Informasjon, veiviser

Gulsott, veiviser

Gulsott er gulfarging av hud, slimhinner og øyne. Dette kan være tegn på alvorlig sykdom, og du bør ta snarlig kontakt med lege

Hva er gulsott?

  • Gulsott, ikterus, er gulfarging av hud, "hviten" på øynene og slimhinner grunnet økt ansamling av gallepigment i kroppen

Om leveren

  • I kroppen foregår en kontinuerlig oppbygging og nedbryting av røde blodlegemer. Gamle røde blodceller som inneholder det oksygenbærende proteinet hemoglobin, brytes ned i milten og delvis i leveren. Hemoglobin omdannes til gallefargestoff (bilirubin) som filtreres ut fra blodet i leveren og skilles ut i tarmen via gallen. I tarmen brytes bilirubin videre ned til pigmentstoffer som gir avføringen dens brune farge
  • Gulsott kan oppstå på tre prinsipielt forskjellige måter:
    • Svært rask nedbrytning av røde blodlegemer kan øke mengden gallefargestoff i blodet til et nivå der leveren ikke klarer å ta unna gallefargestoffet fort nok. Den økte mengden gallefargestoff i blodet forårsaker gulsott (årsaken er prehepatisk, dvs. før bilirubinet kommer til leveren)
    • Leversykdom minsker leverens evne til å bryte ned gallefargestoff, og det hoper seg opp med gallefargestoff, som i sin tur gir gulsott (årsaken er hepatisk, dvs. sitter i leveren)
    • Blokkering av gallegangen, f.eks. av gallestein eller en kreftsvulst, vil også medføre opphopning av bilirubin i blodet og dermed gulsott (årsaken er posthepatisk, dvs. befinner seg etter leveren)

 

7961-2-id410-lever-og-galdeblere.jpg
7931-2-id398-galdeblere-og-bugspytkritel.jpg

Vurdering av gulsott

  • Forklaringen kan være
    • Før blodet når leveren (prehepatisk) i form av økt nedbrytning av røde blodlegemer (hemolyse)
    • I leveren (hepatisk) som følge av skadete leverceller
    • Etter leveren (posthepatisk) på grunn av blokkering av galleveiene
  • Man tenker
    • Smittsom gulsott (akutt hepatitt) blant yngre mennesker
    • Alkoholisk leverskade blant dem mellom 30 og 60 år
    • Gallesten i alle aldersgrupper
    • Kreftsykdom hos de eldste

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Gallestein
    • Forekommer både hos yngre, middelaldrende og eldre; kvinner tre ganger så hyppig som menn
    • Gir episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense kolikksmerter av minutters varighet, som regel lokalisert under h. ribbensbue, eventuelt med utstråling bak i ryggen eller til høyre skulder
    • Stein som kiler seg fast i gallegangen, vil gi gulsott
    • Lite eller ingen plager utenom anfall
  • Smittsom gulsott, hepatitt
    • Akutt betennelse i leveren som kan skyldes hepatitt A, hepatitt B, hepatitt C, hepatitt D eller hepatitt E
    • Hepatitt A er den vanligste årsaken, smitter gjennom det du spiser og kan opptre som epidemi
    • Hepatitt B gir sjeldnere gulsott, smitter via kroppsvæsker og blod (sex og narkomani)
    • Hepatitt C er blitt en hyppigere årsak til gulsott som følge av narkotikamisbruk og overføres via blod
    • Før gulsotten oppstår, har den syke som regel følt seg slapp, hatt hodepine, nedsatt matlyst, kvalme, vekttap, feber, lett ubehag i øvre del av magen, diaré
  • Kronisk leversykdom
  • Økt nedbrytning av røde blodlegemer, hemolytisk sykdom
    • Kan skyldes en rekke underliggende sykdommer som sigdcelleanemi og thalassemi
    • Kan også være en del av sykdomsbildet ved autoimmune sykdommer, reaksjon på medikamenter
  • Kreftsvulst
  • Akutt bukspyttkjertelbetennelse, pankreatitt
    • Oppstår helst hos person som misbruker alkohol eller som har gallestein
    • Tilstanden gir smerter midt i magen, de stråler bak i ryggen eventuelt opp i venstre skulder, det lindrer ofte å sitte foroverbøyd

Sjeldnere årsaker

  • Leverskade som skyldes legemiddel eller giftstoffer
    • Bruk av leverskadelige medikamenter - f.eks. paracetamol, sulfonamider, psykofarmaka
    • Yrkesmessig eksponering for løsemidler
  • Økt nedbryting av røde blodceller, hemolytiske anemier
    • Anemi oppstår når hemolysen overstiger beinmargens evne til produksjonsøkning
    • Uvanlig blant innfødte nordmenn, men relativt vanlig i en del innvandrergrupper
  • Gilberts syndrom
    • Arvelig, ufarlig tilstand som ofte debuterer i tenårene
    • Kan gi en mild gulsott som kommer til syne ved andre sykdommer, faste etc.
    • Svikt i konjugeringsenzymet, isolert forhøyet bilirubin uten andre tegn på leversykdom eller hemolyse
  • Gulsott under svangerskapet
    • Opptrer som regel i siste tredjedel av svangerskapet
    • Gir uttalt kløe, normaliseres noen uker etter fødsel
    • Risiko for tilbakefall ved bruk av p-piller

Når bør du søke lege?

  • Gulsott kan være tegn på alvorlig sykdom, og du bør ta snarlig kontakt med lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Er du sikker på at du har gulsott?
    • Ja !
    • Nei
  • Hvor lenge har du hatt gulsott?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Ledsagende symptomer?
    1. Merket fargeendring på urinen
    2. Merket fargeendring på avføringen
    3. Magesmerter
    4. Kolikksmerter
    5. Jevnt verkende smerter
    6. Feber
    7. Syk de siste dagene/uken før jeg fikk gulsott
    8. Matlysten er litt nedsatt
    9. Matlysten er betydelig nedsatt
    10. Ufrivillig vekttap på mer enn 3 kg i løpet av den siste måneden
    11. Diaré
    12. Kløe
  • Mulige årsaker?
    1. Bivirkning av medisin
    2. Kjent leversykdom
    3. Påvist gallestein
    4. Vært utsatt for leverskadelige stoffer nylig
  • Kan du være smittet med hepatitt?
    1. Er du narkoman?
    2. Har du vært på utenlandsreise i den senere tid?
    3. Kan du ha vært utsatt for matbåren smitte?
    4. Har du vært i kontakt med personer som har vært "gule"?
    5. Seksuelle kontakter?
    6. Har du nylig mottatt blodoverføring?
    7. Nei, ingen av ovenstående
  • Er du gravid?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en grundig kroppsundersøkelse med særlig vekt på magen - er leveren forstørret?
  • Er det tegn til hudforandringer?

Andre undersøkelser

  • Blodprøver er viktige og kan langt på vei bidra til å stille en ganske sikker diagnose
  • Andre aktuelle undersøkelser kan være ultralyd, CT, ERCP, MR, vevsprøver av leveren - som regel er dette utredning som gjøres i sykehus

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved mistanke om alvorlig sykdom vil du bli innlagt sykehus
  • Ved uklar diagnose vil du bli innlagt sykehus for videre utredning