Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Roux-en-Y gastrisk bypass

Gastrisk bypass, livet etter

Matråd for de første dagene etter gastrisk bypass operasjon

Gastrisk bypass, tidlige kostråd

Kontroller helsen din etter gastrisk bypass

Gastrisk bypass, kontroller helsen din

Øk din fysiske aktivitet etter gastrisk bypass

Gastrisk bypass, øk din fysiske aktivitet

Gastrisk bypass, komplikasjoner

Slankeoperasjoner

Fedmekirurgi, ikke alltid så lett å leve med

Fedmekirurgi - ingen enkel løsning

Vil du vite mer

Gastrisk bypass, mat etter introduksjonsfasen

Gastrisk bypass

Hormoner og næring

NHI.no

Gastrisk bypass innebærer at størrelsen på magesekken reduseres drastisk. Bare en liten lomme på toppen av magesekken beholdes, og denne kobles sammen med tynntarmen din. Resten av magesekken sjaltes ut. På denne måten blir den nye magesekken langt mindre, og den vil kunne romme betydelig mindre mat enn før. Maten som tidligere passerte gjennom magesekken og tolvfingertarmen, passerer nå forbi ("bypass") denne delen av fordøyelseskanalen.

I den første tiden etter operasjonen må du legge om kosten drastisk. Du begynner med flytende kost, går over til moset konsistens og kan etter hvert spise små mengder av mange ulike typer sunn mat.

Etter den tidlige fasen med myk mat skal du gradvis skifte over til en kost med proteinrik, mager fast føde. Som en følge av operasjonen absorberes færre proteiner i tarmene. Du må derfor sørge for at det er tilstrekkelig med protein i kosten hver dag. Fortsett med å prøve ut nye typer mat i kosten. Registrer om du tåler det. Noen personer tolererer ikke tungtfordøyelig mat, mens andre kan spise alt - det varierer altså fra person til person. Prøv en type mat gjennom å bare spise en liten mengde. Om du ikke tåler det, kan du vente en måned og prøve på nytt. Størrelsen på porsjonene etter operasjonen er individuell. Lunsj- og middagsforslagene nedenfor er eksempler på porsjoner som de fleste kan spise etter to til tre måneder.

For å oppnå et best mulig resultat, skal maten din være fettfattig men næringsrik gjennom resten av livet. Det er nødvendig for å oppnå maksimal vektreduksjon.

Den første tiden etter inngrepet kan fordøyelsessystemet ditt være følsomt for krydret mat og melkeprodukter. Også her gjelder det å tilpasse magen gradvis til slik føde.

Proteinrik mat

 1,5 dl lettmelk først. En skive knekkebrød eller fullkornsbrød med lettmargarin og magert proteinrikt pålegg, alternativt grøt.

 1,5 dl lettmelk først. Lag mat som består av kjøtt/fisk/kylling/egg/keso, potet/ris/pasta/fullkornsbrød, grønnsaker/rotfrukter.

 1,5 dl lettmelk først. Lag mat som består av kjøtt/fisk/kylling/egg/cottage cheese, potet/ris/pasta/fullkornsbrød, grønnsaker/rotfrukter.

 Frukt eller magert melkeprodukt. En skive knekkebrød eller fullkornsbrød med lettmargarin og magert proteinrikt pålegg.

 Minst 10 dl annen energifri drikke som f.eks. vann, kaffe, te, buljong.

Eksempler på måltider

1/2 svinekotelett, 1 liten potet (70 g), saus, 2-3 kokte rosenkål

1/3 dypfryst fiskegrateng med potetstappe, 1 dl finrevne gulrøtter

1 liten skive kokt laks (50-70 g) med 1 liten potet, 1/2 dl varm eller kald saus, 1 dl grønne erter

1 fullkornsbrødskive med 1/2-3/4 dl cottage cheese, 1 tomat

1 fullkornsbrødskive med makrell i tomatsaus, 5 cm agurk

2-3 dl kyllingsalat eller en annen type salat, gjerne med pasta eller ris, lettdressing

3/4 dl kjøttsaus, enten hjemmelaget eller ferdigkjøpt. 1 dl kokt pasta tilsvarende 75 g ukokt, 1 dl sommergrønnsaker

1 ferdigkrydret ovnsstekt kyllingklubbe, 3/4 dl kokt couscous blandet med 1 tomat oppskåret i terninger og ferkst krydret, ev. 1/2 dl urtesaus fra kjøledisken

3/4 dl kjøttgryte, 1 liten potet, 1 dl (75 g) kokte grønne bønner

1 bondeomelett - 1 egg, 1 liten potet, skinke, tomat, paprika, løk

1 skive (50-75 g) blodpudding, 1 dl finrevet hvitkål blandet med 1 skje tyttebærsyltetøy

2 dl suppe, 1 skive brød med mager ost og en grønnsak - agurk, tomat, paprika

1/3-1/2 boks kjøttsuppe eller gulasjsuppe

1 liten hamburger med salat, tomat, løk og lettdressing

1 dl moste neper med 1 liten kjøttpølse (50-75 g), sennep

1 kokt rødspettefilé, 1 liten kokt potet, pepperrot, 1 ts lettmargarin, 1 dl grønne erter

1 dl brune bønner, 1 skive stekt røkt svinekjøtt eller mager bacon

1 dl kokt pasta med 1 dl ferdig pastasaus, 1 tomat

1 skive gravlaks, 1 liten dillstuet potet, 1 tomat

Fisk i foliepakning - 1 liten torskefilé, krydder, purreløk, tomat - kokt sammen med 1 liten potet

Lunsj- og middagsforslag

I de første ukene og månedene spiser du mange små måltider per dag og nipper væske langsomt gjennom hele dagen - men ikke til måltidene.

