Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Aspartam - kunstig søtningsmiddel

NHI.no

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of non-nutritive sweeteners

Heuberger R. Overview of non-nutritive sweeteners. UpToDate, last updated Oct 19, 2021. 

--&gt; https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/131210

EFSA. EFSA completes full risk assessment on aspartame and concludes it is safe at current levels of exposure. European Food Safety Authority, 10 December 2013. 

Pase MP, Himali JJ, Beiser AS, et al. Sugar- and artificially sweetened beverages and the risks of incident stroke and dementia. Stroke. 2017;48:1139–1146 . 

--&gt; https://www.fda.gov/food/food-additives-petitions/additional-information-about-high-intensity-sweeteners-permitted-use-food-united-states

FDA: Food Additives & Petitions: Additional Information about High-Intensity Sweeteners Permitted for Use in Food in the United States. Published 02.08.2018. 

Den europeiske befolkningen på 375 millioner mennesker konsumerer årlig cirka 2000 tonn med aspartam, et kunstig søtningsmiddel som består av to aminosyrer - asparaginsyre og fenylalanin

. Aspartam er ca. 200 ganger søtere enn sukrose (vanlig strøsukker). Således måtte vi ha konsumert om lag 500.000 tonn sukker ekstra for å oppnå samme søtsmaken.

Aspartam og dets nedbrytningsprodukter har vært gjenstand for omfattende undersøkelser i mer enn 30 år, inkludert dyreforsøk, klinisk forskning, inntaks- og epidemiologiske studier og overvåking etter markedsføring. Det har vist seg å være trygt og godkjent for konsum i mange år og i mange land etter grundige sikkerhetsvurderinger, ifølge det europeiske mattilsynet.

Aspartam er det mest brukte kunstige søtningsmidlet og står for 75 prosent av salget av søtningsmidler. Selv om det meste av aspartam brukes i diettdrikker, brukes det også i over 6000 andre produkter, inkludert matvarer, farmasøytiske og personlige pleieartikler (f.eks. kosmetikk, pustefriskere). Aspartam er tilgjengelig i ulike former, inkludert flytende, innkapslet og pulver; og det brukes hyppig som bordsøtningsmiddel.

Aspartam er ustabilt ved høye temperaturer og kan ikke brukes til baking eller matlaging; det finnes ofte i gelatin, yoghurt, frokostblandinger og "sukkerfri" konfekt.

På Internett finnes tallrike negative omtaler av aspartam og alle de skader og ugunstige effekter som er knyttet til inntak av aspartam. Mye sensasjonspreget journalistikk finnes. På den annen side hevder de som markedsfører aspartam, at stoffet muliggjør en sunn livsstil og bidrar til å forebygge overvekt.

Skremselsmeldinger

Et dominerende antall vitenskapelige studier viser ingen sammenheng mellom aspartam og kreft, hårtap, depresjon, demens, atferdsforstyrrelser eller noen av de andre tilstandene som det hevdes på ulike websteder at aspartam fører til.

Store nasjonale og internasjonale, offentlige ernæringsinstitutter og -organisasjoner har som oppgave å overvåke sammenhengen mellom matvarer og helse, samt å sette i gang forskning dersom det finnes tvil om sikkerheten ved et næringsmiddel. Den europeiske matvareorganisasjonen (European Scientific Committee on Food) avga i 1988 en rapport som konkluderte med at det ikke fantes skadelige effekter av aspartam. Den samme organisasjonen la i 2002 og 2006 frem nye rapporter, basert på over 500 underrapporter. Konklusjonen var at basert på biokjemisk, klinisk og atferdsmessig forskning var et daglig inntak på 40 mg/kg av aspartam helt trygt (med unntak av de ytterst få med tilstanden 

the European Food Safety Authority (EFSA)

 en omfattende gjennomgang og konkluderte at aspartam var trygt å bruke for mennesker, inkludert gravide og kvinner

Likevel, et eksempel på en studie som setter spørsmålstegn ved sikkerheten til aspartam, er en 

Aspartam er trygt å bruke

Er det sant at aspartam gir oss et sunnere liv og forebygger overvekt?

