁴. Det er derfor en utelukkelsesdiagnose⁶. Hovedkarakteristika ved overtrening er:

• Avtakende/nedsatte prestasjoner som vedvarer tross uker til måneder med hvile.
• Forstyrrelser i stemningsleiet.
• Fravær av symptomer eller tegn på andre mulige årsaker til underprestasjon.

Lege må vurdere om det foreligger en underliggende sykdom eller tilstand som kan forklare det hele. Listen over mulige årsaker til underprestasjon er lang, men følgende er viktige å utelukke: udiagnostisert astma eller bronkial hyperreaktivitet, stoffskiftesykdom, binyresykdom, diabetes, jernmangel med eller uten anemi, infeksjon (myokarditt, hepatitt, mononukleose, hiv etc.) og underernæring⁷. Vanlige hormoner og andre biokjemiske prøver er normale.

Hvis utøveren underpresterer, men har ikke pålagt seg en periode med hvile og rekonvalesens, kan ikke diagnosen overtrening stilles. I et slikt tilfelle er overbelastning den korrekte diagnosen. Det er først etter at utøveren har vært gjennom en periode med tilstrekkelig hvile - minst 2 til 3 uker, og en ser at resultatene bedres, at diagnosen overtrening kan stilles. Diagnosen kan altså først stilles i ettertid, retrospektivt.