Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Mat som er bra for tarmen

NHI.no

--&gt; https://gut.bmj.com/content/early/2021/03/08/gutjnl-2020-322670

Weersma RK, Bolte AL, Vila AV, Imhann F, et al.. Long-term dietary patterns are associated with pro-inflammatory and anti-inflammatory features of the gut microbiome. Gut 2021. 

Dette ifølge en metaanalyse som ble publisert i tidsskriftet Gut i april 2021

Bakteriefloraen i tarmen påvirker balansen mellom proinflammatoriske (disponerer for betennelse) og antiinflammatoriske (beskytter mot betennelse) reaksjoner i tarmen. Mikrobiell konkurranse om næringsstoffer spiller en nøkkelrolle i å kontrollere denne balansen, noe som i sin tur påvirker de lokale immunreaksjonene i tarmen men også immunsystemet i hele kroppen.

Ettersom de ulike mikrobene trives med ulike typer mat, er spørsmålet om vi kan innta næring som fremmer et antiinflammatorisk økosystem i tarmen. Forfatterne av den aktuelle studien hadde som mål å avdekke samspillet mellom kosthold, tarmmikrobiota (bakteriefloraen) og deres evne til å sette i gang en tarmbetennelse.

Høyt fettinntak knyttes til uheldige forandringer i tarmen 

Forskerne undersøkte forholdet mellom 173 kostholdsfaktorer og bakteriefloraen i tarmen til 1425 personer i fire ulike grupper (kohorter): Pasienter med 

Forskerne brukte en metode som identifiserer alle genene til alle organismene i tarmfloraen til forsøkspersonene (shotgun metagenomic sequencing) og som gir en oversikt over den mikrobiologiske sammensetningen og funksjonen i tarmen.

Forfatterne fant 38 forbindelser mellom kostvaner og opphopning av visse bakterietyper. 61 individuelle typer mat og næringsstoffer var forbundet med 61 bakterietyper og 249 ulike nedbrytingsveier (hvordan maten brytes ned i kroppen) blant alle deltakerne i studien. Bearbeidet mat og animalsk avledet mat var konsekvent forbundet med større mengder av tarmbakterier med negativ innvirkning på tarmfloraen. Det motsatte fant man for plantemat og fisk.

Studien har flere begrensninger. Blant annet kan den ikke identifisere årsakssammenheng.

Kostvaner og bakterietyper

Forfatterne konkluderer med at de har identifisert kostholdsmønstre som konsekvent viser at bestemte grupper bakterier påvirker risikoen for sykdom eller for å holde oss friske. Spesifikke matvarer og næringsstoffer var forbundet med bakterietyper som er kjent for å gi slimhinnebeskyttelse og antiinflammatoriske effekter. De mener at sammenhengen mellom diett og bakteriefloraen i tarmen som er beskrevet i studien, er robuste og konsistente for de fire ulike kohortene som ble studert.

Langtidsdietter med mye belgfrukt, grønnsaker, frukt og nøtter, et høyere inntak av plantekost fremfor animalske produkter - fortrinnsvis fermenterte melkeprodukter med lavt fettinnhold og fet fisk, ble funnet å være gunstigere enn et kosthold med sterk alkoholisk drikke, bearbeidet kjøtt med mye fett og mye sukkerholdig drikke. Funnene tyder på at den plantekostrike dietten har et potensiale til å forebygge betennelsesprosesser i tarmen. Lavt inntak av slik kost er ifølge forskerne knyttet til økt risiko for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Funnene støtter tanken om at kostholdet vårt kan være en tilleggsfaktor av betydning for behandlingen av tarmsykdommer gjennom å justere bakeriefloraen i tarmen.

Forfatterne foreslår mikrobielle mekanismer der dietten påvirker inflammatoriske reaksjoner i tarmen som en begrunnelse for fremtidige intervensjonsstudier.

Middelhavskost bidrar til friskere tarm blant eldre

Plantekost og fisk er gunstig

Fra før av er det kjent at vestlig kosthold og lavgradig betennelse i tarmen er medvirkende for et økende antall immunsykdommer. Hvor mye man spiser, hva man spiser, og når man spiser har betydning for tarmfloraen og påvirker immunsystemet. 

Funnene fra den aktuelle studien viser konsistente sammenhenger mellom kost-tarm-mikrobiom for de ulike studiegruppene med henholdsvis Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, irritabel tarm og friske individer. Høyt inntak av animalske matvarer, bearbeidet mat, alkohol og sukker fører til et mikrobielt miljø som er karakteristisk for betennelser, og som er forbundet med høyere nivåer av tarmbetennelsesmarkører.

Justering av bakteriefloraen i tarmen gjennom dietter rike på grønnsaker, belgfrukt, korn, nøtter og fisk, og høyere inntak av plantekost fremfor animalske matvarer, har ifølge forskerne potensiale til å forebygge tarmbetennelsesprosesser som er viktige for mange kroniske sykdommer.  

Mat som har negativ innvirkning

Inflammatorisk tarmsykdom er prototypen på sykdom der balansen mellom bakteriefloraen i tarmen og immunsystemet i tarmen forrykkes, men bakteriefloraen i tarmen påvirker også utviklingen av andre autoimmune sykdommer. Alt fra 

. Epidemiologiske studier har avdekket flere diettfaktorer forbundet med utbrudd av disse sykdommene. Imidlertid er mekanismene som ligger til grunn for dette forholdet, stort sett ukjente.