Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Brudd i tå

Brudd i en tå er forholdsvis vanlig. Brudd i de minste tærene er ca fire ganger vanligere enn brudd i stortåen. I de aller fleste tilfeller gror slike brudd uten spesielle tiltak.

Fotpleie.jpg
Fremfoten består av 14 tåbein.

Sist oppdatert:

7. mars 2023

Foten

Foten består av totalt 26 bein. I bakfoten finnes hælbeinet (calcaneus) og ankelbeinet (talus). I midtfoten finnes båtbeinet (naviculare), kube-beinet (cuboideum) og tre såkalte cuneiforme-bein. Fremfoten består av fem mellomfotsbein (metatarser) og 14 tåbein (falanger). Rørknokler som metatarser og falanger har en bakre (proksimal) og en fremre (distal) ende. Den midtre delen av rørknoklene er smal og lang (skaftet), og de ytre delene er fortykkede. Den proksimale enden kalles basis, og den distale benevnes caput. Se tegninger nedenfor:

Annonse

Ca. 10 prosent av alle brudd forekommer i foten.

Diagnosen

Røntgen av normal fot

Brudd i foten skyldes en eller annen form for skade. Det oppstår smerter, hevelse og nedsatt funksjon. Ved undersøkelse kan man se hevelse, hudblødning, eventuelt skjevstilling eller åpent sår. Legen kan påvise ømhet, eventuelt ustabilitet og "knitring" mellom bruddendene. Bevegelsesutslag og leddfunksjon blir testet. Det er viktig at legen også kontrollerer sirkulasjonen og nervefunksjonene i foten.

Røntgen bekrefter diagnosen. Brudd i fotens metatarser og falanger kan være vanskelige å påvise hos barn på grunn av de mange vokstsentrene. I slike tilfeller er det nødvendig å sammenligne med bilder av den andre foten. Annen bildediagnostikk kan noen ganger være nødvendig, eks. scintigrafi, CT, MR, ultralyd.

Stressbrudd kan også forekomme i tær. De involverer typisk en proksimal falanks og forekommer helst hos idrettsfolk. Debuten er mer snikende enn ved andre typer brudd. Slike stressbrudd kan være vanskelig å se, så ved sterk mistanke om tilstanden kan det være aktuelt å gjøre en MR-undersøkelse.

Behandling

Målet er å sikre god tilheling og gjenvinning av normal funksjon. Førstehjelp kan begrense skadeomfanget: Nedkjøling, immobilisering, heve foten og smertestillende.

Vanligvis trengs ingen aktiv behandling eller immobilisering av tåbrudd, men brudd som står ute av stilling, må settes på plass. Etterpå kan det være aktuelt å teipe den skadde tåen til nabotåen (legg gas eller liknende mellom tærne) i 3 uker, eventuelt må denne immobiliseringen vare noe lengre ved ustabile brudd. Det vil gjerne være god smertestillende effekt av sko med stive såler. Selv om bruddet trenger 3-8 uker for å gro, vil smertene som regel forsvinne lenge før. Ingen rutinekontroll er påkrevd.

Brudd som går gjennom stortåens grunnledd, bør opereres dersom bruddstykkene står ute av stilling. De bør kontrolleres etter 1 og 4 uker. Pasienten kan ha smerter i opptil 1 år etter et brudd gjennom stårtåens grunnledd.

Andre brudd i foten

Komplikasjoner og prognose

Trykksyndrom (kompartmentsyndrom) som følge av kraftig hevelse i foten, er den alvorligste akutte komplikasjonen til brudd i foten. Vanligvis er det forbundet med midtfot-brudd som følge av en knusningsskade. Det medfører markert hevelse (tidlig) og skader på blodårer og nerver (sent).

Annonse

Senere komplikasjoner er slitasjeforandringer, manglende tilheling (pseudartrose), ustabil fot og/eller gangvansker.

Prognosen er god dersom man blir behandlet riktig og med tilfredsstillende resultat i akuttfasen.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Metatarsbrudd . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Bica D, Sprouse RA, Armen J. Diagnosis and Management of Common Foot Fractures. Am Fam Physician. 2016;93(3):183-191. PubMed
  2. Rajiah P. Metatarsal fracture imaging. Medscape, last updated Jan 26, 2018. http://emedicine.medscape.com/article/399372-overview
  3. Herterich V, Baumbach SF, Kaiser A, Böcker W, Polzer H. Fifth Metatarsal Fracture–A Systematic Review of the Treatment of Fractures of the Base of the Fifth Metatarsal Bone. Dtsch Arztebl Int. 2021;118(35-36):587-594.
  4. Boutefnouchet T, Budair B, Backshayesh P, Ali SA. Metatarsal fractures: a review and current concepts. Trauma. 2014;16(3):147–163.
  5. Dean BJ, Kothari A, Uppal H, Kankate R. The jones fracture classification, management, outcome, and complications: a systematic review. Foot Ankle Spec. 2012 Aug. 5 (4):256-9.
  6. Chuckpaiwong B, Queen RM, Easley ME, Nunley JA. Distinguishing Jones and proximal diaphyseal fractures of the fifth metatarsal. Clin Orthop Relat Res. 2008 Aug. 466(8):1966-70.
  7. Gudmundssom B, Arnason O. Metatars og tåfrakturer. Prosedyrer.no. Sist oppdatert 15.03.2018. www.prosedyrer.no
  8. Grewal US, Onubogu K, Southgate C, Dhinsa BS. Lisfranc injury: A review and simplified treatment algorithm. Foot (Edinb). 2020;45:101719. PubMed
  9. Canagasabey MD, Callaghan MJ, Carley S. The sonographic Ottawa Foot and Ankle Rules study (the SOFAR study). Emerg Med J. 2011;28(10):838–840.
  10. Ekinci S, Polat O, Günalp M, Demirkan A, Koca A. The accuracy of ultrasound evaluation in foot and ankle trauma. Am J Emerg Med. 2013;31(11):1551–1555.
  11. Zwitser EW, Breederveld RS. Fractures of the fifth metatarsal; diagnosis and treatment. Injury. 2010 Jun. 41(6):555-62.
  12. Smith TO, Clark A, Hing CB. Interventions for treating proximal fifth metatarsal fractures in adults: a meta-analysis of the current evidence-base. Foot Ankle Surg. 2011;17(4):300–307.
  13. Thevendran G, Deol RS, Calder JD. Fifth metatarsal fractures in the athlete: evidence for management. Foot Ankle Clin. 2013;18(2):237–254.
  14. Kerkhoffs GM, Versteegh VE, Sierevelt IN, et al. Treatment of proximal metatarsal V fractures in athletes and non-athletes. BR J Sports Med 2012; doi:10.1136/bjsports-2011-090389. DOI
Annonse
Annonse