Lysosomale avleiringssykdommer: Kjerneopplysninger

Definisjon

• Lysosomene er mikrostrukturer (organeller) i kroppens celler, og de har som hovedoppgave å bryte ned og resirkulere store og sammensatte næringsmolekyler ved hjelp av enzymer
• Lysosomale avleiringssykdommer er som regel arvelige tilstander som er knyttet til næringsomsetningen i kroppen (metabolske prosesser), og skyldes oftest enzymsvikt. Ved mange av tilstandene i denne gruppen medfører det at stoffer hoper seg opp til skadelige nivå i ulike deler av kroppen
  • Ulike sykdommer i denne gruppen rammer ulike prosesser, og skader ulike strukturer/organ
  • De mest utsatte organene er skjelett, hjerne, hud, hjerte og ryggmarg

Synonymer

• Lysosomale avleiringssykdommerer. Noen underdiagnoser:
  • Aspartylglycosaminuri
  • Carbohydrat-deficient glycoproteinsyndrom
  • Cystinose
  • Gangliosidose
  • Gauchers sykdom
  • Infantil GM2
  • Fabers sykdom (skyldes mangel på caramidase)
  • Fabrys sykdom
  • Krabbes sykdom
  • Mannosidose (Aspartylglukosaminuri, Fukosidose, Sialidose og Schindlers sykdom)
  • Metakromatisk leukodystrofi
  • Mucolipidose type I og mucolipidose type II/III
  • Mukopolysakkaridoser (MPS I-VII)
  • Niemann-Picks sykdom
  • Pompes sykdom
  • Sallas sykdom
  • Infantil sialinsyresykdom
  • Tay-Sachs sykdom

Forekomst

• Vi kjenner til stadig flere, og over 50 forskjellige lysosomale avleiringssykdommerer
  • Hver for seg er disse meget sjeldne, men som gruppe rammer de omtrent 1 av 5000-8000 fødte barn (omtrent 10 barn årlig i Norge)¹
• De ulike tilstandene varierer veldig i hyppighet mellom ulike geografiske områder og ulike etniske grupper
  • Grunnen til dette er at den arvelige komponenten av sykdommen er mer utbredt i visse områder. Dermed får man ikke identiske tall dersom man overfører forekomst på verdensbasis til norske forhold

Årsak

• Lysosomale avleiringssykdommerer er en gruppe tilstander, og formen for arvegang varierer mellom de ulike undergruppene
• Sykdommene regnes som arvelige, men kan de også oppstå tilfeldig (spontan mutasjon) -  uten at noen form for arv er involvert

Arvemekanismer:

• Autosomal dominant arv
  • Autosomal betyr at arven ikke er kjønnsbundet
  • Dette innebærer at det er 50% sjanse for å føre arven videre dersom én av foreldrene er syke med tilstanden
• Autosomal resessiv arv
  • Begge foreldre er bærere av anlegg for sykdommen, men ingen av dem trenger å være syke med tilstanden
    • Det er 25% sjanse for at et barn skal utvikle sykdommen
    • 50% sjanse for at barnet skal bli en frisk bærer av sykdommen
    • 25% sjanse for at barnet skal bli helt uten anlegg for sykdommen
•  Kjønnsbunden arv
  • Dette er arv hvor defekten befinner seg på kjønnskromosom-paret. Dette kromosomparet utgjøres av ett eller to X-kromosom
    • Dersom det er to X-kromosom, er det en jente
    • Dersom paret består av et X-kromosom og et Y-kromosom, er det en gutt. 
  • Dersom den arvelige defekten sitter på Y-kromosomet, kan arven kun føres fra mann til mann
  • Om defekten sitter på X-kromosomet, vil begge kjønn kunne utvikle skader av defekten, men kvinner vil komme bedre ut.
    • Siden kvinner vanligvis har et "friskt" X-kromosom i tillegg til det defekte blir ikke konsekvensen like stor
    • Gutter blir rammet hardere av denne typen arvelige sykdommer da de kun har ett X-kromosom
  • Kjønnsbunden arv kan være både resessiv og dominant av natur
• Spontane mutasjoner er gendefekter som skyldes en tilfeldige feil - og ikke arv