Informasjon, veiviser

Gulsott, veiviser

Gulsott er gulfarging av hud, slimhinner og øyne. Dette kan være tegn på alvorlig sykdom, og du bør ta snarlig kontakt med lege

Temaside om Korona

Hva er gulsott?

  • Gulsott, ikterus, er gulfarging av hud, "hviten" på øynene og slimhinner grunnet økt ansamling av gallepigment i kroppen

Om leveren

  • I kroppen foregår en kontinuerlig oppbygging og nedbryting av røde blodlegemer. Gamle røde blodceller som inneholder det oksygenbærende proteinet hemoglobin, brytes ned i milten og delvis i leveren. Hemoglobin omdannes til gallefargestoff (bilirubin) som filtreres ut fra blodet i leveren og skilles ut i tarmen via gallen. I tarmen brytes bilirubin videre ned til pigmentstoffer som gir avføringen dens brune farge
  • Gulsott kan oppstå på tre prinsipielt forskjellige måter:
    • Svært rask nedbrytning av røde blodlegemer kan øke mengden gallefargestoff i blodet til et nivå der leveren ikke klarer å ta unna gallefargestoffet fort nok. Den økte mengden gallefargestoff i blodet forårsaker gulsott (årsaken er prehepatisk, dvs. før bilirubinet kommer til leveren)
    • Leversykdom minsker leverens evne til å bryte ned gallefargestoff, og det hoper seg opp med gallefargestoff, som i sin tur gir gulsott (årsaken er hepatisk, dvs. sitter i leveren)
    • Blokkering av gallegangen, f.eks. av gallestein eller en kreftsvulst, vil også medføre opphopning av bilirubin i blodet og dermed gulsott (årsaken er posthepatisk, dvs. befinner seg etter leveren)

 

7961-2-id410-lever-og-galdeblere.jpg
7931-2-id398-galdeblere-og-bugspytkritel.jpg

Vurdering av gulsott

  • Forklaringen kan være
    • Før blodet når leveren (prehepatisk) i form av økt nedbrytning av røde blodlegemer (hemolyse)
    • I leveren (hepatisk) som følge av skadete leverceller
    • Etter leveren (posthepatisk) på grunn av blokkering av galleveiene
  • Man tenker
    • Smittsom gulsott (akutt hepatitt) blant yngre mennesker
    • Alkoholisk leverskade blant dem mellom 30 og 60 år
    • Gallesten i alle aldersgrupper
    • Kreftsykdom hos de eldste

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Gallestein
    • Forekommer både hos yngre, middelaldrende og eldre; kvinner tre ganger så hyppig som menn
    • Gir episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense kolikksmerter av minutters varighet, som regel lokalisert under h. ribbensbue, eventuelt med utstråling bak i ryggen eller til høyre skulder
    • Stein som kiler seg fast i gallegangen, vil gi gulsott
    • Lite eller ingen plager utenom anfall
  • Smittsom gulsott, hepatitt
    • Akutt betennelse i leveren som kan skyldes hepatitt A, hepatitt B, hepatitt C, hepatitt D eller hepatitt E
    • Hepatitt A er den vanligste årsaken, smitter gjennom det du spiser og kan opptre som epidemi
    • Hepatitt B gir sjeldnere gulsott, smitter via kroppsvæsker og blod (sex og narkomani)
    • Hepatitt C er blitt en hyppigere årsak til gulsott som følge av narkotikamisbruk og overføres via blod
    • Før gulsotten oppstår, har den syke som regel følt seg slapp, hatt hodepine, nedsatt matlyst, kvalme, vekttap, feber, lett ubehag i øvre del av magen, diaré
  • Kronisk leversykdom
  • Økt nedbrytning av røde blodlegemer, hemolytisk sykdom
    • Kan skyldes en rekke underliggende sykdommer som sigdcelleanemi og thalassemi
    • Kan også være en del av sykdomsbildet ved autoimmune sykdommer, reaksjon på medikamenter
  • Kreftsvulst
  • Akutt bukspyttkjertelbetennelse, pankreatitt
    • Oppstår helst hos person som misbruker alkohol eller som har gallestein
    • Tilstanden gir smerter midt i magen, de stråler bak i ryggen eventuelt opp i venstre skulder, det lindrer ofte å sitte foroverbøyd

Sjeldnere årsaker

  • Leverskade som skyldes legemiddel eller giftstoffer
    • Bruk av leverskadelige medikamenter - f.eks. paracetamol, sulfonamider, psykofarmaka
    • Yrkesmessig eksponering for løsemidler
  • Økt nedbryting av røde blodceller, hemolytiske anemier
    • Anemi oppstår når hemolysen overstiger beinmargens evne til produksjonsøkning
    • Uvanlig blant innfødte nordmenn, men relativt vanlig i en del innvandrergrupper
  • Gilberts syndrom
    • Arvelig, ufarlig tilstand som ofte debuterer i tenårene
    • Kan gi en mild gulsott som kommer til syne ved andre sykdommer, faste etc.
    • Svikt i konjugeringsenzymet, isolert forhøyet bilirubin uten andre tegn på leversykdom eller hemolyse
  • Gulsott under svangerskapet
    • Opptrer som regel i siste tredjedel av svangerskapet
    • Gir uttalt kløe, normaliseres noen uker etter fødsel
    • Risiko for tilbakefall ved bruk av p-piller

Når bør du søke lege?

  • Gulsott kan være tegn på alvorlig sykdom, og du bør ta snarlig kontakt med lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Er du sikker på at du har gulsott?
    • Ja !
    • Nei
  • Hvor lenge har du hatt gulsott?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Ledsagende symptomer?
    1. Merket fargeendring på urinen
    2. Merket fargeendring på avføringen
    3. Magesmerter
    4. Kolikksmerter
    5. Jevnt verkende smerter
    6. Feber
    7. Syk de siste dagene/uken før jeg fikk gulsott
    8. Matlysten er litt nedsatt
    9. Matlysten er betydelig nedsatt
    10. Ufrivillig vekttap på mer enn 3 kg i løpet av den siste måneden
    11. Diaré
    12. Kløe
  • Mulige årsaker?
    1. Bivirkning av medisin
    2. Kjent leversykdom
    3. Påvist gallestein
    4. Vært utsatt for leverskadelige stoffer nylig
  • Kan du være smittet med hepatitt?
    1. Er du narkoman?
    2. Har du vært på utenlandsreise i den senere tid?
    3. Kan du ha vært utsatt for matbåren smitte?
    4. Har du vært i kontakt med personer som har vært "gule"?
    5. Seksuelle kontakter?
    6. Har du nylig mottatt blodoverføring?
    7. Nei, ingen av ovenstående
  • Er du gravid?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en grundig kroppsundersøkelse med særlig vekt på magen - er leveren forstørret?
  • Er det tegn til hudforandringer?

Andre undersøkelser

  • Blodprøver er viktige og kan langt på vei bidra til å stille en ganske sikker diagnose
  • Andre aktuelle undersøkelser kan være ultralyd, CT, ERCP, MR, vevsprøver av leveren - som regel er dette utredning som gjøres i sykehus

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved mistanke om alvorlig sykdom vil du bli innlagt sykehus
  • Ved uklar diagnose vil du bli innlagt sykehus for videre utredning