Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Magesmerter, akutte, veiviser: Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Som vanligvis ikke krever behandling

  • Akutt magetarminfeksjon
    • Tilstanden starter gjerne med kvalme, oppkast og eventuelt milde magesmerter, går deretter over i diaré
    • Er den vanligste årsak til akutte diaréer, særlig blant barn. Den kan opptre som epidemier, ofte om vinteren
    • Avføringene er uten blod, slim eller puss. Det er vanligvis ikke feber
  • Irritabel tarm
    • En tilstand som oftest starter i ungdomsår eller ung voksen alder. Årsaken er ukjent, men kan ha sammenheng med økt følsomhet i tarmen, kosthold, tarmflora, eller også stress og belastninger
    • Gir tilbakevendende plager i form av vekslende avføringsmønster, knipsmerter i nedre del av magen, luftplager. Typisk oppnås lindring av plagene ved avgang av luft eller avføring
  • Betente lymfeknuter i bukhulen (mesenteriell lymfadenitt)
    • Forekommer hos barn og yngre voksne. Skyldes betente, svulne og ømme lymfeknuter i bukhulen
    • Symptomene minner om blindtarmbetennelse. Ofte foreligger en samtidig øvre luftveisinfeksjon
    • I noen tilfeller stilles ikke diagnosen før under operasjon
Annonse

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Urinveisinfeksjon
    • Ukomplisert urinveisinfeksjoner er hyppig blant kvinner og gravide, sjeldnere blant menn. Noen ganger utvikler tilstanden seg til en komplisert infeksjon
    • Typiske symptomer er trykk over blæren, svie ved vannlating og hyppig vannlating
  • Spontanabort
    • Som regel 6-12 ukers graviditet
    • Starter gjerne som sterke menssmerter (truende abort), etter hvert blir det blødning, ofte rikelig blødning med blodlevrer
  • Sprukket cyste på eggstokk
    • Små cyster på eggstokkene kan sprekke
    • Det kan gi akutt, men ofte moderat smerte. Smertene går etter hvert over av seg selv
  • Blindtarmbetennelse (appendisitt)
    • Forekommer oftest i alderen 10-30 år
    • Sykehistorie som kan vare i inntil 48 timer. Diffus smerte starter gjerne høyt oppe i magen og flytter seg til nedre høyre side av magen. Det kan være lett til moderat feber. Bevegelser og fysisk aktivitet fremprovoserer smerter
  • Gallestein (kolelithiasis)
    • Forekommer både hos yngre, middelaldrende og eldre; kvinner tre ganger så hyppig som menn
    • Episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense kolikksmerter av minutters varighet, som regel lokalisert under høyre ribbensbue, eventuelt med utstråling bak i ryggen eller til høyre skulder
    • Lite eller ingen plager utenom anfall
    • Tilstanden kan kompliseres med infeksjon i galleblæren, kolecystitt
  • Nyrestein (nefrolitiasis)
    • Hyppigst i aldersgruppen 30-50 år, 80 prosent er menn
    • Intense, takvise smerter, kan stråle til rygg/ lyske/ pung/ kjønnslepper, ofte hyppig vannlating, bevegelsestrang
    • Smertene kan komme fort og forsvinne fort hvis steinen flytter på seg
  • Betennelse i utposninger på tykktarmen (divertikulitt)
    • Eldre mennesker, ofte med kjent divertikulose (utposninger på tykktarmen), mange har i yngre år vært plaget med irritabel tarm eller forstoppelse
    • Divertikulose gir vanligvis ikke symptomer, men det kan være avføringsendringer og luftplager
    • Ved betennelse i utposningene (divertikulitt) foreligger ofte smerter nedad til venstre i magen + feber
  • Forstoppelse
    • Oftest hos kvinner og eldre
    • Er gjerne en kronisk tilstand, men den kan noen ganger også gi akutte magesmerter
  • Magesår (ulcus pepticum)
    • Oppstår oftest hos personer over 45 år, personer som gjerne har hatt magesår eller tilbakevendende smerter og ubehag i øvre del av magen tidligere
    • Typiske symptomer er perioder med ubehag i øvre del av magen, spiselindring, lindring av syrenøytraliserende, nattlige smerter, ofte røyker
    • Komplikasjonene blødende magesår og hull på magesekken (perforasjon) oppstår helst hos eldre personer som har brukt salisylater eller NSAIDs
  • Inneklemt brokk (inkarserert hernie)
    • Oppstår vanligvis hos en yngre person, oftest hos barn, med kjent brokk
    • Det foreligger en øm hevelse/brokk i lysken som ikke lar seg dytte inn
  • Tarmslyng (volvulus)
    • Oppstår helst hos personer som tidligere er operert i magen eller som har hatt betennelser i magen
    • Er karakterisert ved takvise smerter, brekninger, magen eser opp over 2-3 dager
  • Svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet)
    • Kan oppstå ved en graviditet som har vart 6-8 uker. Oftest hos kvinner som har hatt tidligere underlivsbetennelser, svangerskap utenfor livmoren eller som er blitt operert i underlivet
    • Typiske symptomer er smerter, uteblitt menstruasjon og sparsom blødning via skjeden. Smerten kan brått forverres
  • Eggstokkbetennelse (salpingitt)
    • Opptrer hyppigst blant seksuelt aktive yngre kvinner
    • Ofte snikende debut, verkende smerter eller ømhet nederst i magen, økt utflod, blødningsforstyrrelser, feber
Annonse

