Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Idrett og hjernerystelse - er rådene gode nok?

Treningsråd, generelle

NHI.no

Concussion damage 'lasts months' - BBC NEWS 

Meehan WP, Mannix RC, O'Brien MJ, Collins MW. The prevalence of undiagnosed concussion in athletes. i Clinical Journal of Sport Medicine 2013; 23 (5): 339-42. 

NFL, retired players agree to concussion lawsuit settlement - NFL.com 

Medscape - Repetitive head injury syndrome 

Faren: - Jeg bærer ikke nag til noen. Det var et uhell. Nordlys 

Bey T. Ostick B. Second Impact syndrome. West. J Emerg 2009; 10 (1): 6-10. 

Rivara FP, Graham R. Sports-Related Concussions in Youth Report From the Institute of Medicine and National Research . JAMA 2013. 

En studie som ble publisert i Journal of Neurology i 2013, ble gjengitt av BBC News i slutten av november 2013

. Forskerne bak studien mener at idrettsutøvere ofte vender tilbake til idretten for raskt etter en hjernerystelse. I dag er vanlige anbefalinger at du kan vende tilbake til idretten etter en uke.

I denne studien ble hjernen til 50 personer med mild hjernerystelse sammenlignet med hjernen til 50 friske personer. Like etter at hjernerystelsen oppstår, er det vanlig å ha problemer med å huske ting. Andre vanlige symptomer er hodepine og svimmelhet. Hos deltagerne i studien gikk disse symptomene over i løpet av et par uker. 

Fire måneder senere så forskerne fortsatt forskjeller i måten hjernevæsken (cerebrospinalvæsken) beveget seg gjennom hjernen på, og antydet at hjernen fortsatt ikke var tilhelet.

I en uttalelse til BBC News sier forskerne at mange små skader på kort tid var mye verre enn en enkelt stor skade. De viser også til at selv om man føler seg bedre, behøver ikke det å bety at skaden er leget. I artikkelen sammenlignes hjernerystelse med kneskader, hvor det er vanlig med et mye lengre fravær fra idretten.

Det er oftest barn og unge som får hjernerystelser. De vanligste årsakene i 5-14 års alder er idrett og sykkelulykker. Fall og bilulykker er vanligste årsak hos voksne.

Innen idrett rammer hjernerystelse særlig ofte utøvere innen boksing, amerikansk fotball, vanlig fotball, baseball, rugby, basketball, ishockey, profesjonell bryting og alpin skisport.

I en annen studie som ble publisert i Clinical Journal of Sports Medicine i 2013

nesten en tredjedel av idrettsutøvere har opplevd slag mot hodet som har ført til udiagnostisert hjernerystelse.

 Disse udiagnostiserte hjernerystelsene er forbundet med flere symptomer og en høyere andel av bevissthetstap ved senere hjernerystelser. I en studie fra 2004 fant forfatterne at mindre enn halvparten av amerikanske fotballspillere i High School som fikk symptomer på hjernerystelse, rapporterte disse.

 i USA skriver på sine nettsider i en nyhetssak fra august i 2013 at de har gått med på å bruke nærmere 800 millioner dollar på å diagnostisere og kompensere potensielt tusenvis av pensjonerte spillere som har utviklet demens

 og andre hjerneforstyrrelser på grunn av voldelige, benknusende kollisjoner som profesjonelle fotballspillere har vært utsatt for.

Tusenvis av tidligere NFL-spillere har hjerneforstyrrelser

 har tallrike studier av profesjonelle boksere vist at gjentatte hjerneskader kan føre til boksedemens (dementia pugilistica). En annen undersøkelse av tidligere profesjonelle fotballspillere viser at det er tre ganger så høy andel med depresjon blant pensjonerte fotballspillere med tre eller flere hjernerystelser, sammenlignet med dem som ikke har hatt slike hjernerystelser.

