Brudd i mellomfotsbenene, metatarsbrudd

Metatars

Foto: Med tillatelse fra Wolfram Grün

Mellomfotsbeinene, metatarsene, er beinene som går fra fotroten og frem til det innerste leddet til tærne. Metatarsene nummereres fra stortå (metatars I) til lilletå (metatars V). Hvert bein er en rørknokkel med to tykkere ender og et slankere skaft. Enden lengst ut benevnes caput (hodet) og enden lengst inn benevnes basis. De to endene er også leddhoder som danner ledd med tå-beina (MTP-ledd) og med fotrotsbeina (CMT-leddene).

Tre bruddtyper utgjør størstedelen av metatarsbruddene.

• Brudd i proksimale del (enden lengst inn) av femte metatarsalbein
• Skaftbrudd på metatarsalbeina
• Brudd like ved caput på metatarsalbeina (subkapitalbrudd)

Metatarsbrudd er blant de vanligste bruddtypene som forekommer. Brudd i femte metatars utgjør omtrent halvparten av tilfellene. Tretthetsbrudd (stressbrudd) er som oftest lokalisert til 2. eller 3. metatars, eller til proksimale del (enden lengst inn) av 5. metatars.

Skademekanismer

De vanligste skademekanismene er klemskader eller støtskader. Brudd kan også oppstå ved vridning av forfoten. Stressbrudd (tretthetsbrudd) oppstår som følge av en eller annen form for overbelastning av foten (eks. langvarig løping, marsjering, tunge løft).

Diagnosen

Brudd som følge av en akutt skade gir smerte og hevelse over metatarsen(e). Stressbrudd (tretthetsbrudd) debuterer gjerne etter langvarig, gjentakende aktivitet og smerten kommer mer gradvis. Ved stressbrudd forsvinner ofte smerten ved hvile, og den kommer tilbake ved gange/løping. Etter hvert kan smerten bli nokså konstant.

Ved undersøkelse påvises vanligvis hevelse, blodutredelse og trykkømhet over den metatarsen som er skadet. Ved stressbrudd er det trykkømhet uten uttalt hevelse i starten.

Røntgen må alltid tas ved mistanke om metatarsbrudd. Bruddene er som oftest lite feilstilte. CT kan blant annet være aktuelt ved uklare funn på røntgen eller mistanke om komplekse brudd. Ved tretthetsbrudd er bruddspalten tidlig bare en hårtynn spalte, men etter 2–6 uker ses nydanning av bein (callus). Pasienter med mistanke om stressbrudd kan det være aktuelt å henvise til MR, som muliggjør tidligere påvisning av bruddet. Ved typisk sykehistorie og kliniske funn kan videre bildediagnostikk være unødvendig

Behandling

Målet er å få bruddet til å tilhele i god stilling for å forhindre senfølger. Felles for alle metatarsbrudd er at tilhelte feilstillinger ofte gir betydelige plager og derfor må unngås. Siden metatarsene ligger tett sammen, vil det ved brudd i en eller to knokler være god stabilitet og liten forskyvning av bruddendene. Bruddene tilheler derfor raskt.

Valg av behandling avhenger av hvilket bein som er brukket, hvor på beinet bruddet sitter, og om bruddet er forskjøvet.

Nedenfor beskrives behandling for noen undertyper av metatarsbrudd.

Avrivningsbrudd av basis på 5. metatars og brudd i overgangen til skaftet

Foto: Med tillatelsefra Wolfram Grün

Dette er brudd i området merket med I eller II på røntgenbildet. Brudd i god stilling behandles konservativt med stiv såle eller støtteskinne (ortose). Belastning inntil smertegrense.

Operasjon er sjeldent aktuelt. 

Proksimale skaft-/stressbrudd i 5. metatars

Dette er brudd i området merket "III" på røntgenbildet. Denne bruddtypen har lengre tilhelingstid enn bruddtypen beskrevet over. Dersom pasienten har lavt til moderat aktivitetsnivå, vil behandlingen ofte bestå av immobilisering (gips eller walker-støvel) og belastningsrestriksjon i 6–8 uker. Operasjon vurderes hos pasienter som er svært aktive eller ved tilbakefall.

Skaftbrudd på metatarsalbeina

Vanlige brudd (traumatiske): Disse bruddene er vanligvis i god stilling og stabile. Behandlingen er kort immobilisering, deretter stiv såle i 4–6 uker med gradvis økende belastning på foten. Operasjon vurderes kun ved betydelig feilstilling i bruddet. De fleste brudd i denne kategorien tilheler klinisk etter ca. 6 uker.

Stressbrudd: Stressbrudd i skaft tilheler vanligvis godt grunnet god blodforsyning. Disse bruddene responderer godt på avlastning og aktivitetsstans i 1–2 måneder. Tilbakefall kan oppstå hvis aktivitetene gjenopptas for tidlig eller for intenst.

Brudd i distale del (delen nærmest tærne) av 2.–4. metatars

De fleste brudd av denne typen står i god stilling og kan behandles konservativt med støttebandasje og stiv såle. Pasienten kan belaste inntil smertegrensen. 

Prognose

Prognosen er vanligvis god ved rask og adekvat behandling. Unntaksvis kan det oppstå komplikasjoner i akuttfasen, og utilfredsstillende behandlingsresultat kan medføre feilstillinger etter bruddtilheling som kan gi betydelige plager på sikt.

Andre brudd

• Hælbeinsbrudd
• Cuboideum-/cuneiformebrudd
• Fotroten ute av ledd
• Navicularebrudd
• Talusbrudd
• Tarso-metatarsal-ledds-brudd
• Tåbrudd