Sjeldne årsaker som krever snarlig behandling

  • Akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
    • Oppstår vanligvis hos personer som misbruker alkohol eller som har gallestein
    • Gir som regel smerter midt i magen, de kan stråle bak i ryggen og eventuelt opp i venstre skulder. Det kan lindre å sitte foroverbøyd
  • Utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme)
    • Forekommer hos eldre mennesker med kjent åreforkalkning (aterosklerose)
    • Tilstanden gir brått innsettende sterke smerter som stråler til ryggen
  • Blodpropp i blodåre i buken (mesenterial trombose)
    • Forekommer hos eldre mennesker
    • Typisk er plutselig oppstått intens smerte i magen. Kan hos noen gi blødning via tarmen
  • Vrengning av tarmen hos spedbarn (tarminvaginasjon)
    • Kan oppstå hos spedbarn
    • Intense skriketokter som kommer i bølger, mer vedvarende og intenst enn vanlig spedbarnskolikk. Barnet er påfallende ømt i magen
  • Hjerteinfarkt
    • Oppstår oftest hos middelaldrende eller eldre pasient
    • Smerter bak brystbeinet som varer lengre enn 30 min og som ikke lindres av nitroglyserin. Ofte ledsaget av kvalme. Tilstanden kan i noen tilfelle gi magesmerter

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Magesmerter, akutte . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Bjerkeset T, Havik S, Moen Aune K-E, Rosseland A. Akutte buksmerter som årsak til innleggelse. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1602-4. PubMed
  2. Cartwright SL, Knudson MP. Evaluation of acute abdominal pain in adults. Am Fam Physician 2008; 77: 971-8. PubMed
  3. Cervellin G, Mora R, Ticinesi A, et al. Epidemiology and outcomes of acute abdominal pain in a large urban emergency department: retrospective analysis of 5,340 cases. Ann Transl Med. 2016 Oct;4(19):362. PubMed
  4. Leath CA, Phippen NT. Assessment of acute abdomen. BMJ Best Practice, last updated 14 Dec 2022. bestpractice.bmj.com
  5. Chen EH, Mills AM. Abdominal pain in special populations. Emerg Med Clin North Am. 2011;29(2):449-x. PMID: 21515187 PubMed
  6. Scott AJ, Mason SE, Arunakirinathan M, et al. Risk stratification by the Appendicitis Inflammatory Response score to guide decision-making in patients with suspected appendicitis. Br J Surg. 2015 Apr;102(5):563-72. PubMed
  7. Babu K. A study on efficacy of Alvarado scoring in early diagnosis of acute appendicitis. J Evid Based Med. 2016;3(20):848-56. PubMed
  8. Al-Gaithy ZK. Clinical value of total white blood cells and neutrophil counts in patients with suspected appendicitis: retrospective study. World J Emerg Surg. 2012 Oct 2;7(1):32. PMID: 23031349 PubMed
  9. Rompianesi G, Hann A, Komolafe O, Pereira SP, Davidson BR, Gurusamy KS. Serum amylase and lipase and urinary trypsinogen and amylase for diagnosis of acute pancreatitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 4. Art. No.: CD012010. DOI: 10.1002/14651858.CD012010.pub2. DOI
  10. Tenner S, Baillie J, DeWitt J, et al. American College of Gastroenterology guideline: management of acute pancreatitis. Am J Gastroenterol. 2013 Sep;108(9):1400-16. PubMed
  11. Lindelius A, Törngren S, Pettersson H, et al. Role of surgeon-performed ultrasound on further management of patients with acute abdominal pain: a randomised controlled clinical trial. Emerg Med J 2009;26:561-566. PubMed
  12. Cartwright SL, Knudson MP. Diagnostic imaging of acute abdominal pain in adults. Am Fam Physician. 2015 Apr 1;91(7):452-459.
  13. Lameris W, Van Randen A, van Es HW, et al, for the OPTIMA study group. Imaging strategies for detection of urgent conditions in patients with acute abdominal pain: diagnostic accuracy study. BMJ 2009; 339: b2431. BMJ (DOI)
  14. Lie G, Eleti S, Chan D, Roshen M, Cross S, Qureshi M. Imaging the acute abdomen in pregnancy: a radiological decision-making tool and the role of MRI. Clin Radiol. 2022;77(9):639-649. PubMed
  15. Rud B, Vejborg TS, Rappeport ED, et al. Computed tomography for diagnosis of acute appendicitis in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2019 Nov 19;(11):CD009977. The Cochrane Library
  16. Krajewski S, Brown J, Phang PT, et al. Impact of computed tomography of the abdomen on clinical outcomes in patients with acute right lower quadrant pain: a meta-analysis. Can J Surg 2011;54:43-53. PubMed
  17. Manterola C, Vial M, Moraga J, Astudillo P. Analgesia in patients with acute abdominal pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 1. Art. No.: CD005660. DOI: 10.1002/14651858.CD005660.pub3. DOI
  18. Gaitán HG, Reveiz L, Farquhar C, Elias VM. Laparoscopy for the management of acute lower abdominal pain in women of childbearing age. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 5. Art. No.: CD007683. DOI: 10.1002/14651858.CD007683.pub3. DOI
Annonse
Annonse