Leddgikt, behandling: DMARDs

Ikke-biologiske midler

Metotreksat

Metotreksat er i dag det mest brukt. Effekten kommer ofte relativt raskt, allerede etter to til seks uker. Bivirkningene er vanligvis mindre enn ved bruk av de andre medisinene i denne gruppen. Mulige bivirkninger er kvalme og oppkast, utslett, håravfall, leverforstyrrelser og lungesykdommer. Risiko for infeksjoner er økt. Faktorer som øker risikoen for bivirkninger, er blant annet høy alder og diabetes. Risikoen for bivirkninger reduseres ved samtidig inntak av et B-vitamin kalt folsyre. Metotreksat skal ikke brukes av gravide eller personer med høyt alkoholforbruk.

Hydroksyklorokin

Hydroksyklorokin er egentlig et middel brukt mot malaria. Det har vanligvis ikke tilstrekkelig effekt mot leddgikt brukt alene, men i kombinasjon med andre medisiner kan det være nyttig. Virkningen kommer etter to til seks måneder. Om du bruker hydroksyklorokin må du være forsiktig med direkte sollys. Enkelte kan få øyeproblemer. Utover dette er det relativt få bivirkninger. Hydroksyklorokin kan kombineres med metotreksat.

Sulfasalazin

Sulfasalazin er også et godt middel mot leddgikt. Det kan ha effekt etter seks til åtte ukers behandling. Bivirkninger som kvalme og oppkast er imidlertid litt vanligere enn ved andre DMARDs. Av og til kombineres sulfasalazin og metotreksat for å bedre effekt.

Leflunomid

Leflunomid er et nyere DMARD enn de ovennevnte og er et aktuelt alternativ til metotreksat som førstevalg eller i tillegg til metotreksat. Effekt inntrer i løpet av 4 til 12 uker. Bivirkninger kan blant andre være høyt blodtrykk, kvalme, diaré, utslett.

Biologiske medisiner

Det skilles mellom TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere og monoklonale antistoffer.

• De biologiske midlene etanercept, adalimumab, infliksimab, certolizumab og golimumab er såkalte TNF-alfa-hemmere.
• Interleukinhemmere omfatter tocilizumab og anakinra.
• Monoklonale antistoffer brukt ved revmatoid artritt er rituksimab.

Effekten av disse midlene inntrer tidlig, ofte i løpet få dager opp til to uker. De virker ved å angripe bestemte deler av immunprosessene, blant annet cytokiner og interleukiner. Cytokiner og interleukiner spiller en vesentlig rolle i ødeleggelsen av ledd og bein ved leddgikt. Medisinene hindrer ødeleggelse av ledd, og de har som regel svært god effekt ved revmatoid artritt. Imidlertid har disse midlene endel bivirkninger som kan være svært alvorlige, særlig er infeksjonsrisikoen økt, og behandlingen følges nøye av spesialister i revmatologi. En annen ulempe er at prisen på disse midlene er svært høy.