Perspektiv

Det som kanskje er det viktigste å huske på, er at de aller fleste har nok med sitt. Vi er der for å gjøre en jobb og er mest opptatt av å utføre oppgaven. Vi bryr oss lite om hva alle andre gjør. Og hvis vi setter ting i perspektiv så ser vi at til og med den mest vante treningsentusiasten har innarbeidede rutiner for å skape trygge rammer for seg selv i en relativt sårbar situasjon.

Ta for eksempel han med det store head-settet og det alvorlige blikket. Sjansen er stor for at han lager en «boble» med musikk han liker og lite øyekontakt for å takle situasjonen på sin måte. «Langdistanseløperen» velger ofte tredemølla helt ytterst for å holde seg i sin egen verden og ikke ha så mye kontakt med folk rundt seg. Nok et eksempel er «flokkdyrene» tenåringer. Fjellvettregelen «gå ikke alene» gjelder ganske hardt for denne gruppen. Sjelden du ser færre enn tre tenåringer på samme apparatet på treningssenteret. Dette er deres måte å takle en utrygg situasjon på.

Utfordre deg selv til å prøve i en måneds tid, så vil du fort se at du ønsker å fortsette. Et treningssenter er for alle, og man trenger ikke å være godt trent for å begynne på et senter. Vil du gå glipp av fordelene med trening bare fordi du ikke føler deg helt komfortabel i starten? Finn din «boble» og gi litt F!

Kristian Bjøru har utdannelse fra California Lutheran University (CLU) innen Exercise Science & Sports Medicine, fordypning innen Human Performance. Han har i tillegg over 8000 gjennomførte PT-timer som PT-Pro. Kristian jobber også på salgsavdelingen til NHI. Innholdet i denne artikkelen er skrevet uavhengig av eksterne kommersielle interesser.