Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kan økt treningsmengde beskytte mot skader?

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

Gabbett TJ. The training—injury prevention paradox: should athletes be training smarter and harder?. Br J Sports Med 2016; 50: 273-280. 

Det har forfatteren av en gjennomgang av studier, som ble forhåndspublisert på nett i British Journal of Sports Medicine i mars 2016

I innledningen skriver forfatterne at det er et dogme at høyere treningsbelastning forårsaker høyere andel skader. Men det finnes også forskning som viser at trening har en beskyttende effekt mot skader. Kronisk høye treningsmengder har vist seg å redusere risikoen for skade. Ved en rekke idretter er velutviklede fysiske kvaliteter forbundet med redusert risiko for skader. For å utvikle en slik fysikk må man trene hardt. Det finnes også studier som viser at undertrening kan øke risikoen for skader. Disse resultatene fremhever at redusert treningsmengde ikke nødvendigvis er den beste måten å beskytte mot skader.

Se våre pasientinformasjoner om idrettsskader

ishockey

Artikkelen beskriver "the Training-Injury Prevention Paradox model", et fenomen der idrettsutøvere som tilvennes store treningsmengder, har færre skader enn de som trener mindre. Dette er basert på en modell som viser at treningsskader (ikke- kontaktskader) ikke blir forårsaket av treningen i seg selv, men sannsynligvis av upassende treningsprogram. Overdreven og rask økning i treningsmengde er sannsynligvis årsaken til en stor mengde bløtvevsskader. Dersom treningsmengde er en viktig avgjørende faktor for at skader oppstår, må dette måles nøye opp til to ganger om dagen og over perioder på uker og måneder.

Treningsmengde må overvåkes

I artikkelen har forfatteren sett på mange studier, en av dem er en studie blant australske fotballspillere. Her fant forfatterne at 40 prosent av skadene var forbundet med rask økning i treningsmengde. Dersom treningsmengden var noenlunde konstant, med en økning på fem til ti prosent per uke, hadde utøverne under ti prosent risiko for skade. Dersom treningsmengden ble økt med femten prosent mer enn forrige ukes treningsmengde, økte skaderisikoen til mellom 21 og 49 prosent. Man bør derfor sørge for å begrense økningen til under ti prosent per uke.

Forfatteren skriver videre at det er feil å anse alle store treningsbelastninger som skyld i samme skaderisiko. Det er ikke sikkert at det er den økte treningsmengden i seg selv som bidrar til økt skaderisiko, men kanskje heller slik at typen trening som bidrar til økningen, kan være en viktig indikator på skader.

Lav økning

fotball

Selv om skadeforebyggende modeller kan ha en tilstrekkelig forutsigbar nøyaktighet til å rettferdiggjøre systematisk bruk i et elite idrettsprogram, eksisterer det en fin balanse mellom trening, nedtrening, og overtrening. Treningsprogram må derfor være fysiologisk og psykologisk passende for å tillate spillere å håndtere kravene til konkurranse. Med dette kan man argumentere for at det gjennom trening før sesongen kan brukes høye treningsmengder til å avgjøre hvilke spillere som er mest utsatt for skader under fysisk stressende situasjoner, og hvilke som ikke er det.

I oppsummeringen skriver forfatteren at fysisk hard og passende trening kan beskytte mot skader. Det er ingen tvil om at store treninsmengder er forbundet med bedre utviklet fysikk, og dermed god utøvelse. En av kostnadene ved høye treningsmengder blir ofte ansett å være bløtvevsskader, belastningsskader. En måte å håndtere denne risikoen på er ved å redusere treningsmengden, men lave treningsmengder er også forbundet med høyere skaderisiko. Så snart spillere kommer inn i en rehabiliteringsprosess, er det en utfordring å eksponere dem for passende treningsmengder som kan øke de fysiske kvalitetene som har en skadebeskyttende effekt, og samtidig forebygge en topp i treningsmengde når en spiller returnerer til full trening. Resultatet av dette er at mange lag har utøvere som brytes ned gjentatte ganger (potensielt med ulike skader) fordi hans eller hennes treningsmengde ikke er høy nok til å tilpasses kravene i idretten. Dataene i denne studien antyder at høye treningsmengder kan føre til bedre fysisk form, som i sin tid beskytter mot skader, noe som fører til bedre fysiske prestasjoner og motstandsdyktighet i konkurranser, og at en større del av laget er skadefrie og kan spille.

Bedre fysikk - færre skader

Forfatteren skriver i konklusjonen at problemet er ikke treningen i seg selv, men sannsynligvis den upassende treningen som blir foreskrevet etter en skade. Overdrevne og raske økninger i treningsmengde er sannsynligvis årsak til en lang rekke ikke-kontakt, bløtvevsskader. Men fysisk hard trening utvikler fysiske kvaliteter som beskytter mot skader. Overvåking av treningsmengde er den beste måten å skape en langvarig reduksjon av treningsrelaterte skader.