Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Få et langt liv og leve godt til det siste?

NHI.no

--&gt; https://www.forskning.se/2023/10/24/halsa-aldrande/

Må bra tills du dör, forskning.se, 2023 

Hvordan leve så lenge som mulig og så godt som mulig? Verdens befolkning blir eldre, men hvordan kan den siste delen av livet blir best mulig?

Det mangler ikke på forskning rundt dette temaet. 

Olle Melander, professor i indremedisin og overlege ved Skåne universitetssykehus, har sammen med kolleger jobbet for å forstå hvordan vi kan øke sjansen for å få en god alderdom. 

Forskning.se har omtalt Melander og hans forskning om dette temaet, og han sier til nettstedet at de fleste tenker at gener ikke kan endres.

I spørsmålet om hvordan alderdommen utspiller seg, har genene en viktig rolle. Men også gener kan påvirkes.

- Vi har kartlagt de ulike genvariantene som gir sykdom og tidlig aldring, og det er gode sjanser for å motvirke effekten de dårlige genene har på helsen, sier han til forskning.se.

Ifølge Melander er 50 prosent av helsen vår er avhengig av genetikk, resten av miljøet. Gener som kan gi opphav til sykdommer som hjerteinfarkt, diabetes og demens, kan ha stor betydning for hvor gammelt et menneske blir.

Han forklarer at vi arver ulike varianter av gener og at "dårlig gener" øker risikoen for sykdom, men dette kan påvirkes av livsstilsendringer. DNA-sekvensen i genet kan ikke endres, men vi kan påvirke hvordan genet kopierer seg selv videre og dermed hvor aktivt det er.

Arv og miljø

Genene kan altså påvirkes. Så over til spørsmålet om hvordan dette gjøres på best mulig måte.

Melander og kollegaene hans har kommet fram til fem måter å forlenge livet på: 

Ikke spis til du blir stapp mett. Spis til du er nesten mett. Spis sakte og slutt å spise når du er omtrent 80 prosent mett - dette reduserer sykdomsdrivende prosesser som forkorter livet.

Ikke røyk. Røyking kan forkorte livet med opptil fem år, viser forskning.

La deg inspirere av dine "dårlige gener". Jo større arvelig belastning, desto større uttelling får du av å gjøre livsstilsendringer. 

Vær aktiv. Fysisk aktivitet og hjernetrim er grunnleggende for god mental og kroppslig helse - i mange år. 

Å føle mening i livet er like viktig som trening. Bruk tiden din på noe som gir mening. 

Hvorfor er levealderen i Japan høyere enn noe annet sted i verden?

Fem måter

Altså: Vil man bli gammel og forsøke å motvirke dårlige gener, er det klassiske livsstilsråd som gjelder: Et godt kosthold, fysisk aktivitet, unngå tobakk og ha det godt med andre mennesker. 

Men hvordan har de svenske forskerne kommet fram til denne lista på fem punkt?

Melander viser blant annet til Okinawa Centenarian Study, en kjent studie som har undersøkt 100-åringer på den japanske øya Okinawa. De som bor på denne øya, blir ofte svært gamle, og det er få som får hjertesykdom sammenlignet med mennesker fra Vesten. Forekomsten av demens og prostatakreft er også lav sammenlignet med andre deler av verden. Melander mener en av de viktigste årsakene til øyboernes gode helse og høye alder, er at de ikke spiser seg helt mette.

Han sier at metthetsfølelsen kan påvirkes og vennes til, akkurat som det er mulig å avvenne seg med salt i maten.

Tobakkrøyking og inntak av alkohol spiller en stor rolle når det kommer til alderdommen og hvor lang og god den blir. 

Det vil finnes storrøykere som lever lenge og bra, men tobakkrøyking vil i snitt forkorte livet med omtrent fem år. 

Selv om det ikke er et spesifikt punkt i lista over, vil vekt påvirke hvor sunn aldringen blir. Ifølge Melander er det usikkert hvor stor innvirkning og hvor mye overvekt som skal til for at det har en reel påvirkning. Men man vet at en KMI under 18 ikke er sunt, samtidig som noen studier viser at KMI over 25 også kan ha negative helseeffekter.

Å kose seg med god mat er viktig, men slutt gjerne å spise når du er 80 prosent mett.

Klassiske råd

Et annet poeng fra øya Okinawa er dette: undersøkelser viser at de eldre på øya er sosiale og oppgir at de større grad enn vestlige eldre finner mening med livet.

– Jeg kaller det søken etter mening. Kaloribegrensning og andre fysiske faktorer er viktige, men for at du skal bry deg om det, må du føle at livet har en mening og at du vil leve det, sier Lars-Christer Hydén til forskning.se. Han er professor i sosialpsykologi ved Linköpings universitet og leder for Senter for demensforskning.

Han mener de som søker etter en mening i livet og diskuterer dette med andre i større grad opplever trivsel og livskvalitet. Dette trenger ikke handle om religion eller åndelighet, sier han til forskning.se, men det gir en slags "appetitt på livet".

Man kan finne en slik mening i blant annet å ta vare på kjæledyr, være en del av en familie eller være med venner.  

Mening med livet

Ok. Her har du altså fem måter som kan forlenge livet og gi en bedre alderdom. Men når skal du starte ditt nye og bedre liv for å få til dette?

Også det har de svenske forskerne et svar på.

Det viktigste budskapet er at det er aldri for sent å begynne. Mye forskning vises at også etter et hjerteinfarkt, er det mye å hente på å endre livsstil. Men Melander vil likevel påpeke at jo tidligere du tar tak i livsstilen din, jo bedre er det.