Kan økt treningsmengde beskytte mot skader?: Bedre fysikk - færre skader

Selv om skadeforebyggende modeller kan ha en tilstrekkelig forutsigbar nøyaktighet til å rettferdiggjøre systematisk bruk i et elite idrettsprogram, eksisterer det en fin balanse mellom trening, nedtrening, og overtrening. Treningsprogram må derfor være fysiologisk og psykologisk passende for å tillate spillere å håndtere kravene til konkurranse. Med dette kan man argumentere for at det gjennom trening før sesongen kan brukes høye treningsmengder til å avgjøre hvilke spillere som er mest utsatt for skader under fysisk stressende situasjoner, og hvilke som ikke er det.

I oppsummeringen skriver forfatteren at fysisk hard og passende trening kan beskytte mot skader. Det er ingen tvil om at store treninsmengder er forbundet med bedre utviklet fysikk, og dermed god utøvelse. En av kostnadene ved høye treningsmengder blir ofte ansett å være bløtvevsskader, belastningsskader. En måte å håndtere denne risikoen på er ved å redusere treningsmengden, men lave treningsmengder er også forbundet med høyere skaderisiko. Så snart spillere kommer inn i en rehabiliteringsprosess, er det en utfordring å eksponere dem for passende treningsmengder som kan øke de fysiske kvalitetene som har en skadebeskyttende effekt, og samtidig forebygge en topp i treningsmengde når en spiller returnerer til full trening. Resultatet av dette er at mange lag har utøvere som brytes ned gjentatte ganger (potensielt med ulike skader) fordi hans eller hennes treningsmengde ikke er høy nok til å tilpasses kravene i idretten. Dataene i denne studien antyder at høye treningsmengder kan føre til bedre fysisk form, som i sin tid beskytter mot skader, noe som fører til bedre fysiske prestasjoner og motstandsdyktighet i konkurranser, og at en større del av laget er skadefrie og kan spille.

Les også: Trening som forebygger idrettsskader