Hva er gulsott?
- Gulsott, ikterus, er gulfarging av hud, "hviten" på øynene og slimhinner grunnet økt ansamling av gallepigment i kroppen
Om leveren
- I kroppen foregår en kontinuerlig oppbygging og nedbryting av røde blodlegemer. Gamle røde blodceller som inneholder det oksygenbærende proteinet hemoglobin, brytes ned i milten og delvis i leveren. Hemoglobin omdannes til gallefargestoff (bilirubin) som filtreres ut fra blodet i leveren og skilles ut i tarmen via gallen. I tarmen brytes bilirubin videre ned til pigmentstoffer som gir avføringen dens brune farge
- 80 prosent av bilirubinet kommer fra nedbrytingen av hemoglobin
- Gulsott kan oppstå på tre prinsipielt forskjellige måter:
- Svært rask nedbrytning av røde blodlegemer skjer ved hemolytiske sykdommer og kan øke mengden gallefargestoff i blodet til et nivå der leveren ikke klarer å ta unna gallefargestoffet fort nok. Den økte mengden gallefargestoff i blodet forårsaker gulsott (årsaken er prehepatisk, dvs. før bilirubinet kommer til leveren)
- Leversykdom minsker leverens evne til å bryte ned gallefargestoff, og det hoper seg opp med gallefargestoff, som i sin tur gir gulsott (årsaken er hepatisk, dvs. sitter i leveren)
- Blokkering av gallegangen, f.eks. av gallestein eller en kreftsvulst, vil også medføre opphopning av bilirubin i blodet og dermed gulsott (årsaken er posthepatisk, dvs. befinner seg etter leveren)
![]() |
![]() |
Vurdering av gulsott
- Forklaringen kan være
- Før blodet når leveren (prehepatisk) i form av økt nedbrytning av røde blodlegemer (hemolyse)
- I leveren (hepatisk) som følge av skadete leverceller
- Etter leveren (posthepatisk) på grunn av blokkering av galleveiene
- Man tenker
- Smittsom gulsott (akutt hepatitt) blant yngre mennesker
- Alkoholisk leverskade blant dem mellom 30 og 60 år
- Gallesten i alle aldersgrupper
- Kreftsykdom hos de eldste
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker
- Gallestein
- Forekommer både hos yngre, middelaldrende og eldre; kvinner tre ganger så hyppig som menn
- Gir episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense kolikksmerter av minutters varighet, som regel lokalisert under h. ribbensbue, eventuelt med utstråling bak i ryggen eller til høyre skulder
- Stein som kiler seg fast i gallegangen, vil gi gulsott
- Lite eller ingen plager utenom anfall
- Smittsom gulsott, hepatitt
- Akutt betennelse i leveren som kan skyldes hepatitt A, hepatitt B, hepatitt C, hepatitt D eller hepatitt E
- Hepatitt A er den vanligste årsaken, smitter gjennom det du spiser og kan opptre som epidemi
- Hepatitt B gir sjeldnere gulsott, smitter via kroppsvæsker og blod (sex og narkomani)
- Hepatitt C er blitt en hyppigere årsak til gulsott som følge av narkotikamisbruk og overføres via blod
- Før gulsotten oppstår, har den syke som regel følt seg slapp, hatt hodepine, nedsatt matlyst, kvalme, vekttap, feber, lett ubehag i øvre del av magen, diaré
- Kronisk leversykdom
- Oppstår på grunn av kjent leversykdom som kronisk hepatitt, primær biliær cirrhose, primær skleroserende kolangitt eller leverskade ved alkoholmisbruk
- Typiske symptomer og tegn er nedsatt matlyst, økt væske i bukhulen (ascites), hudforandringer
- Økt nedbrytning av røde blodlegemer, hemolytisk sykdom
- Kan skyldes en rekke underliggende sykdommer som sigdcelleanemi og thalassemi
- Kan også være en del av sykdomsbildet ved autoimmune sykdommer, reaksjon på medikamenter
- Kreftsvulst
- Som stenger av gallegangen, skyldes vanligvis kreft i bukspyttkjertelen, leverkreft, gallegangskreft eller spredning fra svulst annet sted
- Opptrer oftest hos eldre mennesker
- Gir gulsott, slapphet, nedsatt matlyst, vekttap, kløe
- Akutt bukspyttkjertelbetennelse, pankreatitt
- Oppstår helst hos person som misbruker alkohol eller som har gallestein
- Tilstanden gir smerter midt i magen, de stråler bak i ryggen eventuelt opp i venstre skulder, det lindrer ofte å sitte foroverbøyd
Sjeldnere årsaker
- Leverskade som skyldes legemiddel eller giftstoffer
- Bruk av leverskadelige medikamenter - f.eks. paracetamol, sulfonamider, psykofarmaka
- Yrkesmessig eksponering for løsemidler
- Økt nedbryting av røde blodceller, hemolytiske anemier
- Anemi oppstår når hemolysen overstiger beinmargens evne til produksjonsøkning
- Uvanlig blant innfødte nordmenn, men relativt vanlig i en del innvandrergrupper
- Gilberts syndrom
- Arvelig, ufarlig tilstand som ofte debuterer i tenårene
- Kan gi en mild gulsott som kommer til syne ved andre sykdommer, faste etc.
- Svikt i konjugeringsenzymet, isolert forhøyet bilirubin uten andre tegn på leversykdom eller hemolyse
- Gulsott under svangerskapet
- Opptrer som regel i siste tredjedel av svangerskapet
- Gir uttalt kløe, normaliseres noen uker etter fødsel
- Risiko for tilbakefall ved bruk av p-piller
Når bør du søke lege?
- Gulsott kan være tegn på alvorlig sykdom, og du bør ta snarlig kontakt med lege
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille:
- Er du sikker på at du har gulsott?
- Ja !
- Nei
- Hvor lenge har du hatt gulsott?
- Noen dager
- Ca. en uke
- Flere uker
- Ca. en måned
- Flere måneder
- Lengre enn et halvt år
- Ledsagende symptomer?
- Merket fargeendring på urinen
- Merket fargeendring på avføringen
- Magesmerter
- Kolikksmerter
- Jevnt verkende smerter
- Feber
- Syk de siste dagene/uken før jeg fikk gulsott
- Matlysten er litt nedsatt
- Matlysten er betydelig nedsatt
- Ufrivillig vekttap på mer enn 3 kg i løpet av den siste måneden
- Diaré
- Kløe
- Mulige årsaker?
- Bivirkning av medisin
- Kjent leversykdom
- Påvist gallestein
- Vært utsatt for leverskadelige stoffer nylig
- Kan du være smittet med hepatitt?
- Er du narkoman?
- Har du vært på utenlandsreise i den senere tid?
- Kan du ha vært utsatt for matbåren smitte?
- Har du vært i kontakt med personer som har vært "gule"?
- Seksuelle kontakter?
- Har du nylig mottatt blodoverføring?
- Nei, ingen av ovenstående
- Er du gravid?
- Ja
- Nei
Legeundersøkelsen
- Legen vil foreta en grundig kroppsundersøkelse med særlig vekt på magen - er leveren forstørret?
- Er det tegn til hudforandringer?
Andre undersøkelser
- Blodprøver er viktige og kan langt på vei bidra til å stille en ganske sikker diagnose
- Andre aktuelle undersøkelser kan være ultralyd, CT, ERCP, MR, vevsprøver av leveren - som regel er dette utredning som gjøres i sykehus
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Ved mistanke om alvorlig sykdom vil du bli innlagt sykehus
- Ved uklar diagnose vil du bli innlagt sykehus for videre utredning