Den formen for demens som blir omtalt i forbindelse med profesjonell boksing, er en variant av kronisk traumatisk hjerneskade - også kalt punch-drunk syndrome. Symptomer og tegn utvikles tiltakende over en lengre periode, noen ganger flere tiår, med gjennomsnittlig starttid på 12-16 år etter påbegynt boksekarriere. Man tror at tilstanden rammer 15-20 prosent av profesjonelle boksere. Dette er årsaken til at mange medisinere mener at forbud mot proffboksing er riktig.

Symptomer på denne tilstanden er demens eller redusert mental kapasitet, problemer med å huske ting, parkinsonisme, skjelvinger eller mangel på koordinasjon, taleforstyrrelser og ustødig gange.

Mange profesjonelle boksere får varige senskader

I avisa Nordlys kunne man høsten 2013 lese en artikkel om en ung bokser i Harstad som døde på boksetrening

, hvor legene synes å tro at årsaken er et nytt slag etter en tidligere ikke tilhelet hjernerystelse.

I slike tilfeller blir det ofte pekt på den omdiskuterte tilstanden "Second Impact Syndrome" (SIS). Ifølge en artikkel som ble publisert i Western Journal of Emergency Medicine i februar 2009

, består SIS av to hendelser: Det involverer typisk en idrettsutøver som tidligere har hatt en hjernerystelse som ikke er tilhelet. Dersom idrettsutøveren deltar i idrett igjen og får en ny hodeskade/slag mot hodet før han er frisk, kan dette føre til at hjernen raskt hovner opp med dødelig utfall. 

SIS er en ny hjernerystelse som oppstår kort tid etter en tidligere hjernerystelse og som forårsaker en massiv og livstruende hevelse i hjernen.

 I tillegg til at SIS er en kontroversiell diagnose, er det en sjelden diagnose. De fleste av de rapporterte tilfellene gjelder personer under 20 år.

Second Impact Syndrome

I november 2013 ble en rapport fra Institute of Medicine and National Research Council publisert i JAMA

 (The Journal of the American Medical Association). Temaet er idrettsrelatert hjernerystelse hos ungdom. Forfatterne skriver at synet på idrettsrelaterte hjernerystelser hos ungdom er i endring. Tidligere ble dette ansett som uviktig, og noe som ikke måtte forsinke idrettsutøverens retur til idrettsbanen. Nyere studier har gitt både foreldre, trenere og leger et nytt syn på alvoret i en slik skade.

I den forbindelse ønsker de nå å sette i gang flere nye studier. Et av problemene forfatterne påpeker, er diagnostiseringen av hjernerystelse. Det er behov for objektive diagnostiske markører for hjernerystelse, og objektive markører for når man er frisk igjen. Det finnes retningslinjer om hjernerystelse og behandling, men disse er i liten grad forskningsbasert, skriver forfatterne. Videre skriver de at det er behov for gode og langvarige studier som kan si mer om hjernerystelse - blant annet om diagnostikk, behandling og beskyttelse (hjelm). De omtaler også hvordan idrettskulturen, det å "ikke kunne svikte laget" bidrar til at mange unge holder slike skader skjult for lagkamerater, trenere og foreldre. 

Foreldre bør være klar over hva slags symptomer hjernerystelse gir, og at mange unge prøver å holde slike skader skjult. Å holde hjernerystelse skjult kan bidra til forlenget tilhelingstid, gjentatte skader i løpet av kort tid, og nedsatt funksjonsevne.

Forfatterne mener at offentlige helseforetak og trenerorganisasjoner bør utvikle, implementere og evaluere effekten av tiltak. Formålet er å øke kunnskapen og endre kulturen som rår ved hjernerystelser innen idretten. Målgruppen for slike tiltak er unge idrettsutøvere, foreldrene deres, trenere og helsepersonell.

Idrett og hjernerystelse - er rådene gode nok?: Second Impact Syndrome