Informasjon

Brystkreft, noen faktaopplysninger

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Fire av fem som rammes er over 50 år, og arv øker risikoen for å utvikle brystkreft.

brystkreft

Animasjon av brystkreft

Kreftsykdom innebærer at celler vokser ukontrollert og raskt, og kroppen er ikke i stand til å stoppe veksten. Kreftceller som dukker opp i brystvev, stammer nesten alltid fra selve brystet, spredning fra andre organ og til brystvev forekommer så godt som aldri.

Tidlige tilfeller av brystkreft betegnes gjerne "carcinoma in situ" på fagspråket. Dette er celler som er unormale, men som ikke har begynt å vokse utover eller har spredt seg. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at disse cellene vil gjøre nettopp det om de får muligheten til å utvikle seg videre.

Forekomst

Brystkreft er først og fremst en tilstand som rammer kvinner, men rundt en av hundre tilfeller er hos menn. Det er den vanligste kreftformen blant kvinner, og utgjør nesten en fjerdedel av alle krefttilfellene. Hvert år får rundt 3400 norske kvinner diagnosen. Til sammenligning rammet sykdommen 1235 kvinner i 1970. Fire av fem som rammes er over 50 år.

Arv spiller en rolle i risikoen for å utvikle brystkreft, og derfor er risikoen for kvinner med nære slektninger som har utviklet brystkreft, også større (se dokument: Arvelig brystkreft)

En av grunnene til at forekomsten av denne kreftformen øker, er nok at vi har fått metoder som gjør at diagnosen kan stilles i et tidligere stadium, og at mammografi screening leter aktivt etter tidlige sykdomstegn. I noen tilfeller er det ikke helt sikkert at forandringene som oppdages i svært tidlige stadier ville utviklet seg til kreftsykdom. Men anbefalingene i de fleste tilfellene er at det er tryggere å fjerne de tidlige stadiene enn å vente til det utvikler seg til mer alvorlig sykdom.

Utsikten til vellykket behandling av brystkreft er god, og har blitt stadig bedre de siste ti til tjue årene. Dersom sykdommen blir oppdaget i stadium I, det vil si som en liten svulst uten spredning, lever nesten hundre prosent av disse kvinnene fem år etter behandlingen. For alle tilfellene av brystkreft samlet var fem års overlevelse nesten 90 prosent i perioden 2012-2016.

Fortsatt er det mange kvinner som dør av sykdommen. Brystkreft var tidligere den vanligste kreftdødsårsaken blant kvinner, men er forbigått av lungekreft. I Norge ble det meldt 585 dødsfall på grunn av brystkreft i 2015, samme året døde 984 kvinner av lungekreft. 

Hvor i brystet oppstår kreftsykdommen?

Brystene består av fettvev, kjertelvev og bindevev. Melkekjertlene i brystene har forgreininger som fører ut av brystet (melkegangene) og ender i brystvorten. I melkegangene finner vi omtrent 80 prosent av brystkrefttilfellene, mens 10-15 prosent oppstår i melkekjertlene.

Forstadier til brystkreft, det vil si celler som har utseende og egenskaper som kreftceller, men som enda ikke har vokst inn i det vevet som omgir cellen, kalles forstadium eller alvorlig celleforandring. Dersom slike forandringer oppdages i vevsprøve fra melkegang, kalles det duktalt carcinoma in situ (DCIS). Dersom celleforandringren er påvist i selve melkekjertelen, kalles det lobulært carcinoma in situ (LCIS). Det har vist seg at DCIS mye hyppigere enn LCIS utvikles til vanlig kreftsvulst. Derfor er det vanlig å behandle DCIS som om det var en liten kreftsvulst, mens LCIS som regel bare blir fulgt opp med kontroller.

Stadieinndeling av kreftsykdom

Kreftsykdom inndeles i ulike stadier. Ved stadium en er det kun lokale og avgrensede forandringer, mens ved stadium fire foreligger langtkommen kreftsykdom med spredning til andre organer (metastaser). Den vanligste formen for spredning er at kreften har spredt seg til nærliggende lymfekjertler. Ved brystkreft er det som regel til kjertler under armen eller ved kragebenet. Fjernspredning (fjernmetastaser) fra brystkreft skjer stort sett til hjerne, lunger, bein eller lever. Om du har spredning til andre organ, er det likevel hjelp å få. I brystkrefttilfeller med spredning, vil omtrent tre av ti fremdeles være i live fem år etter diagnosen.

Vil du vite mer?