Start gjerne med seks små måltider om dagen. Reduserer det så ned til fire måltider og til slutt tre faste måltider per dag.

Hvert måltid bør bestå av en halv til en hel kopp med mat.

Spis ikke mer enn de anbefalte mengdene og stopp og spis før du føler deg mett.

Drikk minst 1,5 liter usøtet drikke per dag. Drikke med høyere kaloriinnhold kan gi tilstrekkelig med kalorier til å forhindre vektreduksjon.

Drikke bør inntas før den faste føden. Om du forsøker å drikke etter at du har spist, kan det føre til dumping eller brekninger.

Om du synes det er vanskelig å fordøye vanlig kumelk (en proteinkilde), bytt til lettmelk eller naturell yoghurt alternativt laktosefri melk.

Rå grønnsaker kan innføres litt etter hvert

Unngå grønnsaker med tungtfordøyelige fiber som asparges, konservert sopp, samt store porsjoner revne rotfrukter og hvitkål den første tiden etter operasjonen. Deretter kan du spise dem i mindre porsjoner om du tygger grundig.

Ketchup og salatdressinger kan brukes med måte, men velg "lettvarianter"

Melkebaserte sauser, fløtesauser av mager fløte og sauser av buljong kan anvendes med måte

Fett gir dobbelt så mye energi som proteiner og karbohydrater. Du må begrense mengden fett i kosten, både skjult fett og fett i form av bordsmør og matlagingsfett. Animalsk fett er mer mettet og er derfor ikke så sunt og bør begrenses. Vegetabilsk fett i myke margariner og oljer samt fiskefett som inneholder mer umettet fett, som er gunstigere, kan anvendes i begrensede mengder.

Velg magre kjøttsorter og skjær bort synlig fett

Velg en myk, vegetabilsk lettmargarin på brødskivene

Bruk olje eller flytende margarin til matlaging og baking samt salatdressing

Spis fisk ofte, selv fet fisk, minst et par ganger i uken

På grunn av det nedsatte opptaket av næring (malabsorpsjonen) som gastrisk bypass medfører, må du ta daglige vitamin- og mineraltilskudd i samråd med legen

Forsøk å unngå kapsler siden disse kan være for store

Diskuter medisinbruken med legen din før du når noen legemiddel etter operasjonen

Bruk ikke avføringsmiddel som er såkalt volumøkende. Dersom du må ta et avføringsmiddel, bør du rådføre deg med legen din

Generelle kostråd

Å spise sunt innebærer å spise balansert, å spise tilstrekkelig for dine behov samt å innarbeide varige vaner. Velg mat med høy kvalitet og varier den slik at det ikke oppstår noen mangel på næringsemner, vitaminer og mineraler i kosten.

Det er best å spise tre måltider per dag: frokost, lunsj og middag. Dessuten kan det være fornuftig med et lite mellommåltid på formiddagen og ettermiddagen, f.eks. frukt, lette meieriprodukter, knekkebrød eller fullkornsbrød. Unngå sukker, bruk eventuelt kalorifrie søtningsmiddel. Begrens bruken av fett i kosten.

Varier kosten. Vi behøver mer enn 40 ulike næringsstoffer for å ha en god helse, og det finnes ingen mat som inneholder alle. Det er derfor forbruket av mange ulike typer mat - inklusive frukt, grønnsaker, frokostblandinger, fisk og fugl, meieriprodukter - er nødvendig for en god helse, og alle typer mat kan nytes som en del av en sunn kost.

Spis regelmessig. Ta deg tid til å stanse opp, slappe av og nyte måltidene. Skjemabelagte måltider sikrer også at du ikke mister noen måltider som innebærer at det er næringsstoffer du ikke får i deg som ikke kan kompenseres med etterfølgende måltider. Frokosten er særlig viktig etter som den hjelper deg til å sette fart på kroppen gjennom å tilføre energi etter nattens faste. Frokost synes også å kunne bidra til å kontrollere vekten gjennom at du unngår å spise for mye i løpet av dagen.

Balanse og måtehold. Å balansere matinntaket betyr at du får i deg tilstrekkelig, men ikke for mye av alle typer næringsstoffer. Alle typer mat kan passe inn i en sunn livsstil om du bare husker måtehold og balanse. Begrensede mengder av alle typer mat kan hjelpe til å sikre et kontrollert energiinntak og at du ikke spiser urimelige mengde av noen type mat.

Balanser saltinntaket. Salt finnes naturlig i mange typer mat. Hos de fleste mennesker passerer et høyt saltinntak gjennom kroppen, men hos enkelte personer kan det føre til økt blodtrykk. Salt finnes fremfor alt i hel- og halvfabrikata.

Spis variert og sunn kost

Johnson & Johnson. Ethicon endo-surgery. Bariatric edge og Sahlgrenska Universitetssjukhuset. 

Gastrisk bypass, mat etter introduksjonsfasen: Eksempler på måltider

Vil du vite mer