Underernærte sykehuspasienter: Oppfølging kunne hjulpet flere

Om det ville vært mer økonomisk for sykehusene å sørge for flere som kan hjelpe pasientene å spise nok, er han usikker på.

- Gevinsten er at pasienten kommer seg raskere og kanskje dermed kommer seg fortere hjem. Men i dag er liggetidene på sykehus så korte fra før, at de ikke rekker å komme seg ordentlig før de er hjemme igjen. Men dersom de kom inn i et system etter utskrivelsen fra sykehuset, ville det kanskje hjulpet. Dersom de fikk oppfølging av en ernæringsfysiolog i bydelen med råd og veiledning, kunne de kanskje unngå å bli underernærte og på sikt tåle sykdommer bedre og unngå sykehusinnleggelser. Å være helt konkret på økonomiske konsekvenser er vanskelig. Pasientene kan bli kjekkere, men på den andre siden kreves det større ressurser rundt pasienten, sier Mowè.

Utenfor sykehuset er det også mye pårørende kan gjøre for å hjelpe sine.

- Pårørende kan gjøre mye, og jeg tror også at mange gjør veldig mye. Ofte blir de fortvilet, de lager middag til bestemor flere dager i uken slik at hun bare kan varme den, men så oppdager de at bestemor ikke har spist maten likevel. For dem som ikke allerede gjør noe, er det viktig å prøve å huske hva hun satte pris på å spise før, lage kaloritett mat med god smak, og tilby variert mat. At du spiser det du liker, og at du kan spise i en sosial hyggelig sammenheng, er med på å øke næringsinntaket. Hvis du kan få til hyppigere besøk og være flere som spiser sammen, er det bra. Eller du kan foreslå at hun spiser middag på eldresenteret sammen med andre. På sykehuset hjelper ofte pårørende til med matinntaket, og mange er fortvilte fordi de ikke klarer å få i sine kjære nok mat, sier Mowé.

Han påpeker at selv om det er viktig å prøve å hjelpe, må man ikke kjempe så mye at det ødelegger forholdet deres, eller tvinge den syke til å spise mot sin vilje. Den enkelte har rett til å bestemme over seg selv.