I de fleste vestlige land utgjør sukker omkring ti prosent av det totale kaloriinntaket - det vil si cirka 200 kcal (837 kJ) eller 50 g daglig. Hvis dette sukkerinntaket ble erstattet med et nær null-kalori søtningsmiddel som aspartam, ville det ha en meget gunstig effekt på forekomsten av overvekt - forutsatt at disse kaloriene ikke blir erstattet av annen kaloririk føde på grunn av økt matlyst. Helsedirektoratet og Mattilsynet mener at mange forbrukere over tre års alder bør erstatte deler av sukkerinntaket sitt med kunstig søtstoff.

Vi spiser hver og en av oss om lag fem gram aspartam årlig, noe som tilsvarer et ekstra kilo med sukrose, som inneholder 4000 kcal (16.740 kJ) og som ville gi 0,5 kg vektøkning årlig. 

Men det finnes ikke direkte bevis for at aspartam forebygger vektøkning eller overvekt. Dog vet vi at hos barn er forbruket av sukkerholdig brus nøye knyttet til økende overvekt, mens økt forbruk av "lett"/"diett"-drikker gir vektreduksjon.

Bidrar aspartam til et sunnere liv?

Kostråd for personer med diabetes konkluderer med at opptil ti prosent av totalenergien trygt kan komme fra sukker, men at bruk av kunstige søtningsmiddel kan bidra til å hindre overvekt.

Mye tyder på at fett er det næringsstoffet som har størst skyld for overvekten. Et argument mot bruk av kunstig søtningsmiddel i stedet for sukker er at et kosthold med mye sukker, har lavere innhold av fett. Men økt inntak av sukker fører på sin side til at kroppen omdanner sukkeret til fett (triglycerider), noe som vil ha en ugunstig effekt på hjertesykdom.

Sukker og fett

Kunstige søtningsmiddel motvirker også tannråte, siden sukker er hovednæringskilden til de bakteriene i munnhulen som medfører tannråte. Fluormangel og langvarig "bading" av tennene med sukker mellom måltidene er de største risikofaktorene for tannråte. Hvis barn drikker sukkerholdige drikker mellom måltidene, eller de suger på søtsaker, vil det nettopp gi stor belastning på tennene - og da er det fornuftig å erstatte sukkeret med et kunstig søtningsmiddel.

Tannråte

Hvorfor er mange skeptiske til bruk av aspartam? Kanskje har det med den skepsis som mange av oss føler, mot å "tukle med" mat gjennom tilsetting av kunstige stoffer. Men aspartam består bare av to aminosyrer, og disse er ikke vist å ha skadelige effekter.

Aspartam er to aminosyrer

Det finnes i Europa i dag fem ulike kunstige søtningsmidler, alle kan trygt inntas i daglige doser. Næringsmiddelindustrien er oppfordret til å lage en cocktail av disse søtningsmidlene slik at man skal være sikker på at enkeltpersoner ikke får i seg for mye av de enkelte stoffene. For eksempel må du drikke minst ti bokser med brus tilsatt aspartam som eneste søtningsmiddel, for at du skal kunne nå grensen på 40 mg/kg/dag. Gjennom bruk av kombinasjoner av søtningsmidler, vil den enkelte forbruker sjelden overskride 10 mg/dag.

I dyreforsøk trengtes inntak på over 1 g/dag for å kunne påvirke hjernen. Atferdsstudier på mennesker som har inntatt høye doser med aspartam, har ikke kunnet avdekke uønskede virkninger.

Selv om EFSA mener vi kan avslutte debatten rundt aspartam, så er bruken av aspartam og andre kunstige søtningsmiddel viktig i et folkehelseperspektiv, og forskere vil fortsette å ha et kritisk blikk på sikkerheten til slike stoffer. Nye studier, som den fra 2017, vil utfordre overvåkningsorganene til fortsatt å følge med på utviklingen.