Kvalitetssjekk
Kreftsykdom innebærer at celler vokser ukontrollert og raskt, og kroppen er ikke i stand til å stoppe veksten. Kreftceller som dukker opp i brystvev, stammer nesten alltid fra selve brystet, spredning fra andre organ og til brystvev forekommer så godt som aldri.
Tidlige tilfeller av brystkreft betegnes gjerne "carcinoma in situ" på fagspråket. Dette er celler som er unormale, men som ikke har begynt å vokse utover eller har spredt seg. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at disse cellene vil gjøre nettopp det om de får muligheten til å utvikle seg videre.
Forekomst
Brystkreft er først og fremst en tilstand som rammer kvinner, men rundt en av hundre tilfeller er hos menn. Det er den vanligste kreftformen blant kvinner og utgjør nesten en fjerdedel av alle krefttilfellene. Hvert år får rundt 3900 norske kvinner diagnosen. Fire av fem som rammes, er over 50 år.
Arv spiller en rolle i risikoen for å utvikle brystkreft. Risiko for brystkreft er større hos kvinner med nære slektninger som har utviklet brystkreft i ung alder.
Les mer om Arvelig brystkreft.
En av grunnene til at forekomsten av brystkreft øker, er nok at vi har fått metoder som gjør at sykdommen kan påvises tidligere. Ved mammografi screening letes det aktivt etter tidlige sykdomstegn. I noen tilfeller er det ikke helt sikkert at forandringene som oppdages i svært tidlige stadier, vil utvikle seg til kreftsykdom. Men anbefalingene i de fleste tilfellene er at det er tryggere å fjerne de tidlige stadiene enn å vente til det utvikler seg til mer alvorlig sykdom.
Utsikten til vellykket behandling av brystkreft er god, og den blir stadig bedre. Dersom sykdommen blir oppdaget i stadium I, det vil si som en liten svulst uten spredning, blir nesten alle helbredet.
Fortsatt er det mange som dør av sykdommen. Brystkreft var tidligere den vanligste kreftdødsårsaken blant kvinner, men er forbigått av lungekreft. I Norge i 2020 døde 591 kvinner og 10 menn av brystkreft, samme året døde 1006 kvinner av lungekreft.
Hvor i brystet oppstår kreftsykdommen?
Brystene består av fettvev, kjertelvev og bindevev. Melkekjertlene i brystene har forgreininger som fører ut av brystet (melkegangene) og ender i brystvorten. I melkegangene finner vi omtrent 80 prosent av brystkrefttilfellene, mens 10 til 15 prosent oppstår i melkekjertlene. En stor andel av brystkreft svulster oppstår i brystet øvre, ytre del.
Forstadier til brystkreft, det vil si celler som har utseende og egenskaper som kreftceller, men som enda ikke har vokst inn i det omkringliggende vevet, kalles forstadium eller alvorlig celleforandring. Dersom slike forandringer oppdages i vevsprøve fra melkegang, kalles det duktalt carcinoma in situ (DCIS). Dersom celleforandringen er påvist i selve melkekjertelen, kalles det lobulært carcinoma in situ (LCIS). Det har vist seg at DCIS mye hyppigere enn LCIS utvikles til en kreftsvulst. Derfor er det vanlig å behandle DCIS som om det var en liten kreftsvulst, mens LCIS som regel bare blir fulgt opp med kontroller.
Stadieinndeling av kreftsykdom
Kreftsykdom inndeles i ulike stadier. Ved stadium 1 er det kun lokale og avgrensede forandringer, mens ved stadium 4 foreligger langtkommen kreftsykdom med spredning til andre organer (metastaser). Den vanligste formen for spredning er at kreften har spredt seg til nærliggende lymfekjertler. Ved brystkreft er det som regel til kjertler under armen eller ved kragebenet. Fjernspredning (fjernmetastaser) fra brystkreft skjer stort sett til skjelett, hjerne, lunger eller lever. Om du har spredning til andre organ, er det likevel hjelp å få. I brystkrefttilfeller med spredning, kan behandling holde sykdommen i sjakk over lengre tid.
Vil du vite mer?
- Brystkreft, oversikt
- Brystkreft, årsaker
- Brystkreft, varselstegn
- Brystkreft, utredning
- Brystkreft, behandling
- Brystkreft, arvelig
- Informasjon om mammografiprogrammet på flere ulike språk (Kreftregisteret)
- Brystkreft, hvordan er det å leve med
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Brystkreftforeningen
