Overtrening: Lite og dårlig forskning

Det finnes mye populærlitteratur om temaet overtrening. Eldre forskning om overtrening holder ikke mål og nyere forskning med god kvalitet er mangelvare⁷. Derfor må vi oppsummert slå fast at kunnskapen om overtrening og dens årsaker er mangelfull. En rekke hypoteser er foreslått som mulig forklaring på tilstanden, men ingen av dem har fått full tilslutning.

Det er usikkerhet knyttet til tall om forekomst. Vi mangler kjennskap til symptomer og tegn som mulige forvarsel om overtrening. Det finnes heller ikke symptomer eller funn som kan brukes til å bekrefte diagnosen overtrening, andre mulige årsaker til de nedsatte prestasjonene må utelukkes først.

Det finnes ingen annen behandling enn hvile. I oppbyggingsfasen etter overtrening ser det ut til at man bør prioritere volum fremfor intensitet.

Det er viktig å utelukke underliggende sykdom, utilstrekkelig kosthold med for lavt karbohydrat og/eller proteininntak, jernmangel, magnesiummangel, allergi. De senere år er svikt i binyrefunksjonen trukket frem som en mulig medvirkende faktor¹⁰. På tross av dette konkluderer idrettsforskerne at det per idag ikke finnes tilfredsstillende markører til objektivt å stille diagnosen overtrening eller kunne monitorere tilstanden⁷.

Det er per i dag ingen bevis for at overbelastning forutgår overtrening og at symptomer på overtrening er alvorligere enn dem ved overbelastning. Det kan faktisk være at de to tilstandene ikke har noe med hverandre å gjøre.

Det trengs bedre og mer forskning på dette feltet for å kunne si noe sikrere om sammenhengen mellom de to tilstandene.