Gulsott, veiviser

Hva er gulsott?

• Gulsott, ikterus, er gulfarging av hud, "hviten" på øynene og slimhinner grunnet økt ansamling av gallepigment i kroppen

Om leveren

• I kroppen foregår en kontinuerlig oppbygging og nedbryting av røde blodlegemer. Gamle røde blodceller som inneholder det oksygenbærende proteinet hemoglobin, brytes ned i milten og delvis i leveren. Hemoglobin omdannes til gallefargestoff (bilirubin) som filtreres ut fra blodet i leveren og skilles ut i tarmen via gallen. I tarmen brytes bilirubin videre ned til pigmentstoffer som gir avføringen dens brune farge
• Gulsott kan oppstå på tre prinsipielt forskjellige måter:
  • Svært rask nedbrytning av røde blodlegemer kan øke mengden gallefargestoff i blodet til et nivå der leveren ikke klarer å ta unna gallefargestoffet fort nok. Den økte mengden gallefargestoff i blodet forårsaker gulsott (årsaken er prehepatisk, dvs. før bilirubinet kommer til leveren)
  • Leversykdom minsker leverens evne til å bryte ned gallefargestoff, og det hoper seg opp med gallefargestoff, som i sin tur gir gulsott (årsaken er hepatisk, dvs. sitter i leveren)
  • Blokkering av gallegangen, f.eks. av gallestein eller en kreftsvulst, vil også medføre opphopning av bilirubin i blodet og dermed gulsott (årsaken er posthepatisk, dvs. befinner seg etter leveren)

Vurdering av gulsott

• Forklaringen kan være
  • Før blodet når leveren (prehepatisk) i form av økt nedbrytning av røde blodlegemer (hemolyse)
  • I leveren (hepatisk) som følge av skadete leverceller
  • Etter leveren (posthepatisk) på grunn av blokkering av galleveiene
• Man tenker
  • Smittsom gulsott (akutt hepatitt) blant yngre mennesker
  • Alkoholisk leverskade blant dem mellom 30 og 60 år
  • Gallesten i alle aldersgrupper
  • Kreftsykdom hos de eldste

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

• Gallestein
  • Forekommer både hos yngre, middelaldrende og eldre; kvinner tre ganger så hyppig som menn
  • Gir episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense kolikksmerter av minutters varighet, som regel lokalisert under h. ribbensbue, eventuelt med utstråling bak i ryggen eller til høyre skulder
  • Stein som kiler seg fast i gallegangen, vil gi gulsott
  • Lite eller ingen plager utenom anfall
• Smittsom gulsott, hepatitt
  • Akutt betennelse i leveren som kan skyldes hepatitt A, hepatitt B, hepatitt C, hepatitt D eller hepatitt E
  • Hepatitt A er den vanligste årsaken, smitter gjennom det du spiser og kan opptre som epidemi
  • Hepatitt B gir sjeldnere gulsott, smitter via kroppsvæsker og blod (sex og narkomani)
  • Hepatitt C er blitt en hyppigere årsak til gulsott som følge av narkotikamisbruk og overføres via blod
  • Før gulsotten oppstår, har den syke som regel følt seg slapp, hatt hodepine, nedsatt matlyst, kvalme, vekttap, feber, lett ubehag i øvre del av magen, diaré
• Kronisk leversykdom
  • Oppstår på grunn av kjent leversykdom som kronisk hepatitt, primær biliær cirrhose, primær skleroserende kolangitt eller leverskade ved alkoholmisbruk
  • Typiske symptomer og tegn er nedsatt matlyst, økt væske i bukhulen (ascites), hudforandringer
• Økt nedbrytning av røde blodlegemer, hemolytisk sykdom
  • Kan skyldes en rekke underliggende sykdommer som sigdcelleanemi og thalassemi
  • Kan også være en del av sykdomsbildet ved autoimmune sykdommer, reaksjon på medikamenter
• Kreftsvulst
  • Som stenger av gallegangen, skyldes vanligvis kreft i bukspyttkjertelen, leverkreft, gallegangskreft eller spredning fra svulst annet sted
  • Opptrer oftest hos eldre mennesker
  • Gir gulsott, slapphet, nedsatt matlyst, vekttap, kløe
• Akutt bukspyttkjertelbetennelse, pankreatitt
  • Oppstår helst hos person som misbruker alkohol eller som har gallestein
  • Tilstanden gir smerter midt i magen, de stråler bak i ryggen eventuelt opp i venstre skulder, det lindrer ofte å sitte foroverbøyd

Sjeldnere årsaker

• Leverskade som skyldes legemiddel eller giftstoffer
  • Bruk av leverskadelige medikamenter - f.eks. paracetamol, sulfonamider, psykofarmaka
  • Yrkesmessig eksponering for løsemidler
• Økt nedbryting av røde blodceller, hemolytiske anemier
  • Anemi oppstår når hemolysen overstiger beinmargens evne til produksjonsøkning
  • Uvanlig blant innfødte nordmenn, men relativt vanlig i en del innvandrergrupper
• Gilberts syndrom
  • Arvelig, ufarlig tilstand som ofte debuterer i tenårene
  • Kan gi en mild gulsott som kommer til syne ved andre sykdommer, faste etc.
  • Svikt i konjugeringsenzymet, isolert forhøyet bilirubin uten andre tegn på leversykdom eller hemolyse
• Gulsott under svangerskapet
  • Opptrer som regel i siste tredjedel av svangerskapet
  • Gir uttalt kløe, normaliseres noen uker etter fødsel
  • Risiko for tilbakefall ved bruk av p-piller

Når bør du søke lege?

• Gulsott kan være tegn på alvorlig sykdom, og du bør ta snarlig kontakt med lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Er du sikker på at du har gulsott?
  • Ja !
  • Nei
• Hvor lenge har du hatt gulsott?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Ledsagende symptomer?
  1. Merket fargeendring på urinen
  2. Merket fargeendring på avføringen
  3. Magesmerter
  4. Kolikksmerter
  5. Jevnt verkende smerter
  6. Feber
  7. Syk de siste dagene/uken før jeg fikk gulsott
  8. Matlysten er litt nedsatt
  9. Matlysten er betydelig nedsatt
  10. Ufrivillig vekttap på mer enn 3 kg i løpet av den siste måneden
  11. Diaré
  12. Kløe
• Mulige årsaker?
  1. Bivirkning av medisin
  2. Kjent leversykdom
  3. Påvist gallestein
  4. Vært utsatt for leverskadelige stoffer nylig
• Kan du være smittet med hepatitt?
  1. Er du narkoman?
  2. Har du vært på utenlandsreise i den senere tid?
  3. Kan du ha vært utsatt for matbåren smitte?
  4. Har du vært i kontakt med personer som har vært "gule"?
  5. Seksuelle kontakter?
  6. Har du nylig mottatt blodoverføring?
  7. Nei, ingen av ovenstående
• Er du gravid?
  • Ja
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Legen vil foreta en grundig kroppsundersøkelse med særlig vekt på magen - er leveren forstørret?
• Er det tegn til hudforandringer?

Andre undersøkelser

• Blodprøver er viktige og kan langt på vei bidra til å stille en ganske sikker diagnose
• Andre aktuelle undersøkelser kan være ultralyd, CT, ERCP, MR, vevsprøver av leveren - som regel er dette utredning som gjøres i sykehus

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved mistanke om alvorlig sykdom vil du bli innlagt sykehus
• Ved uklar diagnose vil du bli innlagt sykehus for videre utredning